E DREJTA DETYRIMORE, PJESA E VEQANT -Ne pjesen e veqant te se drejtes detyrimore bejne pjes rregullat te cilat u perkasin llojeve te veqanta te kontratave me emer.Klasifikimi i ketyre kontratave eshte bere sipas efekteve te tyre,varesisht se qfare pasojash ka kontrata ne pasurin e paleve kontraktuese. Sipas kriterit te gjitha kontratat ndahen ne 5 grupe 1.kontrata per tjetersimin e sene!e,perkatesis"t te te rejta!e ne te #i$at %ejene pjes!kon.per shitjen,per kembimin per dhuraten" &.kontrata per s"'r(tea))imin e sene!e "e te te rejta!e!kon.per qiran,shfryte#imin e baneses,per qiran e lokaleve afariste,qiran e tokes bujqesore,per bujqesore,per huan,huaperdorjen", huan,huaperdorjen", *.kontrata per s"er%imet!konper vepren,per autori#imin,mbi dispo#iten mbi ndrtimin$, +.kontrata per %as"kesin pronsore "e te pnes!kon per ortakerin", -.kontrata a$eatore!kon per lojen dhe kushtin,per sigurimin dhe mbajtjen e perjetshme".
ONTRATA M/I TJETERSIMIN E SENDEVE D0E TE DREJTAVE ONTRATA M/I S0ITJENno#ioni2 3Kontrata per shitjen eshte kontart me ane te se ciles nje cubjekt qe quhet shites detyrohet te bart ndonje send ne pronesi ose t%ia der#oj ndonje te drejt pronesore subjektit qe quhet bleres,i cili detyrohet nga ana e vet te paguaj shumen ee caktuar te parave si qmim.&e vet faktin e lidhjes se kontrates se shitjes nuk fitohet e drejta e pronesis.Kontrata per shitjen paraqitet si ba#e juridike!iustus titulis" titulis" e cila eshte e domosdoshme domosdoshme per fitimin e se drejtes drejtes se pronesis edhe akti akti i dore#imit te sendit si akt real!modus aquirendi".'er sendet e lujtshme akti i dore#imit eshte%%prej dore ne dor%%,kurse per snedet e palujtshme-(%dor#imi palujtshme-(%dor#imi simbolik i dokumentit%%.arakteristikat e kontrates se s"itjes 3Kontrata pet shitjen,si kontrat mbi tjetersinin e sendeve dhe te drejtave,karakteri#ohet drejtave,karakteri#ohet me veqori te caktuara juridike.Kontarta per shitjen eshte kontrat konsensuale,qe konsiderohet e lidhur me pajtimin e lire te vullnetitte vullnetitte paleve kontraktuese,shitesi kontraktuese,shitesi dhe dhe bleresi. ontrata per s"itjen es"te kontrat jo'orma$e,sepse per plotfuqishmerin e saj nuk kerkohet forma e caktuar ne ba#e te se ciles duhet te arrihet pajtimi i vullnetit. on.per s"itjen es"te kon.me s"per%$im,ne te cilen prania e qmimit qe jepet me kembimi te nje sendi ose te nje te drejte e bene ate kontrat me tipike me shperblim. on.per s"itjen es"te kon.komtati!e,sepse palet qe ne momentin e lidhjes se kon.i din te drejtat dhe detyrat e tyre,te cilat jan te sigurta dhe te caktuara. on.per s"itjen es"te kon.e (ans"me et(rese,ne te cilen palet kontraktuese ne kete kon. Kan detyra detyra reciproke ndaj njeri tjetrit. tjetrit. 4"!i$$imi "istori i rre5$$a!e te kon.per s"itjen -Kon.per shitjen hyn ne grupin e kon.me te vjetra te se drejtes se detyrimeve. )regullat e para jrudike te kon se shitjes paraqiteen qysh ne Kodin e *amurabit,por #hvillimin me te hovshem juridik e arrijn ne te drejten romake. on.per s"itjen ne te rejten romake -Ne te drejten romake kon.per shitjen-emptio shitjen-emptio venditio,ishte kon.konsensuale,bilaterale,qe lidhej me marrveshjen e thjeshtmidis shitesit dhe dhe bleresit qe shitesi ta kaooj mallin ne posedim te papenguar te bleresit,kurse bleresit,kurse bleresi ta paguaj qmimin qmimin shitesit.+do shitblerje shitblerje mbante presitime shitesi #otohej #otohej se do ta kaloj mallin mallin ne posedim te papenguar papenguar te bleresit!mer"kurse bleresit!mer"kurse bleresi #otohej se shitesi shitesi do tia paguaj qmimin!pretium".Shitesi qmimin!pretium".Shitesi pergjigjet pergjigjet per qdo dem qe paraqitej ne sende dei ne lartesin lartesin e culpa levis in abstracto,dhe per custodia,mirpo custodia,mirpo nyk pergjigjej pergjigjej kurr per casus majores!fuqin madhore".
on.e s"itjes ne s"tetin I$ir "e ne annin e 6eke Dka5jainit -Ne te drejten e shtetit lir,nga mardheniet kontraktore qe njiheshin dhe broheshin me shum juridikisht,ishte juridikisht,ishte shitja dhe qiraja.Normat qiraja.Normat juridke civile sanksionin sanksionin dhe rregullonin rregullonin institutin e parablerjes./len te theksohet theksohet se 0%%parablerja lidhej me me qelllim qe teeee ruante deri diku diku pronat e vogla te fshatareve nga grabitjet e latifondisteve skllavo pronar%%. 1 drejta #akonore shqiptare si Kanuni i 2eke 3ukagjinit,kanuni 3ukagjinit,kanuni i Skenderbeut dhe ai i 2aberis, e reegullonin kon.mbi shitjen si nje nder kon.me te rendesishme qe lidhej me rastin e shkembimit te sendeve te ndryshme.Kanuni i 2eke 3ukagjinit e rregullon kon.mbi shitjen me kushte,pa kushte me kapar dhe me deshmitar. s"tet per $i"jen e kon.per s"itjen -'er tu lidhur per shitjen duhet te plotesohen kushtet e pergjithshmee pergjithshmee per lidhjen e kon.siq janeaftesia punuese e paleve paleve kontraktuese,pajtimi kontraktuese,pajtimi i vullnetit dhe dhe lenda e kon. 1.A'tesia pnese e pa$e!e kontraktese -Shitesi dhe bleresi si pale kontraktuese ne kontraten per shitjen duhet te kene aftesi te plot punuese.4ftesia punuese punuese e paleve kontraktuese kontraktuese ndikon ne vlershmerin vlershmerin e kon.1dhe personat e mitur nen moshen 6 vjeqe mund te lidhin kon.mbi shitjen,por per vlershmerin e saj nevojitet pelqimi i pronderve,i kujdestarit kujdestarit ose i organit te kujdestaris.'ersonat kujdestaris.'ersonat e mitur mitur qe kane 5 vjet dhe kan krijuar marrdhenje pune mund te lidhin kon.mbi hsitjen,ne te cilen si lende e kon.paraqitet pasuria e fituar nga mardhenja mardhenja e punes. &.Pajtimi i !$$netit -/ullneti i lire ne kon.per shitjen edhe dakordimi i plot i vullnetit,perputhja vullnetit,perputhja e vullnetit te shitesit dhe bleresit me elementet thelbesore te kesaj kontrate./ullneti i lire i plaleve eshte kur shitesi paraqet ofert bleresit dhe dhe bleresi e pranon oferten pa kurfar kurfar ndryshimi.1lementet ndryshimi.1lementet thelbesore te kesaj kon.jane sendi dhe qmimi. *.6ena e kon. -2enda eshte kusht i domosdoshem per lidhjen e kon.per shitjen.2ende e kon.mbi shitjen eshte sendi ose e drejta dhe qmimi. a2Seni si $ene e kon.per s"itjen-si elem.te pare them.dhe te domosdoshem 2&3 e thekson sendin.Sipas konceptit bashkekohor qe dominon ne doktrinen juridike me send ne kuptimin juridik nenkuptohet nenkuptohet sedi si pjes e natyres,i natyres,i cili mund ti nenshtrohet nenshtrohet pushtetit te njeriut. njeriut. Qmimi -eshte elem.thelbesor i kon.mbi shitjen.+mimi paraqet shumen e parave te cilat bleresi ia paguan shitesit si kundevler kundevler adekuate per sendin qe merr merr prej tij. +.E'ektet e kon.per s"itjen -&e lidhjen e kon.per shitjen krijohen marrdhenje juridike te detyrimeve,nga e cila rrjedhin te drejta dhe detyrime te caktuara per secilen pale kontraktuese.'ra efektet juridike te kesaj kon.shprehen ne te drejtat dhe detyrat e shitesit dhe bleresit.4jo qe paraqet detyr per shitesin njekohesisht do te thot e drejt per bleresin dhe e kunderta. Det(rat e s"itesit -3etyrat themelore te shitesit janeqe te dor#oj sendin bleresit,te pergjigjet per mungesat fi#ike dhe juridike te sendit dhe te marre qmimin e shitjes. 3or#imi i sendit dmth te vihet bleresi ne lidhje materiale me sendin.3or#imi i sendit te lujshem behet ne keto menyraduke menyraduke ia dor#uar sendin dr-dr. 7leresit 7leresit me dor#im me dore te shkurte!traditito brevi manu",me dor#im simbolik.3or#imi i sendeve te palujshme behet me regjistrimin e sendit te palujshem ne librat e tokes.
a26ena e or)imit-shitesii eshte i detyruar tia dor#oj bleresit sendin e kontraktuar i cili paraqet si lende e kon.mbi shitjen. %2Rre)ik i emtimit te senit-shitesi edhte i detyruar qe tia dor#oj bleresit sendin ne jendje te rregullt siq ka qene ne qastin kur eshte lidhur. #2o"a e or)imit-shitesi edhete i detyruar ta dor#oj sendin ne kohen e parapar me kon.lidhur mbi shitjen. 2Veni i or)imit-8aktohet me marrveshjen e shitesit dhe bleresit.Ne rast te dore#imit nuk eshte caktuar me kon.dore#imi i sendit behet ne endin te cilin shitesi ne qastin e lidhjes se kon. 1 ka pasur vendbanimin,ose ne munges te ketij merret vendqendrimi.&irpo nese shitesi e kka lidhur kon.per kryrjen e veprimtaris se vet te rregullt dor#imi behet ne selin e tij. e2S"pen)imet e or)imit- ato qe u paraprijn shpen#imeve shpen#imeve i heq shitesi si dhe shpenn#imet e sjelljes se sendeve dhe te gjitha shpen#imet e tjera i heq bleresi ne qofte se nuk edhte kontraktuar ndryshe. '2Per5je5jesia per mn5esat 'i)ikemateria$e2te senit -Shitesi eshte i detyruar ta mbroj bleresin edhe per mungesat mungesat fi#ike ose materiale te sendit sendit te shitur. &unges materiale e sendit eshte.nese sendi nuk i ka veteit e nevojshme per perdorimin e rregullt te tij .nese sendi nuki ka vetit e nevojshme per perdorimin e veqant per te cilin ka qene i njoftuar shitesi 9. nese sendi nuki ka vetit e nevojshme dhe karakteristikat e kontraktuara shprehimisht etj
Det(rat e %$eresit -:ane pagimi i qmimit dhe detyrimii marrjes se sendit te blere nga shitesi 1.Pa5imii 7mimit te s"itjes-detyr kryesore e bleresit eshte qe shitesi tia paguaj qmimin shitjes.+mimi paguhet ne menyr koh dhe ne vend ashtu siq jane marr vesh palet kontraktuese./endi i pagimit te qmimit eshte eshte ai vend i cili ehste caktuar me ane te kon. kon. &.Det(ra e %$eresit per ta marr senin-1shte detyr tjeter themelore e bleresit.&arrja e sendit qendron ne ndermarjen ndermarjen e veprimeve veprimeve te panevojshme panevojshme qe dor#imi te jete i mundshem dhe per dergimin e sendeve bleresi bleresi duhet ti mundesoj mundesoj shitesit shitesit tia dor#oj sendin psh ta dergoj ambala#hin per dergim,te vij dhe ta marr sendin sendin ne rast se eshte i lujtshem. lujtshem. 6$ojet e !e7anta te kon.m%i s"itjen -Kon.mbi shitjen eshte kon me e shpesht dhe me e rendesishme ne qarkullimin e mallrave dhe ne dhenjen e sherbimeve. 1.on.e s"itjes sipas mostres ose moe$it !eshte lloj i veqant i kon.mbi shitjen.&e ane te kesaj kon sendi qe i dor#ohet bleresit duhet ti pergjigjet modelit ose mostres". &.on.m%i s"itjes sipas sspe#i'ika#ionit!eshte lloj i kon te shitjes.Kjo kon.lidhet ndrmjet shitesit dhe bleresit ne te cilin bleresi e re#ervon te drejten qe me vone ta caktoj formen,masen ose detajet e tjera te sendit.Specifikacioni sendit.Specifikacioni ehste deklarat e shitesit me te cilen me afersisht caktohen cilesit e sendit te blere". ontrata e s"itjes ktrmpamatr2 -1shte lloj i veqant i shitjes,ne te cilen blihen sendet sipas nje shikimi te #akonshm!prandaj shpesh quhet edhe kon.sipas shikimit".&e rastin e dor#imit te sendit,sendi nuk matet dhe nuk shkohet hollesisht cilesa e tij,por merret ashtu siq eshte.Ne kontratn mbi shitjen kutrum,pergjegjesia e shitesit shitesit eshte me e bute ne krahasim me shitjen e #akonshme.&undesia e #batimit te demtimit te pamase!laesio enormis"nuk gjen shprehje. on.m%i s"itjen me kreime keste2
-&e kon.e shitjes me kredi shitesi shitesi detyrohet tia der#oj der#oj bleresit nje send te lujshem te caktuar,para caktuar,para sem ti paguhet qmimi ne teresi.kurse bleresi detyrohet detyrohet qe shitesit tia paguaj qmimin ne keste pra ne intervale te caktuara kohore.Kjo kon.eshte formale.4jo duhet te perpilohet me formen me shkrim per te krijuar efekte juridike ndermjet paleve kontraktuese.Ne kete lloj te shitjes nuk ekiston njekoheshmeria e permbushjes se detyrave te paleve kontraktuese ,sepse shitesi kete e bene para bleresit. on.e s"itjes me parapa5im -Kon e shitjes me parapagim eshte llooj i veqant i shitjes.&e kete kon.bleresi detyrohet qe qmimin e e shitjes shitesi shitesi menjeher ose ose em keste,por gjithnje gjithnje para detyres se shitesit shitesit qe tia dor#oj sendin.Ne shumicen e rasteve kjo kon.gjen shprehje ne blerjen e librave,revistave,shtypit. on.e s"itjes me pro!e -Kon.e shitjes me prove eshte lloj i veqant i kon.mbi shitjen.Kon.e shitjes me pove eshte kon.e till,me te cilin bleresi e re#ervon per vete te drejten qe ta provoj sendin dhe mandej te deklarohet se a do mbaj apo jo kontraten. kontraten. on. e s"itjes me te rejte te 5jetjes se %$eresit me te mire -Kon.e shitjes me te drejte te gjetjes se bleresit me te mire lidhet ndermjet shitesit dhe bleresit,,ne te cilin shitesi e re#ervon per vete vete te drejten qe te heqe dor nga nga kon.nese ne afat te caktuar do do te gjej bleresin me te mire.Si bleres me i mire konsiderohet qdo bleres,i ciliofron kushte me te favorshme per blerjen e atij sendi. Dekreti i s"itjesr"eri i s"itjes2 -3ekreti i shitjes eshte kon.e till e shitjes me ane te se ciles nje subjekt!dekretmarresi" subjekt!dekretmarresi" detyrohet qe ne afatin e caktuar ta shes me qmim te caktuar sendin qe ia ka dhene subjektit tjeter!dekretdhenesi" tjeter!dekretdhenesi" ose tia tia kthej ne ne te njejtin njejtin afat po nese ai nuk nuk do ta ta bente ate do te te konsiderohej se sendin e ka blere per vete. on.e s"itjes me te rejten e ri%$erjes -Kon.e shitjes me te drejte riblerje eshte lloj i veqant i kon.se shitjes.1shte shitjes.1shte kon.e atill e shitjes,ne te cilin shitesi e mban per vete te drejten qe deri ne nje koh te koh te caktuar mund te ekrkoj nga bleresi kthimin e sendit sendit te cilin e ka shitur duke ia kthyer kthyer njekohesisht qmimin qmimin e shitjes.7leresit i mbetet detyra qe sendin nuk mund ta tjetersoj,e as ta ngarkoj gjate kohes se riblerjes.Nese bleresi ka pasur ndonje shpe#im rreth sendit,shitesi do te jet i detyruar tia paguaj vetem shpen#imet e domosdoshme. on.e s"itjes me te rejte ris"itje -Kjo kon.eshte rast i kundert i kon.se shitjes me te drejte riblerje.Kon e shitjes me te drejt rishitjeje eshte kon.me te cilen bleresi e mban per vete te drejten qe deri ne nje koh mund te kerkoj nga shitesi kthimin e qmimit qmimit te shitjes,duke bere ne te njejten koh kthimin e sendit te cilin e ka bleresi prej tij. on. E s"itjes me te rejten perparesie -Kon e shitjes me te drejt perparesie eshte kon. 1 till ne te cilen shitesi mban per vete te drejten,nese bleresi ka vendosur qe sendin e blere ta tjetersoj qe atij tia ofroj se pari per shitje.Ne kete kon.me dor#imin e sendit bleresi behet perfundimisht pronar i tij dhe ai mund ta ge#oj sendin pa kurfar kufi#imi.'or me rastin e tjetersimit tjetersimit eshte i detyruar detyruar tia ofroj se pari shitesit. 1.E rejta e perparesis se %$erjes se %as"kpronare!e-7ashkpronari qe ka per qellim te shes pjesen e vet,eshte i detyruar detyruar qe per ate ti njoftoj bashkpronaret bashkpronaret e tjer me qellim qe ta shfryte#oj shfryte#oj te drejten e perparesis se shitjes.
&.E rejta e perparesis per %$erje e tit$$arit te se rejtes se %animit-kete te drejt e ka titullari i se drejtes se banimit ndaj personit fi#ik ose juridik,i cili ka per qellim ta shes banesen.Keta subjekt jan te detyruar qe tia ofroj per shitje subjektit i cili ne ate banes ka te drejt banimi,duke banimi,duke paraqitur qmimin dhe kushtet kushtet e tjera te shitjes. *.E rejta e perparesis per %$erje e tit$$arit te $oka$it a'arist-titullari i se drejtes se pronesis se lokalit afarist eshte i detyruar tia beje oferten me shkrim komunes ne territorin e se ciles gjendet lokali afarist duke cekur qmimin dhe kushtet e tjera te shitjes. +.E rejta e perparesis se %$erjes se tokes %j7esore ne 'a!or te kooperati!es %j7esore pronari i tokes bujqesore bujqesore qe ka qellim ta shes token token e vet eshte i detyruar detyruar qe oferten t ashpall ne tabelen e shpalljes te #yres se vendit ose komunes dhe tia ofroj shitjen e tokes kooperatives bujqesore. -.E rejta e perparesis per %$erjen e p(je!e-Kjo e drejt i takon ndermarrjees qe mirret me qeverisjen e pyjeve dhe tokes pyjore. ;.1 drjeta e perparesis se blerjes se permendoreve kulturore-pronari i monumentit kulturor eshte i detyruar qe se pari tia ofroj per shitje kuvendit ne territorin e te cilit gjendet ajo prmendore.Kuvendi eshte eshte i detyruar qe prej ;. ditesh ditesh te kthej pergjigje. 8.E rejta e perparesis se %$erjes se materia$it materia$it "istoriko3arki!or "istoriko3arki!or-kjo e drejt i takon arkivit te komunes si ndaj pronareve te materialit arkivoro-historik,personave arkivoro-historik,personave juridik dhe fi#ik.4rkivi f i#ik.4rkivi eshte i detyruar qe per oferten e bere te deklarohet ne afat prej 9$ ditesh pas marrjes se ofertes. 9.E rejta e perparesis se %$erjes se pa$jts"meris se perona!e 7e e %raktisin nens"tetesinKuvendi komunal ka te drejt perparesie per blerjen e tokave dhe ndertesave ne pronesin e personave qe kane paraqitur paraqitur kerkesen per lenien e nenshtetesis.Ne nenshtetesis.Ne rast se Kuvendi Kuvendi komunal nuk deklarohet ne afat prej 9$ ditesh per oferten pronari i palujtshmeris mund ti shes cilido subjekt.
ONTRATA M/I D0:RATEN No#ioni i kon.m%i "raten dhuratdhenes,detyrohet te bart ne 31shte kontrat e till me te cilen njera pal kontraktuese qe quhet dhuratdhenes,detyrohet pronesi te pales tjeter tjeter kontraktuese qe quhet quhet dhuratmarres,ndonje send send te vetin ose ndonje ndonje te drejt tjeter pasurore pa pages.Subjektet qe lidhin kon.jan dhuratdhenesi dhe dhuratmarresi.
arakteristikat e kon.m%i "raten -Kon.per dhuraten eshte kon.e njeanshme detyruese sepse me an te eksaj kon.krijohet detyrimi vetem per dhuratdhenesin qe ta dor#oj sendin e caktuar ne pronesi ose te bart te drjeten e caktuar te dhuratmarresit.Kon. per dhuraten eshte kon.formale sepse per vlereshmerin e saj nuk mjafton qe palet kontraktuese te arrijn pelqimin e vullnetit!marrveshjen gojore",por duhet te plotesohet edhe forma e percaktuar me ligj.Kon.per dhuraten idhet ose me nenshkrimin e tekstit te deklarimit!forma me shkrim"ose me dor#imin e thjesht te sendit!forma reale". -on.per "raten es"te kon.mire%erese sepse per ate qe merr nga dhurat dhenesi,dhuratmarresi nuk jep kurfar shperblimi. -Es"te kon.e t"jes"t e et(rime!e,sepse ne tersin e vet permban elem.te nje kon.
-Es"te kon ka)a$e sepse dhuratdhenesi detyrohet ndaj dhuratmarresit ne ba#e te pelqimit personal qe te dhuroj!animus dhuroj!animus donandi"qe eshte eshte i njohur jo vetem per palet palet kontraktuese,por edhe edhe per personat e tret. Kon.per dhuraten hyn ne grupin e kontrata!e komtati!e ne te cilen ne qastin kur lidhet kon.dihen te dejtat dhe detyrat e paleve kontraktuese,si dhe vlera e lendes se prestimit. s"tet per $i"jen e kon.per "raten 1.A'tesia pnese epa$e!e kontraktese per $i"jen e kon.; 3A'resia e "rat"enesit!dhurat dhenesi duhet te kete aftesi te plot punuese.'ersonat e mitur dhe personat e #hveshur teresisht apo pjeserisht nga aftesia punuese nukmund te jene ne cilesin e dhuratdhenesit." A'tesia pnese "ratmarresi!mund te jete perveq subjekteve me aftesi punuese edhe subjektet me aftesi te kufi#uar punuese dhe subjektet e paaft per pun.Suubjektet e till nuk jan te detyruar qe per kete te kerkojn pelqimin e perfaqesuesit t e tyre ligjor". &.Pe$7imi i !$$netit te pa$e!e kontraktese m%i e$ementet t"e$%esore 33mth qe palet kontraktuese jan marre vesh per cedimin pa pages ne pronesi te ndonje sendi ose te dejte.3huratdhenesi duhet te kete per qellim te jap dobi pasurore pa pages!animus donandi",kurse dhuratmarresi ka per qellim te marr at dobi,Nga kjo mund te theksojm se elementet thelbesore ne kon.per dhuraten janelenda e kon.dhe qellimii bamiresis!animus donandi". *.6ena e kontrates per "raten 3&und te jen nje send,nje e drejt pasuroremose ndonje dobi tjeter.2ende e kesaj mund te jete sendi i lujshem ose i palujtshem qe ka vlere qarkullimi Qe$$imi i %amiresisanims onani2 31lementi i dyte thelbesor i kon.per dhuraten eshte animus donandi ose qellimi i bamiresis se dhuratdhenesit qe te cedoj pa shperblim ndonjeeeeee te drejt pasurore ose send ne pronesi te dhuratmarresit. E'ektet jriike te kontrates m%i "ratente rejtat "e et(rat e "rat"enesit "e te "ratmarresit2 31fektet juridike te kon.per shuraten krojohen ndermjet dhuratdhenesit dhe dhuratmarresit nga qasti kur lidhet kontrata.2idhja kontrata.2idhja e kon. 'er dhuraten nenkupton propo#imin e dhuratdhenesit dhuratdhenesit dhe pranimin e marresit. Det(rat e "rat"enesit 1.Det(ra e ore)imit ore)imit te senit ose %artjes te se rejtes "ratmarrsit3eshte detyr kryesore e dhuratdhenesit nga kon.per dhurat.&e dor#imin e sendit kalon e drejta e pronesis nga dhenesit te marresi.Si menyr te dor#imit t e sendit jan dor#imi real dhe traditio brevimanu.3henesi ka per detyr ta ruaj sendin e dhuruar deri ne qastin e dor#imit te tij dhe ti bart te gjitha shpe#imet e ruajtjes se sendit. &.Det(ra e s"per%$imit te emit-3uke pasura parasysh faktin se kon.per shuraten hyn ne gr.e kon.mireberese,per dhenesin nuk ek#iston detyra e garantimit per mungesat j.dhe fi#ike te sendit te bartur.
6$ojet e kon.per "raten 1.onre#iproke per s"ratenonatio re#ipro#a23eshte lloj i veqant i kon.per dhuraten qe ek#iston kur palet kontraktuese nder vete japin dhurat njera tjetjetres
&.on.e per)ier per "ratenne5otim mi
-me anulim -me revokim ONTRATA PER S0ER/IMET ONTRATA PER VEPREN No#ioni i kontrates per !epren -1shte marrdhenje juridike midis kryresit kryresit te punes dhe porositesit,ne te cilin kryresi kryresi i punes detyrohet qe ta kryej punen e caktuar siq eshte prodhimi ose riparimi riparimi i ndonje sendi,kryrja e ndonje pune fi#ike ose intelektuale,kurse porositesi detyrohet detyrohet qe per kete te paguaj shperblim te caktuar.Kon.per vepren hyn ne kon.per sherbimet.Ne kon.per punen lenda eshte vet puna kurse ne kon per vepren lenda e kesaj kon eshte re#ultati i punes. arakteristikat e kon.m%i !epren -Kon per vepren vepren e karakteri#ojn karakteri#ojn karakteristika te caktuara siq jane 1.kon.per !epren es"te kon.me emer-sepse e ka emrin e caktuar dhe regullativen e caktuar shprehimisht ne kodet civile dhe ne ligjet mbi mardhenjet e detyrimeve. &.es"te kontrat komtati!e-ne te cilen te dy palet kontraktuese i din te te drejtat dhe detyrat detyrat e tyre prej qastit kur lidhet kontrata. *.kon.per !epren "(n ne 5r.e kon.intit personae-e cila lidhet duke pasur parasysh cilesit e veqanta personale te kontraktuesve,sepse ek#ekutimi ek#ekutimi i detyrimit eshte i lidhur ngusht me cilesit e kontraktuesve. +.es"te kon.ka)a$e3ne te cilen dihet qellimi i detyrimit si per palet kontraktuese ashtu edhe per personat e tret -.es"te kon.e pa!arr-spse krijon efekte juridike pavaresisht nga ndonje kon.tjeter. =.es"te kon.e (ans"me et(rese me s"per%$im-sepse pasi lidhet kon.krijohen te drejta dhe detyrime per te dy palet. 8.Kon.mbi vepren eshte kon me bemje te perhershme sepse kryhet brenda nje intervali kohor me te gjat Es"te kon konsensa$e!solo consensus"-e cila lidhet me pelqimin e thjesht te vullnetit te paleve kontraktuese,per lenden e punes e cila duhet te kryhet dhe per shperblimin per punen e kryer. 9.es"te kon.e t"jes"t-qe permban elemente vetem te nje kontrate. s"tet per $i"jen e kon.per !epren -'er krijimin e kon.per vepren kontraktuesit duhet ta shprehin lirisht vullnetin e tyre per elementet thelbesore te kon.Si elem.thelbesor eshtepuna ose veprimi qe duhet t ekryhet,shperblimi qe duhet te paguhet dhe #gjatja kohore e kesaj kon.perveq pelqimit te vullnetit eshte edhe aftesia punuese dhe ba#a lenda e kesaj kon. Pna ose !eprimi 7e "et te kr("et; -'araqet elementin thelbesor te kontrates se vepres.Sipas permbajtjes se saj amteriale puna e kryresit te punes mund te jete qofte punimii sendeve!qepja e rrobave,ndertimi i ndertesave per banim"qofte ndermarjja e puneve puneve te dobishme per porositesin!transport porositesin!transportimii imii udhetareve,bartja e sendeve"qofte kryerja e ndonje veprimi intelektual!mbajtja intelektual!mbajtja e ligjeratave,shfaqja e koncerteve". S"per%$imi 7e "et te pa5"et per pnen e kr(er; -'araqet elementin e dyt thelbesor te kon. 'er vepren.Shperblimi paraqet kundervler me para te cilen detyrohet tapaguaj porositesi per punen e caktuar nga kryresi i puneve. A'ati sa )5jat kr(erja e pnes; -4fati caktohet me marrveshje.'or ka raste edhe kur afati i #gjatjes se kohes sipas kesaj kon.caktohet sukcesivisht duke pasur parasysh afatet e puneve te kryera pjes-pjes.
E'ektet e kon.m%i !epren -1fektet e kon.per vepren shprehen ne te drejta dhe detyrat detyrat e kryresit te punes!vepres"dhe punes!vepres"dhe te porositesit te punes punes r(resii pnes ka te rejt te kerkoj; .+e ti paguhet qmimi i shperblimit!shperblimi shperblimit!shperblimi caktohet me marrjveshjen e paleve ose ne ba# te dispo#itave te punes", .+e nga porositesi te kerkoj material te caktuar per kryerjen e punes ose per te arritur re#ultat ne pun, 9.
ONTRATA PER A:TORI4IMIN 3No#ioni i kon.per atori)imin 31shte kon.e atill me an te se ciles nje subjekt qe quhet autori#ues pushtetdhenes urdherdhenes e autori#on subjektin tjeter qe quhet i autori#uar urdhermarres te kryej ndonje veprim juridik ne emer te tij dhe en llogari te tij,kurse ai detyrohet qe ate ta kryej pa shperblim ose me shperblim te caktuar.Kjo kon.hyn ne grupin e kon.,per sherbimet. 'er kon.per autori#iminerren parasysh tri mardhenje paraleleurdheri autori#imi dhe perfaqesimi. arakteristikat e kon.m%i atori)imin 1.kon.e njeans"me et(rese;sepse krijon detyra vetem per anen e te autori#uarit. kontraktuese qe ne qastin e lidhjes se kon.i din din te drejtat dhe &.kon komtati!e;sepse palet kontraktuese detyrat e tyre. *.kon intit personaee cila lidhet duke pasur parasysh cilesit personale aftesit profesionale te te autori#uarit. +.kon.ka)a$e;sepse qellimi i detyrimit eshte i johur jo vetem per kontraktuesin por edhe per personat e tret. -."(n ne 5rpin e kon 'orm$arene te cilen njera pal cakton elementet dhe kushtet e kon ne ba# te nje oferte te pergjithshme pergjithshme dhe te perhershme,kurse pala tjeter veteme pranon oferten dhe kushtet e parapara ne te. =.kon.me emer;te cilen ne menyr te veqant e rregullon ligji me dispositat shprehimore.
s"tet per $i"jen e kon.m%i atori)imin ; 1.A'tesia pnese e atori)esit "e te atori)arit 34utori#uesi ne kon.per autori#imin mund te jet vetem personi qe ka aftesi te plot punuese.Si person i autori#uar paraqitet paraqitet qdo person qe ka aftesi aftesi punuese dhe profesionale profesionale per te kryer pune te caktuara juridike. &.Pe$7imi i !$$netit -1shte plqimi i vullneit te paleve kontraktuese per punen juridike te cilen i autori#uari duhet ta kryej ne emer dhe ne llogari te autori#uesit,per kohe#gjatjen e punes qe do te kr yej dhe per shperblimin qe do te paguaj autori#uesi ne rast se kon.per autori#imin lidhet si kon.me shperblim. *.6ena e kon.per atori)im -+do pun juridike qe eshte e lejueshme dhe e mundshme mund te jeet lende e kon per autori#im. E$ementet t"e$%esore te kon per atori)im; 1.Pna e te atori)arit!puna qe ndermerr i autori#uari duhet te jet eksklu#ivisht eksklu#ivisht juridike e jo faktike". &.S"per%$imi i te atori)arit!paraqet kundervleren me para te cilen autori#uesi duhet tia paguaj te autori#uarit per punen e vet". 6$ojet e atori)imit 1.Atori)imi i per5jit"s"em -Ne autori#imin e pergjithshem autori#uesi autori#on te autori#uarin qe ti kryej te gjitha punet juridike ne emer dhe ne llogari llogari te tij. &.Atori)imi i !e7ant -4utori#imi i veqant eshte lloj i veqant i autori#imit autori#imit me te cilin i autori#uari eshte autori#uar ti kryej punet e caktuara juridike!psh autori#imi autori#imi i te te autori#uarit per shitjen e shtepis se autori#uesit".1 ne te drejten e detyrimeve ek#istojn punet juridike juridike per te cilat duhet te merret autori#imi i veqant.Keto punjuridike jane -tjetersimi ose ngarkimi i pasuris se autori#uesit. -kthimi i testamentit de cujusit i cili gjendet ne rujtje te gjykates -deklarata mbi marrjen ose mosmarrjen e trashegimis -lidhja e kurores -ngritja e padis per shkurori#im,etj *.Atori)imi i k'i)ar -1shte kur autori#uesi me rastin e lidhjes se kon.cakton menyren,formen e kryerjes se veprimtaris se te autori#uarit gjat kryerjes se punes juridike te besuar. +.Atori)imi i pak'i)ar -1shte lloj i veqant i autori#imit.Ky lloj paraqitet kur te autori#uarit nuk i jepen udhe#ime perkita#i me menyren,formen dhe vellimin vellimin e kryerjes se puneve puneve juridike te besuara nga nga ana e autori#uesit.Ne kete rast i autori#uari duhet ta kryej punen juridike qe i besohet si njeri i kujdeseshem,ekspert i mir dhe i ndergjegjshem. -.Atori)imi ne "es"tje -1shte autori#imi ne heshtje i personave qe punojn ne lokale tregtare se mund te shesin mallin ne shitore. =.Atori)imi s"pre"imis"t -1shte kur me shprehjen e plot te vullnetit te autori#uesit dhe te te autori#uarit,ky person do te anga#hohej qe ti kryej veprimet juridike te autori#uesit. 8.Atori)imi i nje'is"t -1shte kur si i autori#uari paraqitet nje person i cili eshte i autori#uar autori#uar te kryej veprime,pune juridike ne emer dhe ne llogari llogari te autori#uesit. 9.Atori)imi i s"m'is"t
-'araqitet kur si te autori#uar paraqiten shume persona.Ne persona.Ne kete lloj autori#imi kryerja e puneve juridike ose u besohet besohet te gjithe te autori#uarve,keshtu autori#uarve,keshtu qe per ndermarrjen ndermarrjen e qdo pune juridike do te nevojitet qe te pajtohen te gjith ose qdo pun te till mund ta ndermarr pavaresisht secili i autori#uar. E'ektet e kon.per atori)im -Krijohen ndermjet autori#uesit dhe te autori#uarit.Keto efekte juridike shprehen ne te drejtat dhe detyrat e paleve kontraktuese. Te rejtat rejtat e atori)esit; -
S"arja e kontrates per atori)imin -Kon.per autori#imin shuhet ne menyra te ndryshme.keto jane .kryerja e punes se besuar juridike .shuarja e kon.per autori#imin me skadimin e kohes 9.shuarja e kon per autori#im me vdekjen e autori#uesit ose te autori#uarit 6.shuarja e kon per autori#imin me humbjen e aftesis punuese te autori#uarit ose te te autori#uarit 5.shuarja e kon per autori#im per shkak te pamundesis per te kryer punet. ;.shuarja e kon.per autori#im autori#im me revokim!revokimi revokim!revokimi eshte shprehje shprehje e njeanshme njeanshme e vullneit te autori#uesit drejtuar te autori#uarit,me te cilen e njofton se nuk deshiron ta perfaqesoj me ne punen juridike". =.shuarja e kon per autori#im me denoncim.
ONTRATA PER DEPO4ITEN No#ioni i kon.per epo)iten -1shte kon me te cilen nje person qe quhet depo#itar !rujtes"detyrohet qe sendin te cilin ia ka dor#uar personi tjeter deponenti!lenesi"me rastin e lidhjes s ekon.ta ruaj dhe t%ia kthej pas kalimit te kohes se caktuar pa shperblim ose ne raste te caktuara duke kontraktuar shperblimin shperblimin adekuat.
arakteristikat e ko.per epo)iten 1.kon.e njeans"me et(rese-e cila krjon te drejta vetem ne anen e rujtesit. &."(n ne 5rpin e kon.me %erje te per"ers"me-sepse detyra e rujtesit eshte ta ruaj sendin per koh te caktuar ose te pacaktuar. *.kon me emer-e cila eshte e parapar shprehimisht me dispo#ita te veqanta juridike. +.kon e pa!arr-sepse lidhet dhe krijon efekte juridike pavaresiht nga ndonje kon.tjeter. -.kon ka)a$e-ne te cilen qellimi juridik i detyrimir te paleve eshte i dukshem,i njohur edhe per personat e tjer. =.kon.komtati!e-sepse palet kontraktuese qe ne qastin kur lidhin kon.i din te drejtat dhe detyrat e tyre. 8.kon konsensa$e-qe lidhet thjesht me vullnetin e paleve kontraktuese. 9.kon.intit personae-qe lidhet duke pasur parasush cilesit e veqanta dhe besimin e paleve kontraktuese. s"tet per $i"jen e kon per ep)iten -4ftesia punuese e paleve,pelqimi paleve,pelqimi i vullnetit,lenda vullnetit,lenda ba#a e kon. 6ena e epo)itesrajtjes2 -&und te jet sendi i lujshem dhe jo konsumues.2ende e depo#ites nuk mund te jene sendet e palujtshme. o"a sa )5jat rajtja e epo)ites -'alet kontraktuese me rastin e lidhjes se kesaj kon.caktojn kohen sa #gjat kon.Koha e #gjatjes mund te kufi#ohet disa dit psh 9$ disa muaj psh 9 muaj ose deri ne dt.e caktuar. S"per%$imi-8aktohet ne shum te prer me para ose varesisht nga numri i diteve kur depo#itari i merr sendet per ti ruajtur. E'ektet e kon per epo)iten -&e lidhjen e kon per depo#iten krijohen te drejta dhe detyra te caktuara si per deponentin ashtu edhe per depo#itarin. Te rejtat e eponentit -te drejten te kerkoj ti kthehet sendi i deponuar pas kalimit te afatit per deponim -te drejten ta ndal depo#iten qe ta perdor sendin -te drejten ta kontrolloj perdorimin e sendit Det(rat e eponentit -te paguaj shpen#imet per ruajtjen e sendit -ta shperblej demin -qe ti paguaj shperblimin per ruajtjen e sendit. Te rejtat e epo)itarit; -ka te drejt te kerkoj nga deponenti tia paguaj shpen#imet e domosdoshme te cilat jan bere rreth ruajtjes se sendit -ka te drejt te kerkoj shperblimin e demit rreth ruajtjes se sendit. Det(rat e epo)itarit; -ta ruaj lenden e depo#ites -qe ta kthej lenden e depo#ites. 6$ojet e !e7anta te kon.per epo)iten
1.Depo)iti i per%as"ket!eshte kur jepen per tu ruajtur sendet e #evendesueshme sendet gjenerile te cilat nuk ndahen veqmas po per#ihen me sendet e llojit te njejt psh ruajtja e miellit grurit e tj". &.Depo)iti i m%($rrse'i2-!eshte kur merren per tu ruajtur sendet te cilat te mbyllura te mbyllura mbyllura ne valihe,te vulosura ne mbeshtjellese,kur ruajtesi nuk di per permbajtjen e tyre". *.Depo)iti i parre5$$ar-!eshte kur dor#ohen per tu ruajtur ruajtur sendet te #evendesueshme #evendesueshme dhe konsumuese,me qrast ruajtesi ruajtesi keto sende i merr ne pronesi pronesi duke u detyruar qe pas kalimit kalimit te afatit te #gjatjes se ruajtjes tia kthej deponentit sendet e llojit te cilesis dhe ne sasi te njejt". +.Depo)iti i omosos"em!eshte kur sendi jepet per tu ruajtur me rastin e paraqitjes se ngjarjeve natyrore psh termeti ,vershimet,ne te cilat raste deponenti nuk eshte ne gjendje te #gjedh personat t e cileve tua besoj sendin per ruajtje. -.Depo)iti 5j(7esor!ne rast se kreditori refu#on ta marr sendin,ne rast se debitori nuk e din se kush eshte kreditor,kur shum persona kan te drejt ne sendin e njejt dhe midis tyre paraqitet kontesti". =.Depo)iti "ote$ier!eshte kon ne ba#e te se ciles gotelieri merr per ti ruajtur sendet e musafireve qe ka marr me vete ti ruaj nga #hdukja ose demtimi dhe kur i kerkon ia kthen deponentit".
S"arja e kon per epo)iten -me marrvshje te eprbashket -me skadimin e kohes nes ene kon eshte caktuar koha e #gjatjes -me #hdukjen e lendes se depo#ites -me doreheqje.
ONTRATA PER QIRAN No#ioni i kon.per 7iran -Kup.kur qiradhenesi detyrohet tia dor#oj sendin e caktuar ne perdorim qiramarresit,kurse qiramarresi detyrohet qe ta paguaj qiran e caktuar per perdorimin e tij. arakteristikat ; dhe detyra te ndervetshme per te 1.es"te kon e (ans"me et(rese-e cila krijon te drejta dhe dyanshme detyruese e cila krijon te drejtat dhe de yra te ndevetshme >per te dy palet kontraktuese qiradhenesin dhe qiramarresin. &.es"te kon me %emje te per"ers"me-ne te cilen prestimet nga kon.permbushen mrenda nje kohe relativisht relativisht te gjat. gjat. *.es"te kon,komtati!e-ne te cilen palet kontraktuese qe ne r astin lur e lidhin kon.i din te drjetat dhe detyrat e veta. +.es"te kontrat konsensa$e-me vullnetin e thjesht te perbashket te airadhenesit dhe marresit,lidhur me lenden e qiras dhe mbi qiran. -.kon.e pa!arr-e cila lidhet dhe krijon efekte pavaresiht nga ndonje kon tjeter. =.kon me emer-e rregulluar me dispo#ita te veqanta juridike dhe me emer te veqant ne qarkullimin e mallrave.
4"!i$$imi "istorik -Kon.per qiran eshte kon.e vjeter e se drejtes se detyrimeve e njohur qysh ne ligjin mbi tebaleat.Ne te drejten romake kjo kon.eshte enjohur si locatio condutio condutio ne tri varianta kryesore kontrata per qiran e sendit,kon.per vepren,kon per qiran e fuqis punetore. 6i"ja e kon per 7iran ;
-'er tu lidhur kon. 'er qiran duhet te plotesohen kushtet e pergjithshme per lidhjen e kon.aftesia punuese e paleve kontraktuese,pelqimin kontraktuese,pelqimin e vullnetit vullnetit te paleve dhe lenden lenden e kontrates. 1.Pe$7imi i !$$netit; -3mth arritja e pelqimit te qiradhenesit dhe marresit sa i perket lendes se qiras-sendeve qe i jepen per dore#im dhe shfryte#im,shperblimi shfryte#im,shperblimi per shfryte#imin shfryte#imin e sendit te huaj-qiran dhe caktimi i kohe#gjatjes se qiras. &.6ena e kon.per 7iran -&und te jete sendi dhe e drejta e caktuar.Sendi si lende e kon.per qiran mund te jete qdo send i cili sipas natyres nuk do te konsumohej pas nje perdorimi.Si lende e kesaj kon.mund te jete qdo send i lujtshem,i palujtshem i #avendesueshem dhe i pa #evendesueshem. QIRAJA -eshte shperblimi te cilin qiramarresi detyrohet tia paguaj qiradhenesit per sendin ose te drejten qe e merr per perdorim-shfryte#im. o"e)5jatja e kon.per 7iran3caktohet me muaj vit ose me ndonje date kalendarike.8aktohet sipas qellimit qe duhet te reali#ohet,ne rastin kur me qira merret ndonje lokal per nje ekspo#it panair ashtu qe me reali#imin reali#imin e qellimit kon.shuhet. kon.shuhet. E'ektet jriike te kon.m%i 7iran -+iradhenesi dhe qiramarresi,rrjedhin te drejta dhe detyra te caktuara Te rejtat e 7ira"enesit -te kerkoj pagimin e qiras nga qiramarresi -te kerkoj perdorimin e sendit te dhene me qira ashtu siq eshte kontraktuar -te kerkoj kthimin e sendit te dhene me qira Det(rat e 7ira"enesit; -dor#imi i sendit-e mirembajtjes se sendit te dhene me qera -e mbrojtjes se qiramarresit nga mungesa materiale dhe juridike e sendit. Te rejtat e 7iramarresit; -te kerkoj dore#imin e sendit te qiras per perdorim -mirmbajtjen e lendes se qiras ne gjendje te rregullt dhe te perdorshme -te kerkoj mbrojtjen nga mungesat fi#ike dhe juridike te sendit Det(rat e 7iramarresit; -detyra e pagimit te qmimit te qiras -e perdorimit te sendit sipas kontrates -e kthimit te sendit pas shuarjes se kontrates.
S"arja e kon per 7iran caktuar shuhet me skadimin e kohes kohes per te 1.Me skaimin e ko"es-kon.eshte elidhur per koh te caktuar cilen eshte lidhur. &.me )"kjen e senit nen nikimin e '7is ma"ore-qiradhenesi eshte i detyruar qe ti jap sendin tjeter dhe qiramarresi nuk eshte i detyruar ta paguaj qiran. *.me !ekjen e 7ira"enesit ose marresit-nese vdes dhenesi ose marresi qiraja va#hdon ne trashegimtaret e tyre tyre nese nuk eshte kontraktuar kontraktuar ndryshe. +.me tjetersimin e senit te 7iras-me tjetersimin e sendit nuk duhet te shuhet mardhenja e qiras ajo kalon te pronari i ri si airamarres.
-.s"arja e kon.per 7iran em enon#im-denoncimi eshte shprehje e njeanshme e vullnetit te njeres pal kontraktuese drejtuar pales tjeter per shuarjen e kon.mbi qiran.Koha qe rrjedh prej dites se njoftimit e deri ne diten e shuarjes se kon.mbi qiran quhet afati i denoncimit.
ONTRATA PER S0>RYTE4IMIN E /ANESES -1shte kon.e atill me te cilen detyrohet dhenesi i baneses te bart ne titullarin e se drejtes se banimit shfryte#imin shfryte#imin e qet dhe te papenguar te baneses baneses se caktuar,sipas lushteve lushteve te parapara me ligj,kurse titullari detyrohet detyrohet te vendos ne banes dhe ta paguaj qiran e caktuar.
Karakteristikat e kon.per shfryte#imin e baneses .kon me permbajtje te caktuar-permbajtja e saj nuk mund te ndryshohetme marrveshjen e paleve kontraktuese. &.kon.'orma$e-lidhet me shkrim. *."(n ne 5rpin e kon 7e $i"et per ko" te #aktar. +.kon.komtati!e-sepse palet i din te drejtat dhe detyrat e tyre. -.kon.me s"per%$im-sepse titullari i se drejtes se banimit e paguan qiran per shfryte#imin e baneses. =.kon.e (ans"me et(rese-sepse krijon te drejta dhe detyra si per titullarin e se drejtes se banimit,ashtu edhe per dhenesin dhenesin e baneses. E'ektet jriike te kon.per s"'r(te)imin e %aneses; 1.Te rejtat e tit$$arit te se rejtes se %animit; te drejten e shfryte#imit te perhershem dhe te papenguar te baneses -te drejten e dhenjes se denoncimit qdo shfryte#uesi te baneses nga ana e titullarit te kesaj te drejte,perveq te miturve te tij ose bashkeshortit -te drejten e nderrimit te baneses per banes te shfryte#uesit tjeter pas marrjes se pelqimit nga dhenesi i baneses per shfryte#im -te drejten e dhenjes se baneses se vet per shfryte#im personit tjeter si nenbanues. 1.Det(rat e tit$$arit te se rejtes se %animit -detyren e shfryte#imit te baneses me kujdes dhe ruajtjen nga prishjet dhe demtimet. -detyren e pagimit te qiras, -detyren e shfryte#imit te baneses vetem per banim -detyren e mbajtjes se baneses -detyren e pagimit te shpen#imeve per ndreqjet e shkaktuara me fajin e vet dhe me fajin e banuesve -detyren qe pas shuarjes se kon.per qiran banesa te dor#ohet ne ate gjndje ne te cilen e ka marr.
Shuarja e kon.per shfryte#imin e baneses .me denoncim-denoncimi eshte shprehje e njeanshme e vullnetit te njeres pal kontraktuese drejtuar pales tjeter per #gjidhjen e kon.per shfryte#imin e baneses. &.me skaimin e ko"es-kjo eshte menyr e veqant e shuarjes se kon.sepse sipas rregulles kjo kon.lidhet per koh te pacaktuar.1k#istojn situata kur kjo kon lidhet per koh te caktuar,kur kemi te bejme me banesen ne ndertes,per te cilen organi kompetent ka vendosur qe ta rrenoj ne afat,i cili nuk do te jet me i gjat se 9 vjet nga dita e lidhjes se kon.dhe kur banesa i jepet titullarit te se drejtes se banimit qe ta shfryte#oj perkohesisht. *.s"arja e kon.per s"'r(te)imin e %aneses sipas '7is se $i5jit-shuhet ne raste -kur banesa eshte ne nderteses e cila duhet te prishet ne ba#e te vendimit te oranit kompetent. -kur nuk u pergjigjet kushteve higjenike dhe organi kompetent e ka marr vendimin per shpernguljen e shfryte#uesit te baneses prej asaj banese.
ONTRATA PER MARRD0ENJEN E NEN/ANIMIT No#ioni -Kjo ehste nje lloj i veqant i kontrates per shfryte#imin e baneses,Kon.per mardhenjen e nenbanimit eshte kon.qe lidhet ndermjet titullarit te se drejtes se banimit dhe nenbanuesit,ne te cilin titullari i te drejtes se banimit detyrohet qe nje pjes ose tere banesen tia jep ne shfryte#im nenbanuesit,kurse nenbanuesi per kete shfryte#im paguan qiran e caktuar. arakteristikat; -kon.komutative-i din te drjetat dhe detyrat qe ne rastin e lidhjes se kon. -kon.formale-lidhet me shkrim-kon.e dyanshme detyruese-e cila krijon te drejta dhe detyra per te dy palet kontraktuese -kon akcesore-qe ndan fatin e kon.mbi shfryte#imin e baneses. E'ektet jriike te kesaj kon; 1.Te rejtat e tit$$arit te se rejtes se %animit -te drejten e dhenjes me qira te nje pjese ose te tere baneses ne shfryte#im -te drejten e kerkeses se pagimit te qiras per shfryte#imin e baneses -te drejten e kerkeses per pagimin e shpen#imeve te veqanta per shfryte#imin e energjis elektrike,ujit etj. 1.Det(rat e tit$$arit te se rejtes se %animit -detyren te kerkoj leje per leshimin e baneses,kur me dispo#it ligjore shprehimisht kerkohet pelqimi -detyren te mos e pengoj nenbanesin nenbanesin per ta shfryte#uar shfryte#uar baneses. &.Te rejtat e nen%anesit -te drejten per ta shfryte#uar banesen ne sua#at dhe ne menyr te parapar me kontrat, -te drjejten te kerkoj te evitohen mungesat per shfryte#imin e baneses. &.Det(rat e nen%anesit -detyren te paguaj shperblimin per shfryte#imin e lokalit banues, -detyren te paguaj shperblimin e veqant per shfryte#imin e energjis elektrike dhe te ujt,per shfryte#imin e mobileve dhe per sherbimet qe i bene ky, -detyren e mirembajtjes dhe shfryte#oj banesen sipas destinimit, -detyren ta kthej banesen pas skadimit te afatit te kontraktuar. S"arja e kon. -me skadimin e kohes dhe-me denincim denincim ONTRATA PER QIRAN E 6OA6EVE A>ARISTE No#ioni -Kon.per qiran e lokaleve afariste eshte kon.me ane te se ciles nje person!qiradhenesi"detyrohet person!qiradhenesi"detyrohet tia bart personit tjeter!qiramarrsit"lokalin tjeter!qiramarrsit"lokalin e caktuar afarist ne perdorim she shfrute#im,te shfrute#im,te paguaj qiran dhe pas skadimit te kohes se caktuar tia kthej lokalin afarist. arakteristikat -kon komutative,e dyanshme,dhe formale. Te rejtat e 7ira"enesit -te drejten ta perdor lokalin afarist sipas destinimit te kontraktuar -te drejten te kerkoj nga qiramarresi pagimin e qiras -te drejten e denoncimit te kon.se lidhur. Det(rat e 7ira"enesit -detyra qe ta dor#oj lokalin ne gjendje te rregullt per perdorim
-detyren per ta kthyer lokalin afarist -detyren qe te mos e pengoj qiramarresin per ta shfryte#uar lokalin afarist Te rejtat e 7iramarresit -te drejten tia kekroj qiradhenesit lokalin afarist qe sendi te dor#ohet ne gjendje te rregullt -te drejten ti paguaj shpen#imet shpen#imet per riparime qe nuk i takojn atij, -te drejten e perdorimit dhe te shfryte#imit te lokalit afarist per qellimin e caktuar sipas kon. Det(rat e 7ira"enesit -detyra qe te paguaj qiran ne kohen e caktuar sipas kon.e nese kjo koh nuk eshte e caktuar,qiramarresi eshte i detyruar qe qiran ta paguaj qdo muaj perpara,e me se voni gjer ne daten 5 te mujit. mujit. -detyra qe ti paguaj shpen#imet per shfryte#imin e pajimeve te perbashketa dhe per kryerjen e sherbimeve te perbashketa ne ndertese -detyren qe tia kthej lokalin afarist qiradhenesit ne gjendjen ne te cilen e ka marr. S"arja e kon.per s"'r(te)imin e$oka$it a'arist -me skadimin e kohes,me denoncim,dhe sipas urdherit gjyqesor.!nese qiramarresi nuk hyn ne lokalet afariste pa shkaqe te arsyeshme ne af at 9$ ditesh,pas dites kur sipas kon.ka kaluar e drejta e shpernguljes,dhe nese qiramarresi pa shkaqe te arsyeshme nuk fillon ne afat prej 9$ ditesh pas hyrjes qe te kryej veprimtarin punuese per te cilen eshte lidhur kon.per qiran". ONTRATA PER S0>RYTE4IMIN E TOES /:JQESORE No#ioni -1shte kon.e till me anen e se ciles pronari i tokes bujqesore!qiradhenesi"detyrohet bujqesore!qiradhenesi"detyrohet ndaj qiramarresit te bart token >er prodhimin bujqesor ose per qellime tjera kurse per kete qiramarresi detyrohet te paguaj qiran dhe pas skadimit te kohes se caktuar tia kthej token bujqesore qiradhenesit. Kjo kon duhet te permbaj -shenimet kadastrale te tokes -kohe#gjatjen e qiras -lartesin ,llojin dhe menyren e pagimit te qiras
arakteristikat; -kon.formale,me permbajtje te caktuar,e dyanshme detyruese,komutative. detyruese,komutative. S"arja e kon.per 7iran e tokes %j7esore -me marrveshje,me skadimin e kohes se caktuar,me denoncim si shprehje e njeanshme e vullnetit te qiradhenesit ose marresit ne afat prej nje viti,me anulim ne rast se gjat lidhjes se saj eshte cenuar ndonje dispo#it juridike.
ONTRATA PER S0ER/IMIN0:APERDORJEN2 S0ER/IMIN0:APERDORJEN2 No#ioni -1shte kon me an te se ciles nje subjekt qe quhet sherbimdhenes,ja sherbimdhenes,ja dore#on subjektit tjeter qe quhet sherbimmarres,ndonje send per perdorim pa pages,i cili detyrohet qe pak kalimit te kohes se caktuar ta kthej te njejtin send.Kjo kon hyn ne grupin e kon per shfryte#imin e perkohshem te sendeve.
arakteristikat; -kon mireberese,e njeanshme detyruese!sherbimmarresi detyrohet",kon me bemje te perhershme!sepse per reali#imin reali#imin e qellimit te parapar me me rastin e lidhjes s ekon.nga ekon.nga palet kontraktuese eshte e novojshme nje koh relativisht e gjat",kon intuitu personae!e cila lidhet duke pasur parasysh cilesit,afersin,miqesin,gjin cilesit,afersin,miqesin,gjinin in me sherbimmarresin",kon komutative,e komutative,e pavarur!e cila krijon efekte juridike pavaresisht nga ek#istimi i kon tjeter",kon reale!e cila krijohet prej qastit kur sendi i dore#ohet sherbimmarresit",kon e thjesht!e cila ne teresin e vet permban elementet vetem te nje kon.pra te asaj mbi sherbimin". 4"!i$$imi "istrik i kon.m%i s"er%imin"aperorjen2 -1shte kon.e vjeter e se drejtes se detyrimeve,e cila ka qene e njohur qe ne te drejten romake si comodatum.Ne te drejten romake,comodatum ishte kon.reale qe krijohej me dor#imin e ndonje sendi te pa#evendesueshem in specie,ne perdorim te papages. s"tet per $i"jen e kon.per "aperorjen -pelqimi i vullnetit,lenda dhe ba#a e kon. palujtshme te #evendesueshme te 6ena e s"er%imit-mund te jene sendet e lujtshme,te palujtshme pa#evendesueshme,individuale pa#evendesueshme,ind ividuale dhe te shpen#ueshme. shpen#ueshme. o"e)5jatja e kon-ne rast se kohe#gjatja e kon.mbi huaperdorjen nuk eshte caktuar me kontrat,kurse sendi eshte dore#uar ne perdorim per arritjen e qellimit te caktuar,konsiderohet caktuar,konsiderohet se huaperdorja eshte kontraktuar per per kohen e nevojshme nevojshme per arritjen e atij qellimi. E'ektet jriike te kesaj kon. 1.Te rejtat e s"er%immarresit -te perdor sendin sipas menyres se parapar me kon -qe sendin te dor#oj ashtu siq jan marr vesh me kon. -te kerkoj shperblimin e demit nga sendi me mungesa juridike dhe fi#ike -te drejten per ta #gjedhur kon.nese sherbimdhenesi sherbimdhenesi nuk i permbahet kon. 1.Det(rat e s"er%immarresit -te perdor sendin ne menyr dhe per qellim ashtu si eshte kontraktuar -qe ta ruaj sendin dhe ndaj tij te sillet me kujdes. -detyra e pagimit te shpen#imeve shpen#imeve te mbajtjes se rregullt dhe dhe per dor#imin e sendit -qe te kthej sendin ne afat siq jan marr vesh ne kon. &.Te rjetata e s"er%im"enesit -e drejta te kerkoj kthimin e sendit pas skadimit t e afatit -te kerkoj #gjidhjen e kon.nese cenimin e saj e bene sherbimdhenesi -te kerkoj qe sendi te perdoret sipas destinimit dhe natyres s e kon. &.Det(rat e s"er%im"enesit -detyra tia dor#oj sendin sherbimmarresit ne posedim -ti shperblej demin marrresit nese demi i eshte shkaktuar per shkak se nuk i ka bere me dije per mungesat juridike dhe fi#ike, -qe ti paguaj shpen#imet e domosdoshme per mbajtjen e sendit ne gjendje te perdorshme. S"arja e kon per s"er%imin -me marrveshje,me vdekjen e njeres pal,me pal,me #hdukjen e lendes se saj saj kur sendi eshte individualisht individualisht i caktuar.
ONTRATA PER 0:AN No#ioni
-1shte ajo ne te cilen nje subjekt qe quhet huadhenes ia dor#on subjektit tjeter huamarresit ne pronesi sasin e caktuar caktuar te sendeve te #evendesueshme,te #evendesueshme,te cilat ai nga ana e vet detyrohet detyrohet qe tia kthj pas kalimit te kohes se se caktuar .Shperblimi per shfryte#imin shfryte#imin e lendes quhet kamat kamat ose interes. arakteristikat 3kon.me prestime te epr"ers"me-ne te cilen ek#ekutimi i prestimeve nga palet kontraktuese #gjat nje koh relativisht te gjat 3kon komtati!e juridik,banka, 3kon e a"e)ionit3ne ato raste kur si huadhenes eshte personi juridik,banka, 3kon me emer,e njeans"me et(rese,etj. 4"!i$$imi "istorik -1shte kon me e lasht dhe me me e rendesishme reale e te drejtes drejtes romake.Si mardhenje juridike juridike ka ek#istuar prej koheve te lashta dhe mbeshtetej ne dhenjen miqesore te nje sasie te caktuar te sendeve te #evendesueshme dhe te konsumueshme ne pron te debitorit,i cili #otohej per kthim s"tet per $i"jen e kon? 1.A'tesa pnese e pa$e!ekontrektese -'ersonat e mitur nuk mund mund te lidhin kete kontrat. kontrat. mituri mbi moshen 6 i cili ka krijuar mardhenje pune mund te lidh kete kon.vetem per pasurin e fituar me pun. &.Pe$7imi i !$$netit -1shte kusht per lidhjen e kon per huan.'elqimi i vullnetit duhet te arrihet per lenden kohen e kthimit te huas kamaten. *.6ena e kon.per "an -mund te jene qdo send i #evendesueshem !dritherat,drurri,parat,letrat !dritherat,drurri,parat,letrat me vlere etj.". A'ati sa )5jat kontrata -4fatin e caktojn vete palet kontraktuese me marrveshje.Nese edhe ekshtu nuk mund te caktohet afati i kthimit te sendit si dhe afati i heqjes dore te huaja me vlere mbi $$ euro eshte 9 muaj ndersa per shuma te vogla muaj. AMATA -1shte element i tet thelbesor i kon per huan.Shperblimi ne kon.per huan eshte ajo vlere pasurore,te cilen huamarresi eshte i detyruar detyruar ti dore#oj huadhenesit per per perdorimin e huas.'er hua ne para shperblimi eshte ne para dhe quhet kamat. Kamata caktohet me perqindje duke marr parasysh lartesin e vleres vleres se sendit te #evendesueshem #evendesueshem qe eshte hua#uarse ajo caktohet per nje qmim te fiksuar per koh te caktuar. 6$ojet e !e7anta te kon.per "an 1.on.per "an intensive!eshte hua me destinim te caktuar ose me qellim te caktuar per investime ekonomike dhe joekonomike,psh shuma shuma e caktuar e parave e dhene si hua do te perdoret per ndertimin e objektit objektit te caktuar". &.on.per "an emisionare!krijohet ne ate menyr qe huamarresi-debitori,jep dorepagesa publike mbi huan e huadhenesit-kreditori huadhenesit-kreditorit,e t,e subjektet i blejn keto keto dorepagesafletedetyrime.Shembull tipik i kon,per huan emisionare kan qene huat popullorepsh.ajo per ndertimin dhe rindertimin e Shkuptit pas termetit". *.on.per "an $om%are!eshte kon e veqant mbi huan qe ka te beje me huan afatshkurter ne para ne te cilen huaja merret kup jepen jepen pend letrat me vler ". 6.on.per "an me anitet!eshte lloj i huas me kamat,ne te cilen kthimi i shumes se parave te marra hua kontraktohet ne kestee vjetore qe quhen anuitete".
Te rejtat e"a"enesit -e drejta te kerkoj ti dore#ohet lenda e huas -e drejta per shperblimin e demit Det(rat e "a"enesit -ta dor#oj sendin ne afatin e caktuar -qe te shperblej demin per shkak te mungesave materiale te sendit. Te rejtat e "amarresit -te kerkoj te dore#ohet sendi -e drejta te kerkoj shperblimin e demit. Det(rat e "ammarresit -ta kthej lenden e huas -ta paguaj shperblimin per shfryte#imin e lendes se huas. S"arja e kontrates per "an; -me marrveshje te paleve kontraktuese -me denoncim te huamarresit para se ta kete dore#uar sendin -me #gjidhjen e kon.mbi huan.
ONTRATA PER >ORMIMIN E /AS0ESIS SE PAS:RIS D0E TE P:NES ONTRATA PER ORTAERIN No#ioni -Kon.per ortakerin bene pjes pjes ne grupin e kon.mbi formimin formimin e bashkesis se pasuris pasuris dhe te punes.&e kon. 'er ortakerin kup.kon.e kup.kon.e atill me ane te se ciles dy ose me shum subjekte qe quhen quhen ortak,kujn ne detyrim ti bashkojn pjeset pjeset e caktuara te pasuris se tyre ose punen e tyre me qellim te reali#imit te ndonje dobie pasurore ekonomike. arakteristikat ; 3es"te kon.et(rese e (ans"me- e cila krijon detyra te caktuara per secilin ortak.+donjeri prej ortakeve eshte i detyruar te bashkoj vleren e caktuar pasurore ne ortakeri.
-?rtaket duhet te akordojn vullnetin e tyre perkita#i me pjeset e ortakev,qellimin qe deshirojn ta arrijn dhe kohe#gjatjen e ortakeris.Kon.per ortakerin me qellim ndertimi te perbashket te ndertesave per banim duhet t e permbaj -rregullat per lartesin e shumes ne para ose te pasuris tjeter te cilen disa ortak e futin ne ortakeri -rregullat mbi te drejtat dhe detyrat e ortakeve -mbi terheqjen e puneve te ortakeveetj. Pjeset e ortake!e-'araqesin lenden e kon.per ortakerin.'jeset te ortakeve mund te jenesendet te drejtat ose puna e subjektit qe eshte ortak. Qe$$imi i ortakeris -1shte qellimi ekonomik i cili duhet te reali#ohet me bashkimin e pasuris dhe te punes ste ortakeve. o"e)5jatja e kon.per ortakerin3eshte e kufisuar.Se sa doo te #gjat kon.varet nga kontrata dhe reali#imi i qellimit t epercaktuar me kontrat. Te rejtat e ortake!e -1 drejte themelore e te gjithe ortakeve eshte pjesmarrja ne ndarjen e fitimit te r eali#uar me bashkimin e pasuris dhe dhe punes.?rtaket mund te te caktojn perqindjen e pjesmarrjes pjesmarrjes se qdonjerit ortak ne ndarjen e fitimit ne pjese te barabarta ose te pabarabarta. Det(rat e ortake!e -te futin ne ortakeri pjeset e caktuara qe kan vlere pasurore -te udheheqin ortakerin kur nuk eshte i caktuar punedrejtuesi i ortakeris. -te paraqesin raportin dhe te japin llogari per punet qe i kan ndermarr ne emer te ortakeve,etj. S"arja e kon.per ortakerin; -me marrveshje te perbashket te ortakeve -me skadimin e kohes se caktuar caktuar per #gjatjen e saj -me pamundesin e kryerjes se punes qe eshte qellimi i ortakeris -me humbjen e pasuris se ortakeve @me vdekjen e ortakeve ne rast se kon.eshte lidhur si intuitu personae etj.
ONTRATA A6EATORE ONTRATA PER 6OJEN D0E :S0TIN No#ioni -:an kontrata ne te cilat palet kontraktuese marrin detyrimin detyrimin reciprokisht qe ajo pale e cila humbe ne loj, perkatsisht kembengulja e te cilit mbi nje fakt te pasigurt do te ishte jo e sakt ti paguaj pales tjeter shumen e caktuar caktuar te parave ose ndonje vler tjeter tjeter pasurore. :ane aleatore sepse te drejtat dhe detyrat e paleve kontraktuese, ose vetem per njeren ppale varen nga ndojne ngjarje e pasigurt ose e pacaktuar per nga koha. ARATERISTIAT; 3Det(rese te (ans"me3 te cilat krijojn detyrime reciproke per kontraktuesit. 3Te pa!arra3 qe pavarsisht nga kontratat e tjera krijojn efekte juridike. 3onsensa$e3 te cilat lidhen me shprehjen e vullnetit mbi elementet thelbsore te kontratave. 3A$eatore3 sepse te drejtat dhe detyrat e kontraktuesve varen nga ndonje ngjarje e pasigurt ose e pacaktuar per nga koha.
Keto dy kontrata per debitorin krijojn detyrime natyrale, meqense permbushja e detyrimit nuk mund te kerkohet me padi ne gjykat. :S0TET PER 6ID0JEN E ETYRE ONTRATAVE 1.Pe$7imi i !$$netit!paraqitet kur palet kan akorduar vullnetin e tyre perkita#i me faktet vendimtare nga te cilat varet marrja e ndonje dobie pasurore dhe mbi pasojat e permbushjes se ati fakti. 'elqimi i vullnetit behet me vet faktin se leshohet lotoja, dhe progno#a sportive dhe me blerjen e tyre nga individet". individet". eshte kushti per te cilin eshte &. 6ena! per lojen eshte loja qe organi#ohet, kurse per kushtin eshte lidhur kontrata". E>ETET E ONTRATES PER 6OJEN D0E :S0TIN - Krijon efekte juridike ndermjet paleve kontraktuese. 3etyra themelore e subiektit qe e ka humbur lojen ose kushtin, eshte qe pales tjeter kontraktuese t%ia dor#oj dobin matriale te caktuar me kontrat !fitimin".
ONTRATA PER SI@:RIMIN No#ioni -&e kete kontrat krijohen mardhenja juridike ndermjet siguruesit dhe te siguruarit,me te cilen siguriuesi e siguron te siguruarin duke u detyruar se do te paguaj shumen e siguruar ne rast se shkaktohet rasti i siguruar,kurse i siguruari detyrohet te paguaj premin e sigurimit per siguruesin.Ne kon.per sigurimin si pal kontraktuese paraqiten siguruesi dhe i siguruari.Segurues eshte bashkesia e seigurimit te pasuris dhe personave,te cilen mund ta krijoj ndermjet ekonomike dhe subjekt te tjer juridik. I si5rar eshte qdo perosn fi#ik ose juridik qe e lidh kon.per sigurimin me bashkesin e sigurimit. E$ementet t"eme$ore te mardhenjes juridike te sisigurimit te cilat nevojiten te caktohen me kon. 'er sigurimin janeobjekti,rre#iku,rasti i siguruar,premia e sigurimit,shuma e siguruar,palet kontraktuese dhe kohe#gjatja e sigurimit. eshte ngjarja qe i kercenohet njeriut dhe pasuris se tij,psh.vershimi,aksidenti tij,psh.vershimi,aksidenti ne Rre)ik eshte trafik,lendimi trupor,vdekja. Rasti i si5rar eshte ngjarja e ardhshme e pasigurt,e pavarur nga vullneti i kontraktuesve. S"ma e si5rar ehste shuma ne para e parapar me kon.ose me dispo#it ligjore. Premi i si5rimit eshte shuma ne para qe i siguruari,ne ba#e te kon. 'er sigurimin ose ne ba#e te ligjit,i paguan siguruesit. S"per%$imi n5a si5rimi eshte vler e caktuar ne para te cilen siguruesi ia ka borh te siguruarit ose shfryte#uesit te sigurimit ne rast se shkaktohet rasti i sigurimit.
Karakteristikat 3es"te kon.'orma$e-ne te cilen forma paraqitet si kusht thelbesor per lidhjen dhe vlereshmerin e kon. 3es"te kon.et(rese e (ans"me "e me s"per%$im-ne te cilen siguruesi ne ba#e te kon.se lidhur per sigurimin ka detyrim te paguaj shumen e siguruar ne rastin kur shkaktohet rasti i siguruar,kurse i siguruari e paguan premin e sigurimit. kontraktuese,siguruesi dhe i 3es"te kon.a$eatore-duke pasur parasysh faktin se palet kontraktuese,siguruesi siguruari,nuk din se kur do te shkaktohet rasti i siguruar. 3es"te kon.e a"e)ionit3ne te cilen permbajtja kushtet e pergjithshme dhe te veqanta jan te caktuara ne ba# te 2&3,dhe ligjit mbi ba#at e sistemit te sigurimit te pasuris dhe te personave. 3es"te kon.e #i$a $i"et ne %a)e te %esimit re#iprok te pa$e!e3me rastin e lidhjes se kesaj konmerret parasysh besimi reciprok i paleve kontraktuese i cili manifestohet ne faktin se i
siguruari i ofron te dhena te caktuara per vleren e sendeve qe sigurohen,kurse siguruesi siguruesi e cakton peshen e rre#ikut. s"tet per $i"jen e kon.per si5rimin -4ftesia punuese e paleve kontraktuese, -'elqimi i vullnetit te paleve -2enda e kontrates. 1.A'tesa pnese e pa$e!e kontraktese -Siguruesi dhe i sigruari si pale kontraktuese ne kontraten per sigurimin,duhet te kene aftesi te plot punuese. &.Pe$7imi i !$$netit te pa$e!e kontraktese -1lemente thelbesore te kontrates per sigurimin janepremia e sigurimit,shuma e siguruar,koha e sigurimit dhe rasti i siguruar. Premia e si5rimit -'remia e sigurimit eshte elementi me i rendesishem,thelbesor i kon.per sigurimin.'remia sigurimin.'remia e sigurimit paraqet shumen e parave te cilat i siguruari ne ba#e te kontrates per sigurimin ia paguan siguruesit. S"ma e si5rar -1shte nje shum parash e parapar me kon. ?se me ligj,e cila paguhet kur shkaktohet rasti i siguruar.Shuma e siguruar percaktohet ne polisen e sigurimit.'olisa sigurimit.'olisa e sigurimit permban%%palet kontraktuese,sendi i siguruar,personi i siguruar,rre#iku i perfshire me sigurim,kohaaaa e mbuleses,shuma e siguruar,premia ose kontributi,data e dhenjes se polises dhe nenshkrimi i paleve konttrakuese%%. konttrakuese%%. Rasti i si5rar -)asti i siguruar paraqet elementin e tret thelbesor te kontrates per sigurimin.)asti i siguruar eshte ngjarje e parapar e ar dhshme,e pasigurt dhe e pavarur nga vullneti i paleve kontraktuese. o"e)5jatja e si5rimit -Se sa do te #gjat kontrata e sigurimit varet nga fakti se a eshte lidhur kontrata per sigurimin ne kohe te caktuar apo ne kohe tee pacaktuar.Ne rast se kontrata per sigurimin eshte lidhur me gjate se 5 vjet,secila pale mund ta #gjidh kete kontrat3eklaratene kontrat3eklaratene vet duhet ta bejne me shkrim ne afatin e denoncimit prej ; muajsh. Det(rat e si5resit -3etyra qe te paguaj shumen shumen e siguruar me rastin e shkaktimit shkaktimit te rastit te siguruar,ne siguruar,ne afatin e caktuar sipas kontrates,i cili nuk mund te jete me i gjate se 6 dite,e qe rrjedhi prej dites kur siguruesi eshte njoftuar njoftuar per shkaktimin shkaktimin e rastit te siguruar. -Siguruesi ka detyr ti shfryte#oj mjetet e sigurimit si ekonomist i mir -Siguruesi ka per detyr te ndermarr masa preventive me qellim qe te shmang shkaktimin e demit, -Siguruesi ka per detyr qe te siguruarit ti paguaj shpen#imet e sigurimit. Det(rat e te si5rarit -+e te paguaj premin e sigurimit -+e ti paraqes rrethanat me rendesi per qmuarjen e rre#iku, -+e te njoftoj siguruesin per tjetersimin e sendit te siguruar, -+e te njoftoj siguruesin per shkaktimin e rastit te siguruar. S"arja e kontrates per si5rimin
1.S"arja e< $e5e;paras"i"et ne keto raste; -ne rast se premia e sigurimit nuk paguhet ne afatin prej viti prej dites se arritjes se premis per pagim -ne rast se i siguruari nuke nuke pranon perqindjen e re te premis premis ne afat prej 6 ditesh -ne rast se eshte tjetersuar nje pjes e sendit te siguruar qe nuk e perfshin teresin e veqant. &.S"arja e kon.per si5rimin me enon#im -Kur kon.per sigurimin eshte lidhur me kohe#gjatjen prej 5 vjetesh secila pale mund te kerkoj #gjidhjen e kontrates per sigurimin pas skadimit te ketij afati duke respektuar afatin e denoncimit prej ; muajsh. *.S"arja e kon.per si5rimin me skaimin e ko"e -Kjo menyr e shuarjes se kon.per sigurimin vjen ne shprehje vetem ne raste kur sigurimi eshte lidhur per koh te caktuar. +.S"arja e kon.per si5rimin me an$im -eshte e pavlefshme nese ne qastin e lidhjes se saj eshte shkaktuar rasti i siguruar ose ka qene i sigurt se do te shkaktohet -eshte e pavlefshme ne qofte se gjate lidhjes se saj eshte dhene paraqitja jo e sakt per moshen e te siguruarit. -eshte e pavlefshme ne rast te vdekjes se personit te tret qe eshte me i ri se 6 vjet dhe personit i cili eshte #hveshur nga aftesia pert te vepruar. ONTRATA PER M/AJTJEN E PERJETS0ME No#ioni -1shte kon. 1 cila lidhet lidhet ndermjet dhenesit te mbajtjes dhe marresit marresit te mbajtjes,me te cilen dhenesi i mbajtjes merr detyrimin ta mbaj ne kujdes te perjetshem palen tjeter ose personin e tret,kurse marresi i mbajtjes detyrohet qe per kete te mbaj ndonje send ose ndonje te drejt pasurore te pales tjeter. arakteristikat; 3es"te kon.et(rese e (ans"me3e cila krijon detyra reciproke per shenesin dhe marresin e mbajtjes. 3es"te kon me s"per%$im3me te cilen per ate qe i jep dhenesi i mbajtjes merr kundershperblim te caktuar nga marresi i mbajtjes ne form te mbajtjes se perjetshme te mbajtesit te marresi. 3es"te kon.reptsis"t 'orma$e-forma me shkrim e kon.per mbajtjen e perjetshme eshte nje elem.per plotefuqoishmerin e saj,ne te cilen forma me shkrim eshte si form ad solemnitatem,e jo vetem si form as probationem. -es"te kon.a$eatore3e cila ne teresin e saj permban elem.te aleatoris.4leatoresia shprehet ne faktin se dhenesi i mbajtjes ne qastin kur e lidh kontraten nuk eshte i njoftuar se sa eshte i detyruar per te mbajtur marresin e mbajtjes. -es"te kon.intit personae3e cila lidhet duke pasur parasysh vetit e paleve kontraktuese se dhe besimin reciprok te tyre. tyre. 3kjo kon.mn te $i"et ne o%i te personit te tret-ne kete rast kon.lidhet nga ana e promitentit dhe stipulentit,pra dhenesi dhe marresit te mbajtjes.'ersonii tret nuk eshte pale kontraktuese por eshte shfryte#ues qe fiton te drejten e mbajtjes prej qastit kur lidhet kon.per mbajtjen e perjetshme ne dobi te personit te tret. s"tet per $i"jen e kesaj kontrate; 1.A'tesia pnese e pa$e!e kontraktese0 -3henesi i mbajtjes mund te jet qdo person fi#ik qe ka aftesi te plot per te vepruar. -&arresi i mbajtjes mund te jete vetem personi fi#ik i cili ka nevoj per mbajtje,e keta #akonisht jan te moshuar dhe nuk jane ne gjendje te kujdesen vet. vet. &.Pe$7imi i !$$netit
-'er kete kon.eshte e domosdoshme te arrihet pelqimi i vullnetit te dhenesit dhe marresit te mbajtjes lidhur me elementet thelbesore te kesaj kontrate.Si element thelbesor te kesaj kontrate paraqitenmbajtja e perjetshme perjetshme dhe caktimi i pasuris pasuris qe di ti bartet dhenesit dhenesit te mbajtjes nga ana e marresit te mbajtjes.
M%ajtja e perjets"me -&bajtja e perjetshme paraqet kujdesin e plot per marresin e mbajtjes prej qastit kur lidhet kontrata e deri ne qastin e vdekjes se marresit te mbajtjes.Kujdesi i plot ne thelb perfshinkujdesin rreth ushqimit,veshbathjes,sherimit,kujdesin ushqimit,veshbathjes,sherimit,kujdesin rreth varrimit pas vdekjes sipas dokeve dhe #akoneve te vendit te marresit te mbajtjes. aktimii pasris ose te rejtes 7e %artet "enesit te m%ajtjes -'alet kontraktuese jan te detyruara qe ne menyr te domosdoshme te caktojn dhe te saktesojn se cilat te drejta ose pasuri i lihen dhenesit te mbajtjes pas vdekjes se marresit te mbajtjes.&arresi i mbajtjes ka mundesi tia lere ne trashegim dhenesit te mbajtjes nje pjes te pasuris se tij ose pasuris ne teresi. 6ena e kontrates per m%ajtjen e perjets"me -Si lende e detyres se marresit te mbajtjes mund te jene ndonje send ose ndonje e drejt pasurore e cila mund te bartet.Sendet si lende e kesaj kon.mund te jene qdo person ne qarkullim.2ende e detyres se marresit te mbajtjes mund te jete pasuria e pergjithshme e marresit te mbajtjes ose nje pjes e saj. /a)a e kontrates -7a#a e kontrates mbi mbajtjes mbajtjes e perjetshme eshte shkaku shkaku juridik qe e ka shtyer shtyer mbajtesin te marre detyrimin nga kon.e lidhur per mbajtjes e marresit. 1.Te rejtat e marresit te m%ajtjes -te kerkoj dore#imin e sendeve te caktuara si lende e kon.per mbajtjen e perjetshme -te kerkoj qe te behet kujdesi dhe mbajtja ashtu siq jan marr vesh me rastin e lidhjes se kontrates. 1.Det(ra e marresit te m%ajtjes -te bart sendin ne pronesi te dhenesit te mbajtjes,perkatesisht mbajtjes,perkatesisht te bart te drejten e caktuar ne menyren dhe kohen e percaktuar me kontrat te lidhur. &.Te rejtat e "enesit te m%ajtjes -te kerkoj bartjen e sendeve te caktuara nga marresi i mbajtjes, -te kerkoj nga amrresi i mbajtjes mbajtjes qe ai te ndermmar veprime qe mbajtesi te permbush permbush detyrimin e tij. &.Det(rat e "enesit te m%ajtjes -dhenesi i mbajtjes ka per detyr te mbaj marresin e mbajtjes derisa te jete ai gjall, -tia jap banesen per banim marresit te mbajtjes, -tia siguroj ushqimin marresit te mbajtjes, -te kujdeset perkita#i me sherimin e semundjes eventuale te marresit te mbajtjes, -ti mbuloj shpen#imet e nevojshme perkita#i me nevojat shoqerore dhe kulturore te marresit te mbajtjes!psh dhenja e te hollave per duhan,kinema,tater etj". -detyra e varrimit te marreist te mbajtjes.
-&e vdekjen e marresit te mbajtjes!qellimi mbajtjes!qellimi dhe misioni i kon. Se lidhur nuk mund te reali#ohet me tutje ashtu qe kon.pushon se krijuari efekte juridike". &.S"arja e kontrates per s"kak te mosek)ektimit!Si dhenesi ashtu edhe marresi i mbajtjes kane te drejt te kerkojn #gjidhjen e kon.se lidhur ne rast se njera nga palet kontraktuese nuk e ka bere ek#ekutimin ose permbushjen permbushjen e detyres detyres nga kontrata me fajin e vet". *.S"arja e kontrates me ke7esimin e mar"enje!e te pa$e!e kontraktese!qdo kontraktues ka te drejt te kekroj nga gjykata qe te #gjidh kontraten per mbajtjen e perjetshme ne rast se kontraktuesit jetojn se bashku". +.S"arja e kontrates me marre!es"jen e pa$e!e kontraktese!kontrata mbi mbajtjen e perjetshme mund te shuhet shuhet me marreveshjen e plot te paleve paleve kontraktuese dhenesit dhenesit dhe marresit te mbajtjes". -.S"arja e kontrates per s"kak te rret"ana!e te nr(s"ara!ne rast se prej qastit te lidhjes se kontrates per mbajtjes e perjetshme e deri ne qastin e ek#ekutimit te saj ndryshohen aq shum rrethanat sa qe permbushja e kontrates kontrates behet teper e rende,jyqtari rende,jyqtari me kerkes te njeres pale kontraktuese do ta #gjidh kontraten duke pasur parasysh te gjitha rrehtanat e rastit konkret". ONTRATA M/I DERETIN -1shte kontrat e cila lidhet ndermjet dekretdhenesit dhe dekretmarresit,me qrast dekretmarresi detyrohet ndaj dekretdhenesit qe ne llogari te tij te kryej pun te caktuara. Kontrata mbi dekretin veqohet me karakteristika te caktuara juridike. 3on.konsensa$e3e cila krijohet ne qastin kur arrihet pelqimi i vullnetit te paleve kontraktuese mbi elementet thelbesore te kontrates. 3on.'orma$e3kur kete me dispo#it te te veqant e parsheh parsheh ligji. detyra reciproke per dekretdhenesin dhe dekret 3on.e (ans"me et(rese3e cila krijon detyra marresin. 3on.me s"per%$im-sepse dekretmarrsi ka te drejt per shperblim per anga#himin e vet. 3on.intit personae-e cila lidhet duke pasur parasysh vetit e veqanta te paleve kontraktuese,si dhe besimin reciprokk te tyre, 3on komtati!e-sepse palet kontaktuese qe ne qastin e lidhjes se kontrates i din te drejtat dhe detyrat e tyre, 3on.me emer-te cilen ne menyr te veqant e rregullon ligi me dispo#ita shprehimore. s"tet per $i"jen e kontrates m%i ekretin 1.A'tesia pnese "e pe$7imi i !$$netit te ekret"enesit "e ekretmarrsit3 -4ftesia e plot punuese eshte kusht i pergjithshem dhe mjaft i rendesishem per vlereshmerin e kesaj kon.'alet kontraktuese duhet te merren vesh per elementet thelbesore te kesaj kontrate. &.6ena e kontrates m%i ekretin -2ende e kesaj kontrate mund te jetekryerja e puns juridike ose faktike e tjetrit,si dhe sherbimet intelektuale.Keto pune i kryen dekretmarresi per dekretdhenesin me shperblim te cilin duhet ta marr dekretmarresi. S"per%$imi i ekretmarresit -3henja e shperblimit me kontrat mbi dekretin eshte element thelbesor i kesaj kontrate.3ekretmarresi ka te drejt ne shperblim pee rpunen e vet,perveq ne qoftese eshte kontraktuar ndryshe ose re#ulton nga vete karakteri i mardhenjeve reciproke. 1.Te rejtat e ekretmarrsit -te kerkoj shperblim te caktuar per punen e kryer -ka te drejt ti shmanget dekretit dhe udhe#imit ne qoftese ne ba#e te vleresimit te t e gjitha rrethanave ate e ka ka kekruar interesi interesi i dekretdhenesit. 1.Det(rat e ekretmarresi
-qe te kryej punen juridike ose faktike sipas udhe#imeve dhe dekretit. -qe punet e marra duhet personalisht ti kryej dekretmarresi. -qe te paraqes llogari per punen e kryer -dekretmarresi ka per detyr qe me kerkesen e dekretdhenesit ti paraqes raport mbi gjendjen e puneve dhe te jap llogari llogari edhe para kohes se caktuar. -ne qoftese dekretmarresi ka perdorur per nevojat e veta paat qe i ka marr per dekretdhenesin,ka per detyr te paguaj kamaten kamaten sipas shkalles me te larte te elejueshme te kontraktuar. kontraktuar. &.Te rejtat e ekret"enesit -dekretdhenesi ka te drejt te kerkoj qe puna te kryhet sipas marrveshjes me dekretmarresin, -te kekroj dhenjen dhenjen e llogaris per punen e kryer. kryer. &.Det(rat e ekret"enesit -te paguaj shumen e caktuar te te hollave per harhimin e parapar qe i nevojiten per kryerjen e punes, -ti paguaj shpen#imet e nevojshme per kryerjen e dekretit -ti shperblej demin dekretmarresit qe ky ka pasur duke kryer dekretin por pa fajin e vet. S"arja e kontrates m%i ekretin 1.S"arja e kontrates m%i ekretin me "e7je ore -3ekretdhenesi mund te heq dore nga kontrata.Ne rastin e heqjes dore nga kontrata kur dekretdhenesi i takon shperblimi per punen e tij dekretdhenesi ka per detyr ti paguaj dekretmarresit pjesen perkatese te shperblimit dhe ti kompen#oj ate qe ka pesuar nga heqja dore prej kontrates ne qoftese qoftese per heqjen dore nuk ka pasur pasur shkaqe te ba#uara. &.S"arja e kon.me enon#im -3ekretmarresi mund ta renoncoj dekretin qe te deshiroj vetem jo ne kohen e duhur.4i ka per detyr ti kompen#oj dekretdhenesit demin qe e ka pesuar k y per shkak te renoncimit te dekretit jo ne kohen e duhur,perveq per renoncim kan ek#istuar shkaqe te arsyeshme. *.S"arja e kesaj kon. Me !ekjen "e "arjen e personit 'i)ik -3ekreti shuhet me vdekjen e dekretmarresit.