Platon og Aristoteles – la grunnlaget for den tradisjonalistiske tenkningen.
Rousseau, Sokrates (den første kjente progressivist ‐ den sokratiske metode).
Skinner Dewey Omgivelsene kan forme individet gjennom påvirkning og overføring av kunnskap.
Positivismen / tradisjonalismen • Målstyrt – noe i stedet for noen • Undervisning er overføring av kunnskap • Autoritær og aktiv lærer • Stille og passive elever • Disiplinering • Skolen skal forberede for samfunnet • Fagfokusering
Elevenes interesser i sentrum, læreren som veileder og tilrettelegger.
Pedagogisk grunnsyn
Fokus på kontraster!
Progressivismen
• Elevsentrert – noen i stedet for noe • Elevenes interesser i sentrum for undervisninga • Aktiv elev – læring gjennom å oppdage og konstruere • Mindre vekt på kunnskapstesting • Læreren tilrettelegger, veileder og motiverer • Sammenheng mellom skolens innhold og samfunnet utenfor
Tradisjonalisme/positivisme
Progressivisme
Behaviorisme (fram til 1950)
Sosial (og kognitiv) læringsteori
Konstruktivisme (fra 1950)
Sosiokulturelt læringssyn (fra 1970)
Pavlov, Watson, Thorndike, Skinner, Bandura
Vygotsky, Dewey
Piaget, Bruner
6 forskjellige hovedformer for undervisning
Senere Bruner, Lave, Wenger, Greeno & Moore, Cole m.fl.
3 hovedretninger
De instruerende
De meddelende
De spørrende
Dialogen
De bearbeidende
De praktisk orienterte
Arbeids ‐ instruksjon, demonstrasjon, instruksjon.
Forelesning, foredrag, fortelling.
Klasseroms ‐ undervisning, overhøring, veiledning.
Samtale ‐ undervisning, samtaleforedrag, diskusjon ledet diskusjon, paneldiskusjon, brainstorming, veiledning.
Casearbeid, storyline, gruppearbeid, prosjektorientert undervisning, seminarer, simulering, situasjonsspill, rollespill, spontanspill, PBL og samarbeidslæring.
Virksomhetsbesøk, ekskursjoner og praksisbesøk.
Mennesket konstruerer sin egen kunnskap gjennom aktivitet og subjektive prosesser som resulterer i læring.
Kunnskap kan ikke overføres, den må konstrueres av det enkelte individ.
Lærerstøttet undervisning som er tilpasset elevens utvikings – og mestringsnivå og som skjer på initiativ fra, og er styrt av eleven selv.
Konstruktivisme Individuell konstruktivisme – Piaget (også kalt kognitiv konstruktivisme og psykologisk konstruktivisme).
Sentralt – individet i sentrum av læringa.
Fokuset på aktørene.
John Dewey – en av de første som la vekt på aktiv medvirkning i læringsprosessen, ved å hevde at man ikke lærer utelukkende fra ytre stimulering, men ved å høste erfaring fra egen virkelighet.
Sosial konstruktivisme ‐ Vygotsky. (Sosiokulturell teori om læring)
Sentralt – setter den sosiale samhandlinga som individet er en del av i sentrum av læringa.
Fokuset på samhandlinga mellom aktørene, og ikke på selve aktørene. Dette utelukker likevel ikke at det skjer individuelle kognitive prosesser, men disse kan ikke studeres uten å ta hensyn til kulturen det skjer i.
Kunnskapen organiseres i kognitive strukturer = skjema.
Adaptasjonsprosessen = endre og utvide sine skjemaer
Skjemaene er i utgangspunktet enkle.
1. skjema om mykt og hårete dyr = hund. Da er katt og sau også hund.
Assimilasjon = når vi forstår alt det nye ut fra det vi allerede kan.
Stadietenkning
Operativ kunnskap
1896 ‐ 1980
for å lære oppstår når det ikke er likevekt mellom ens skjemaer og
Resultat av en læringsprosess
Piagets kognitive læringsteori (individuell
assimilasjon bestående av og akkomodasjon. Relatert til skjema og dermed mer anvendbar og varig. Slik kunnskap kan en operere med i nye sammenhenger.
ny erfaring – kognitiv konflikt.
konstruktivisme) Ubalanse – 1. Skjema stemmer ikke, katt og sau er ikke det samme som hund.
Figurativ kunnskap
Kjernetanken: kunnskap
Eks. når elevene greier å knytte de formlene de bruker i matematikk til virkeligheten.
Fakta, detaljer, informasjon som ikke er relatert til skjema. Dette er kunnskap som kan gjentas, men ikke anvendes i nye situasjoner. Pugg.
Drivkraften/ motivasjonen
overføres ikke. Den må konstrueres av det enkelte individ.
Eks. når elevene lærer formler i matematikk, uten å se dem i forhold til virkeligheten. ”Skal vi gange eller dele her?”
Akkomodasjon = tilpasse den nye kunnskapen til den gamle for å oppnå likevekt. Endre det gamle skjemaet slik at virkeligheten passer inn. For at det skal skje læring må vi akkomodere.
Den som skal lære må handle aktivt i forhold til lærestoffet slik at eksisterende skjemaer utvides og endres gjennom assimilasjon – og akkomodasjonsprosesser.
Eleven skal lære gjennom selvstendig studering. Piaget så på eleven som en liten forsker.
Pedagogens oppgave –
Piaget var ikke særlig opptatt av den sosiale siden av læringsmiljøet – betydningen av å samhandle med andre.
legge forholdene til rette slik at elevene kan utforske omgivelsene.
Piaget i klasserommet
Vektlegger egenaktivitet som må utgå
fra barnets interesser.
Både Piaget og Dewey – en aktivt lærende elev som selv løser problemer og konstruerer kunnskap med læreren som tilrettelegger og inspirator.
En Dewey – inspirert praksis vil likevel legge mer vekt på samarbeid og samtale mellom elevene.
Dette betyr ikke at barnet får gjøre alt det vil, heller at ”det vil det det gjør”.
Kritiserer både behaviorismen og kognitivismen for deres vektlegging av læring som en individuell akt.
”Intelligente handlinger” kan ikke forstås ut fra en analyse av individet alene, men i relasjon mellom den som lærer og de omgivelsene læringen foregår i.
Kunnskapen blir til i interaksjon med andre, og må derfor forstås som et sosiokulturelt fenomen.
Lærerrollen:
Sosiokulturelt læringsperspektiv Klasserommet som læringsfellesskap: • Problem – og aktivitetsorientert undervisning. • Systematisk arbeid i grupper. • Tett relasjon til elevenes kulturelle bakgrunn og forkunnskaper. • Aktivitetene tett relatert til materiale som konstrueres av elevene selv og som kan manipuleres. • Tilgang på informasjon som må omformes gjennom refleksjon i læringsfellesskapet.
Grunnleggende inspirert av teoretikere som John Dewey, George Herbert Mead, Lev S. Vygotsky, Bakhtin.
Elevrollen: • • • • • • • •
Økt selvstendighet og refleksjon. Deltakelse og problemorientering. Lage egne mål/ ta initiativ. Tilrettelegge/ overblikk over stoff. Vurdere tidsbruk/ styre tid. Kommunikativ kompetanse. Samarbeidsevne. Ansvar for å følge de regler/ kontrakter som gjelder for læringsfellesskapet.
• Fremtre som en tydelig leder for læringsfellesskapet og den enkelte elev. • Deler kunnskaper og erfaringer kontinuerlig med sine lærerkollegaer. • Mestrer ulike arbeidsmåter tilpasset ulike læringskontekster. • Opprettholder en klar og tydelig ledelse av et læringsfellesskap hvor ansvar og disiplin opprettholdes gjennom klare regler og kontrakter. • Tydelig på forventninger. • Ulike roller: lærer, veileder, prosjektleder, kommentator. • Katalysator, inspirator for elevenes læreprosesser. • Guide for bruk av internett/kildekritikk. • Formidler av relevant fagkunnskap. • Fleksibel samarbeidspartner.
Det aktuelle utviklingsnivået –
Læring er avhengig av menneskene i barnets omgivelser. Barns kunnskaper, ideer, holdninger og verdier utvikles i
samhandling med andre.
Har utviklet mye av tankegodset i den sosiokulturelle læringsteorien.
Den viktige faktoren i læring er språk. Språket bruker vi til å kommunisere med andre, og dermed utvikles tenkningen videre gjennom språklig samhandling.
1896 ‐ 1934
Vygotskys sosiokulturelle læringsteori (sosial
Ut fra denne tenkningen vil elevenes læring bli lite effektiv hvis de blir overlatt til å tenke på egen hånd.
– det området mellom det eleven kan klare alene og det han/hun kan greie med hjelp fra andre.
Lærer må opptre som
støttende stillas. (Bruner).
Den potensielle utviklingssonen
konstruktivisme)
Læring skjer i samhandling med andre, og språket er redskap for tenkning.
det eleven kan her og nå. Her kan eleven løse problemer selvstendig uten hjelp av noe slag, men lærer ikke noe nytt.
Læreren skaper et støtende stillas gjennom måten han tilrettelegger undervisningen på, eks. metodebruk, involvere elevene i måloppnåelse osv.
I den potensielle utviklingssonen kan ikke eleven løse et problem alene, men kan klare det med hjelp fra andre med mer kompetanse enn eleven selv.
Læreren kan bygge stillaser for
enkeltelever eller grupper av elever, og læreren kan legge til rette for at elevene kan ha stillasfunksjonen for hverandre.
Læring skjer i det sosiale menneskelige samkvem, spesielt gjennom språklig aktivitet – derfor naturlig å betrakte samspillet i undervisningen som det beste utgangspunktet for læringen.
Læreren må legge til rette slik at elevene kan ta i bruk sine potensielle utviklingssoner. En forutsetning blir da å kjenne elevenes nivå og å velge ut og hjelpe til å løse oppgaver som innholdsmessig peker framover.
Læringsstrategier – nære forbindelser mellom Vygotskys ide om den proksimale utviklingssonen og læringsstrategier.
Vygotsky i klasserommet Gruppearbeid, prosjektarbeid gjennomført i gruppe, plenumsdrøfting.
Læringssyn – all læring finner sted i tilknytning til aktivitet (learning by doing). Ekte kunnskap – ikke formidlet, men et resultat av erfaring. Læring skjer i en sosial sammenheng og har personlig vekst
1896: The Laboratory scool (Deweys forsøksskole)
og utvikling som mål.
Kunnskapsideal – Det livsnære og hvordan skaffe seg nyttige. Vekt på mer enn på kunnskap i seg selv. kunnskap
John Dewey
1. Bringe skolen I nærmere kontakt med hjem og nærmiljø. 2. Gjøre fagene mer livsnære og meningsfulle for barna (bl.a gjennom temaundervisning). 3. Binde skolefagene sammen med barnas egen erfaringsverden. 4. Omsorg for det enkelte barn gjennom undervisning i smågrupper.
Drivkraften/ motivasjonen for læring – oppleve en vanske som krever forklaring.
Opplæring gjennom
problemløsing.
Dewey sin problemmetode: 1. Å bli konfrontert med et problem/utfordring/vanske. 2. Kartlegging/avgrensing av problemet og definering av ei problemstilling. 3. Innsamling av informasjon og hypoteser om forklaringer/løsninger. 4. Utprøving/gjennomføring av løsningsforslagene. 5. Vurdering (godtakelse eller forkastelse).
Definisjon: ”Prosjektarbeid er en arbeidsform der
Utformet prosjektmetoden som en videreutvikling av Deweys problemmetode.
elevene med utgangspunkt i et problemområde, ei
problemstilling eller en aktuell oppgave definerer
og gjennomfører et målrettet arbeid fra idé til ferdig produkt, konkret resultat eller ferdig løsning”.
W. H. Kilpatrick sin prosjektmetode:
Kjennetegn ved et prosjektarbeid:
1. Initiativ 2. Planlegging
3. Handling/gjennomføring 4. Vurdering
1. Basis i elevens interesser/undring. Derfor vide rammer for aktuelle problemområder. Elevene får selv velge hva de konkret vil arbeide med. 2. Prosjektarbeidet bør være problemorientert, dvs. ha utgangspunkt i ei problemstilling, gjerne i spørsmålsform.
3.
4.
5.
Faser i et prosjektarbeid:
1. 2. 3. 4. 5.
Valg av emne/problemstilling Planlegging/organisering/metodevalg Gjennomføring Presentasjon Vurdering
6.
Et problem dekker gjerne flere fag, derfor gjerne tverrfaglig. Det sosiale; arbeidsdeling og samarbeid viktig, derfor gjerne gruppearbeid. Deltakerstyring og elevaktivitet sentrale tanker, derfor læreren mer som rettleder og rådgiver (men også inspirator og ressursperson). Det eksemplariske prinsipp. Den valgte problemstillinga tjener gjerne som et eksempel for å kaste lys over et bredere kunnskapsområde.
7. Et prosjektarbeid bør være livs – og praksisnært. Handlingskompetanse og forberedelse til yrkes – og samfunnsliv ofte sentrale læringsmål. Derfor metodikk som går ut over læreboka og klasseromssituasjonen. 8. Arbeidet skal munne ut i et produkt som skal presenteres for ei målgruppe, derfor framlegging/presentasjon og/eller rapport. 9. Vurdering felles ansvar, derfor foretar både elevene og læreren vurdering.
Tanken bak spiralprinsippet:
Bruner betraktet ikke fagstoff som noe fast som skulle innprentes, men derimot noe smidig som kunne tilpasses elevenes forståelsesformer.
En og samme ide kan gjentas flere ganger ettersom barnet blir eldre, bare i en stadig mer avansert form.
Bruners spiralprinsipp (konstruktivist)
Lærestoffet i seg selv kan gis en form som harmonerer med elevenes utviklingsnivå.
Kunnskapen bygges i små biter, men hvis spiralen ”snurrer for fort”, blir resultatet det stikk motsatte av intensjonen, nemlig løsrevne kunnskapsbroker. ”Learning by discovery” Støtende stillas
Oppfant begrepet i tilknytning til såkalt oppdagende undervisning og problemløsning.
De tidligste teoriene støttet seg på naturvitenskapen. Atferden skal studeres vitenskapelig. S – R – teorier. Betinget stimulus gir betinget respons.
Klassisk betinging
Drivkraften – hedonisme ‐
(assosiasjon) ‐ hvilken respons kan en forvente av det rette stimulus? (bygde på eksperimenter med dyr).
dreier seg om at mennesket har en medfødt trang til å søke lykke og unngå ubehag.
Mennesket lar seg forme av omgivelsene gjennom stimulus – respons forbindelser.
Neobehaviorismen – ser også på betydningen av en sosial situasjon og hvordan den enkelte kognitivt tenker og reagerer.
Stimulus og respons: Forsterkning – forsterke ønsket atferd, unngå å forsterke negativ atferd.
Straff – liten plass i teorien fordi det e en forsterker som fungerer negativt.
Atferdsmodifikasjon – utslokking – bruker for eksempel ignorering i stedet for straff – det skjer en utslokking. Finne noe positivt å forsterke.
Behaviorismen
Påvirkning Stimulus Middel
individ individ elev
respons respons mål
Operant psykologi avløste den enkle stimulus – respons psykologien – Operant betinging:
S – O – R
Det som er viktig er det som skjer etter avgitt respons. Båndene mellom stimulus og respons styrkes om de etterfølges av noe positivt, men svekkes om de etterfølges av noe negativt.
Menneskets handling er et resultat av påvirkninger
utenfra.
Ivan Pavlov
Klassisk betinging
S ‐ R
John B. Watson
• Etablerte den psykologiske retningen behaviorismen. • La vekt på observerbar atferd hos mennesker og deres reaksjoner, i stedet for de indre mentale tilstander hos disse menneskene.
Hvordan forklares læring gjennom klassisk betinging?
• De første systematiske studiene av læring konsentrerte seg om klassisk betinging, først med Ivan Pavlovs oppdagelser av betingede stimuli som utløser responser. Hans eksperimenter viste hvordan betingede responser kunne skapes og utslukkes hos laboratoriedyr. • John Watson utvidet denne forskningen til hvordan barn lærer frykt, i eksperimentet med lille Albert. Senere har denne forskningen vist hvordan vi lærer mange følelsesmessige reaksjoner ved klassisk betinging. Klassisk betinging er en helt grunnleggende læringsform, der medfødte reflekser blir koblet sammen med et nøytralt stimulus som da senere utløser den samme responsen.
Edward Lee Thorndike
Amerikansk psykolog og pioner innen forskning på læring – effektloven.
Burrhus Frerdric Skinner
Operant betinging Positiv og negativ forsterkning av atferd.
Atferdsmodifikasjon i klasserommet
Bygger på Skinners teori om styrking av atferd gjennom belønning.
9 grunnprinsipper: • • • • • • • • •
Belønne det positive. Analysere elevenes atferd. Velge realistiske mål. Bruke belønning som virker. Negativ forsterkning kan brukes. Positiv forsterkning er best. Symbolsk belønning og atferdskontrakter. Reduser uønsket atferd gjennom utslukking. Vær varsom med straff.
Hvordan læres ny atferd ved operant betinging? • Prøving og feiling ble først studert av Edvard Thorndike, som fant virkningsloven. • Skinner utviklet dette videre, og kalte denne læringsformen operant betinging. Han studerte positive og negative forsterkere, straff og forming av atferd, der det var konsekvensene av atferden som gjorde at læring skjer. Ved operant betinging er belønning og straff konsekvenser av atferd som enten øker eller reduserer sannsynligheten for at denne atferden vil bli gjentatt i fremtiden. • Vi vet alle at konsekvensene av våre handlinger har betydning for om vi gjentar disse handlingene. Oppnår jeg en gevinst etter å ha kjøpt et skrapelodd, vil dette høyst sannsynlig medføre at jeg kjøper flere skrapelodd i fremtiden. Omvendt, hvis en handling gir konsekvenser jeg ikke liker, vil jeg sannsynligvis bli mindre motivert til å utføre denne handlingen. Kjernen i dette er at atferdens konsekvenser (utfall) påvirker sannsynligheten for atferden.
Tolman
• Neobehaviorist • Den første som tok et oppgjør med den ensidige forklaringen om ytre påvirkning (stimulus – responsmodellen) som grunnlag for læring. • Mennesket er også i stand til å tenke og ha indre forestillinger. • Både behaviorist og kognitivist – vi kan lære oss uten ytre stimuli. Vi skaper oss
Den klassiske behaviorismen anerkjente kun positiv og negativ forsterkning (belønning/straff) mellom stimulus ‐ responssituasjonen, mens neobehaviorismen (de behavioristiske teoriene vi har i dag) anerkjenner
også fenomener som ikke er observerbare. Her har menneskets forventninger fått en sentral plass i læringsprosessen. Begrep som behov, driv, motiv har etter hvert også fått innpass på denne arenaen.
forventninger om hva som skal skje.
Albert Bandura
Sosial (og kognitiv) læringsteori
• Utvidet teorien om operant betinging ved å innføre ”indre” kognitive fenomener og begrep som forventning, intensjon, tolking etc. • Læringsprosessen kan altså ikke bare forklares av ytre faktorer (stimulus – respons), men også av forhold i personens indre (kognitive og emosjonelle forhold).
Neobehaviorist
Bygger bro mellom klassisk behaviorisme og kognitiv teori.
Bandura mener læring først og fremst finner sted i en kontekst der det skjer kommunikasjon og
sosialt samspill (= sosial læring).
Sjølforsterking/sjølmotivering Bandura mener at konsekvens/forsterking ikke bare har med det ytre miljø å gjøre. Om en person for eksempel setter seg et mål og presterer i forhold til det, vil den indre gleden han da opplever, fungere som en belønning (forsterking) som vil bidra til at personen gjerne gjentar handlingen/prestasonen.
I noen sammenhenger er det viktig å bygge kunnskapen steg for steg. Viktig når noe skal læres grundig. Læring av viktige prinsipper må vi gjenta og gjenta så de sitter.
Hovedpunkt i denne teorien: All ny læring står i et hierarkisk forhold til ting som er lært fra før.
Gagnes ”bottom – up” – strategi Kunnskap bygges opp automatisk fra grunnen omentrent som murstein legges oppå hverandre til en mur.
(Neobehaviorist)
Noen kritiske merknader:
Dette må få konsekvenser for tilrettelegging av lærestoffet.
Loven om førnødvendig læring – grunnlaget må være i orden før en går videre. Det må ikke være hull i kunnskapen.
Ut fra det vi kan om andre læringsteorier blir den hierarkiske mursteinstenkende måte å tenke læring på for enkel
Med referanse til Piaget kan vi hevde at læring skjer gjennom et komplisert samvirke mellom nytt og gammelt – vi stabler ikke bare nytt oppå det gamle. Kanskje er det først og fremst det gamle som endrer karakter under påvirkning av det nye.
Noen hevder at vi ikke lærer små kunnskapsbiter i det hele tatt. Det vi tolker er helheter. Barnets forståelse springer ut fra en helhetlig forståelse av totalsituasjonen.
Behaviorismen i dag
• Enkel læring, reflekser, assosiasjoner. • Enkle bevegelser, motoriske ferdigheter. • Enkel begrepslæring som tall, farger, form og størrelse. • Riktige leker (men kan også plasseres under andre teorier – bruker man ”riktige leker” som stimuli for å oppnå ønsket resultat, eller bruker man ”riktige leker” slik at barnet kan oppdage, forske og konstruere?). • Indre fenomener som forventninger, behov, driv og motiv.
Straff og belønning i dagen skole
• • • •
Karakterer. Å bli sendt til rektor. Igjensitting. Belønning i form av leketimer og lignende. • Belønning ved å slippe ting de ikke har lyst til.
Karakterer
• En belønning for de flinke – straff for de svake? • Mister de mindre flinke motet? • Premieres dyktighet framfor innsats? • Kan få følger for videre utdanning og jobbtilbud.
Kilder: • • • •
Notater fra Elsas forelesninger. Imsen – Elevens verden. Lyngsnes og Rismark – Didaktisk arbeid. Mattias Øhra (Høgskolen i Vestfold) – div. nettdokumenter. http://mix.hive.no/~lenelu/pedagogikk/andrearet/laering/laering.htm
