Norsk grammatikk grammatikk Migranorsk Grammatikk Innledning om norsk språk •
•
•
•
•
•
• •
•
• • • • •
Velkommen til grammatikk for Migranorsk. Denne grammatikken kan du bruke som oppslagsverk underveis i kursene. Du finner også et eget kurs i Migranorsk som heter "Migranorsk grammatikkoppgaver". Her kan du gjøre oppgaver i norsk grammatikk. Skriftspråk og talespråk Norsk er et germansk språk. Vi har to likestilte skriftlige former av norsk: bokmål og nnorsk. !a. # $ skriver bokmål. %ksempel: bokmål: Jeg vet ikke nynorsk: Eg veit ikkje I Norge blir det snakket mange dialekter. Vi har ikke noe standard talemål. I Migranorsk lærer du ordet jeg, men nordmenn kan også si dette å andre måter: je, jæ, i, ei, æ, æg, e, eg. Migranorsk er basert å bokmål, og innlest lyd i rogramm rogrammet et er !stnorsk talemål. Valgfrie former Det er stor valgfrihet i norsk språk. Dette er positivt, men det kan også gjøre det litt vanskeligere for deg når du skal lære språket. Noen av ordene i bokmål har flere hovedformer. Hovedformene er markert i ordbøkene med. %ksempler: kasta"kastet ei jente"en jente jenta"jenten ela"elene ble"blei hun"ho han"ham hvordan"åssen selv"sj!l #ramtida"#remtida"#ramt #ramtida"#r emtida"#ramtiden"#remtide iden"#remtiden n også"$g"au Valgfrie former i Migranorsk Siden det er stor valgfrihet i norsk, har vi tatt en del valg angående ordformer. Selv om a-verb i preteritum både har endinga -et og og -a som hovedform, har vi valgt å bruke -et i i tekstene kastet vs kasta !. " bestemt flertall av intetkjønn har vi valgt å bruke -ene selv om -a også er hovedform husene vs husa!. #i har gjennomført tre kjønn. Derfor bruker vi for eksempel døra, boka og søstera. #i bruker en del diftonger; sein, bein og røyk. $ange ord på-else er i ferd med å bli erstattet av -ing. #i bruker ending , men stavelse. %tterstilt pronomen ved eiendomsord blir mer vanlig. #i bruker huset mitt vs mitt hus . #i oppl&ser om faguttr&kkene når det fins flere, men vi har valgt å bruke eiendomsord, uregelmessig bøyning og regelmessige verb . termene subjunksjon, eiendomsord, Norsk språk i historisk perspektiv Norsk språk har utviklet seg over lang tid& ' på lik linje med andre språk. Norsk tilhører den germanske gruppen av språk. Du kan lese mer om dette på (pråkrådets sider.
• • • •
• •
1. SUPSTANTIV Innledning om substantiv ( ( ubstantiv er navn på personer, d&r og ting. Substantiv bø&es i entall og flertall. De bø&es også i bestemt og ubestemt form. Det er to t&per substantiv' Fellesnavn og egennavn . (ellesnavn har tre kjønn' Hankjønn maskulinum!, hunkjønn femininum! og intetkjønn nø&trum!. entall fler tall ubestemt bestemt ubestemt bestemt en gutt m! gutten gutter guttene ei jente f! jenta jenter jentene et eple n! eplet epler eplene Egennavn og fellesnavn Det er to t&per substantiv) fellesnavn og egennavn. %gennavn bø&es ikke, men de har alltid stor forbokstav. egennavn fellesnavn
Ni ta Samir (rikk "dunsgate
ei kvinne en mann en hund ei gate
1. Kjønn (ubstantivene har tre ulike kjønn )genus* i norsk.
• •
•
%ksempel: %ankj!nn &maskulinum': en gutt %ankj!nn &maskulinum': ei bok Intetkj!nn &n!ytrum': et egg *å norsk kan hunkjønnsordene ha artiklene ei eller eller en. Dette er valgfritt. +rdenes kjønn kan du finne i ei ordbok. S&stemet kan virke tilfeldig, men det finnes noen regler. Det kan være lurt å lære artikkelen sammen med substantivet. Regler for substantivenes kjønn
• • •
Vi kan se av den ubestemte artikkelen artikkelen ) en& ei, et * hvilket kjønn et substantiv er. Vi bruker en foran hankjønns hankjønnsord& ord& ei foran foran hunkjønnsord og et foran foran intetkjønnso intetkjønnsord. rd. +or noen ord er det sammenheng mellom naturlig kjønn og genus& men dette gjelder bare noen få ord. genus
naturlig kjønn
hankjønn hunkjønn hankjønn hunkjønn
en gutt ei jente en okse ei ku
Regler for hankjønnsord (maskulinum ,rd som har disse endingene& er hankjønnsord. %ksempel:
• •
(het: leilighet, kjærlighet (sjon: stasjon, resejon (else: #orståelse, bed!velse (ning: bygning, #lyktning (dom: ungdom, barndom (nad: s!knad, dugnad (ska: kunnska, vitenska (isme: idealisme, humanisme Regler for hankjønnsord Mange rker og personbete personbetegnelser gnelser er hankjønn. %ksempel: (er: lærer, innvandrer (ing: viking, nordlending (ist: jounalist, nasjonalist (tor: rektor, mentor (t!r: amat!r, direkt!r (log: sykolog, astrolog (ent: student, assistent (ant: demonstrant, asylant Regler for hunkjønnsord (femininum ,rd som har disse endingene& er hunkjønnsord. %ksempel: 'inne: venninne, lærerinne 'ing: regjering, maling ' ' husholderske erske: sykeleierske, husholderske +rd på -erske blir lite brukt i norsk i dag. +rd på -ing er hunkjønn når de er laget av verb. %ksempel å male ' maling . Regler for hunkjønnsord ,rd på (ing er er hunkjønn når de er laget av verb. %ksempel: å #lytte ( ei #lytting å kj!re ( ei kj!ring å vaske ( ei vasking å male ( ei maling å handle ( ei handling Regler for hunkjønnsord Mange "s-rnorske" ord er hunkjønnsor hunkjønnsord. d. %ksempel: ei bikkje ei kjerring ei røy ei hei ei bjørk ei bjørk ei geit ei ku ei myr ei onn ei kråke ei vidde ei rumpe
Regler for intetkjønnsord (nø!trum ,rd som har disse endingene& er intetkjønnsord. %ksempel: (ment: dokument, argument (eri: bakeri, tjuveri (d!mme: konged!mme, herred!mme (ska: selska, #ellesska (gram: rogram, telegram (um: ublikum, unikum
(em: roblem, system (tek: bibliotek, aotek 2. Entall • • • •
(ubstantiv bøes i entall og flertall. De bøes også i bestemt og ubestemt form. De fleste substantiv har ei ubestemt og ei bestemt form. Den ubestemte forma i entall kan ha et mengdeord foran seg ) en& ei & et *. *. Den bestemte forma får et su##iks )etterhengt artikkel*. Det er sv-rt uvanlig blant verdens språk å ha suffiks. Ending i entall
Substantivene får ulik ending i bestemt form entall alt etter om de er hankjønnsord, hunkjønnsord eller intetkjønnsord. Ubestemt form Ubestemt form Kjønn Ending entall entall
Hankjønn Hunkjønn "ntetkjønn
en gutt en hage ei jente ei bok et hus et eple
-en -en -a -a -et -et
gutten hagen jenta boka huset eplet
Substantiv med mengdeord (artikkel) • •
(ubstantivene har noen ganger mengdeord og noen ganger ikke. Når en snakker om et bestemt individ eller ting& er det vanlig å bruke mengdeord ) en& ei, et'. %ksempel: Nita kjenner en mann som heter )le *ristian. +amir har kj!t ei bok. Substantiv uten mengdeord (artikkel (ubstantiv uten mengdeord blir brukt når det er en del av ei handling hvor en ikke tenker på en bestemt ting. %ksempel: Nita tar trikk til jobben. Elise bygger hus. +amir vil kj!e bil. "aste uttr!kk uten mengdeord (artikkel +orma uten mengdeord mengdeord er vanlig i en del faste uttrkk. %ksempel: Nita er ikke i hum!r i dag. %un er i tvil om hun skal gå å jobb. e levde å vann og br!d. Vi kan ikke leve av lu#t og kjærlighet. 3. Flertall
• • •
(ubstantiv bøes i entall og flertall. De bøes også i bestemt og ubestemt form. (ubstantiv som kan telles& blir bød i tall . %ndinga i flertall er avhengig av om substantivet er hankjønn& hunkjønn hunkjønn eller intetkjønn. Regelmessig bøying
%ndinga i ubestemt form flertall er -er , og endinga i bestemt form flertall er -ene. Entall Fler tall ubestemt for m bestemt for m ubestemt for m bestemt for m
en gutt en nabo ei seng ei jente et eple
gutten naboen senga jenta eplet
gutter naboer senger jenter epler
guttene naboene sengene jentene epleneepla
et bilde
bildet
bilder
bildenebilda
Sammentrukket form i flertall • •
Dette gjelder ord som ender på -el og og noen som ender på -er i i ubestemt form entall. Disse er oftest hankjønnsord. Entall Fler tall ubestemt for m bestemt for m ubestemt for m bestemt for m
en s&kkel en regel en onkel en gaffel en sommer •
•
s&kkelen regelen onkelen gaffelen sommeren
s&kler regler onkler gafler somrer
s&klene reglene onklene gaflene somrene
Substantiv på #er rker rk er og personbetegn personbetegnelser elser som allered allerede e ender på -er , får endinga -e i ubestemt form flertall og endinga -ne i bestemt form flertall. Disse er ofte hankjønnsord.
Entall ubestemt for m
en lærer en baker en inder
bestemt for m
Fler tall ubestemt for m
bestemt for m
læreren bakeren inderen
lærere bakere indere
lærerne bakerne inderne
Eksempel :
Mange lærere underviser i norsk. et er mange bakere i )slo. e #leste inderne bor i India. Intetkjønnsord uten ending i flertall ntetkjønnsord med /n stavelse har ikke ending i ubestemt form flertall. Entall Fler tall ubestemt for m bestemt for m ubestemt for m bestemt for m et hus huset hus husenehusa et barn barnet barn barna et land landet land landenelanda Eksempel :
Elise eier #lere hus. Nita og +amir vil ha to barn. et er mange land i verden. $tellelige substantiv %n del substantiv kan vi ikke sette tall )eller noen& mange& flere* foran. De har ikke mengdeord eller flertallsform. Dette er ord for stoffer& v-sker eller materialer. Eksempel : -ull, mel, lu#t, sn!, ka##e, te, melk, ris, kj!tt, korn, sand, mat Mange abstrakte substantiv substantiv kan vi heller ikke bruke i flertall. Eksempel :
%um!r, lykke, kjærlighet, tro, tvil, barndom, hell, s!vn, bråk Substantiv uten entall %n %n del substantiv blir mest brukt i flertallsform. Eksempel : enger, klær, briller, str!mer, gr!nnsaker, bukser, s!sken, #or#edre, m!bler, #akter
• •
Er ordet folk entall eller flertall% ,rdet #olk kan kan både v-re entall og flertall. Det kan også ha ulike betdninger. +olk i entall betr gjerne det norske folket. Eksempel:
/olket må må bestemme selv. +olk i flertall betr gjerne personer eller mennesker& mennesker& da i ei upersonlig betdning. Eksempel :
/olk må må bestemme selv. 4. Bestemt og ubestemt form •
•
De fleste substantiv kan stå i ubestemt eller eller bestemt #orm . Mange språk har ikke noe skille mellom disse to formene. (stemet kan v-re vanskelig å få oversikt over for nbegnnere& men det fins en del regler. Eksempel : Nita snakket med en nabo. Nita snakket med naboen. &estemt og ubestemt form 0bestemt form bruker vi #!rste gang vi vi snakker om noe. Eksempel : Nita snakket med en nabo. dag traff hun en kollega. (amir arbeider i en avis. 1estemt form bruker vi om noe kjent . Eksempel : Nita snakket med naboen. I dag I dag tra## hun kollegaen. +amir arbeider i avisen. 'enerelt eller spesielt% 0bestemt form av substantivene kan vise til noe generelt. Det kan vise til et fenomen eller en ting i alminnelighet alminnelighet.. Eksempel : /isk er /isk er veldig godt. Nita elsker barn. +amir liker ikke vin. 1estemt form av substantivene kan vise til noe spesielt. Det kan vise til en bestemt mengde& noe vi kan ta på& peke på eller sette navn på. Eksempel : +isken er veldig god. Nita elsker barna. (amir liker ikke vinen. &estemt og ubestemt form ved eiendomsord (possessiv Vi bruker ubestemt form av substantivene ved eiendomsord. Eksempel : Nita si bok er sennende. +amirs bil er ny. )slo er Norges st!rste by. Vi bruker bestemt form av substantivene foran preposisjonsuttrkk& ved eiendomsord. Eksempel : 0oka til Nita er spennende. 0ilen til (amir er n. ,slo er den største byen i Norge.
&estemt og ubestemt form entall (ubstantivene (ubstantiven e får ulik ending i bestemt form entall alt etter om de er hankjønnsord& hunkjønnsord hunkjønnsor d eller intetkjønnsor intetkjønnsord. d.
Kjønn
Hankjønn Hunkjønn "ntetkjønn
Ubestemt form entall
Ending
Bestemt form entall
en gutt en hage ei jente ei bok et hus et eple
-en -en -a -a -et -et
gutten hagen jenta boka huset eplet
&estemt og ubestemt form flertall (ubstantivene (ubstantiven e får nesten lik ending i ubestemt og bestemt form flertall uansett kjønn.
Kjønn
Hankjønn Hunkjønn "ntetkjønn
• •
Ending
Ubestemt form flertall
Ending
-er -er -er -er -er
gutter hager jenter bøker hus epler
-ene -ene -ene -ene -enea -enea
Bestemt form flertall
guttene hagene jentene bøkene husenehusa epleneepla
renger vi mengdeord% mange tilfeller er det liten forskjell i betdninga om vi bruker mengdeord )kvantorer* )kvantorer* eller ikke. Når vi bruker mengdeord& tenker vi ofte på ett eksemplar av en ting. Eksempel : Nita har &en' leilighet i )slo. +amir !nsker seg &en' bil til jul. Elise vil ha &et' nytt hus. $ttr!kk uten mengdeord Vi har mange faste uttrkk hvor vi ikke bruker mengdeord. Eksempel : 1 ta hensyn til 1 ta behov #or #or 1 være i hum!r hum!r til 1 ta mål av seg seg 1 ha grunn til til 1 ta seg tid til til 1 #å anledning til
• •
)obbel bestemthet Dobbel bestemthet er den vanlige forma i det norske talespråket og i nnorsk. Ved dobbel bestemthet står både det pekeordet )demonstrativet* og substantivet i bestemt form. Eksempel : et store store huset . en nbakte mor a. Vi lever det gode gode livet .
•
• •
Enkel bestemthet bokmål bruker vi både enkel og dobbel bestemthet. bestemthet. Dobbel bestemthet er den vanlige forma i det norske talespråket og i nnorsk. 2o mer abstrakt og formell en tekst er& jo mer blir enkel bestemthet brukt. Ved enkel bestemthet står bare pekeordet )demonstrativet* i bestemt form. Eksempel : et store store hus. en nbakte mor. Vi lever det gode gode liv. Enkel bestemthet når vi teller* måler og veier Ved enkel bestemhet bruker vi alltid ubestemt form av substantivet når vi teller& måler eller veier noe. Eksempel:
Nita kj!er to liter melk. Ingen"#lere"en Ingen"#lere" en del"mange jenter liker å sole seg. 2ite"litt"mye"ikke 2ite"litt"mye" ikke noe ris. $regelmessig bø!ing Noen substantiv som blir me brukt& har uregelmessig bøing )omld* i flertall. Det betr at vi får et vokalskifte i flertall.
Entall ubestemt for m
bestemt for m
Fler tall ubestemt for m
bestemt for m
en far ei mor ei datter en mann ei bok et tre
faren mora dattera mannen boka treet
fedre mødre døtre menn bøker trær
fedrene mødrene døtrene mennene bøkene trærne
$regelmessig bø!ing Her er flere substantiv med omld. Entall ubestemt for m bestemt for m
Fler tall ubestemt for m
bestemt for m
en bror ei tann ei tå et kne ei håndhand en fot
brødre tenner tær knær hender føtter
brødrene tennene tærne knærne hendene føttene
$regelmessig bø!ing Her er enda flere substantiv som får omld. Entall ubestemt for m bestemt for m
Fler tall ubestemt for m
bestemt for m
ei natt ei strand et håndkle ei and en bot
netter strender håndklær ender bøter
nettene strendene håndklær endene bøtene
broren tanna tåa kneet håndahanda foten
natta stranda håndkleet anda boten
en bonde • •
•
•
bonden
bønder
bøndene
Sammentrukket form i flertall Dette gjelder ord som ender på (el og og noen som ender på (er i i ubestemt form entall. Disse er oftest hankjønnsord.
Entall ubestemt for m
en s&kkel en regel en onkel en gaffel en sommer en finger
bestemt for m
Fler tall ubestemt for m
bestemt for m
s&kkelen regelen onkelen gaffelen sommeren fingeren
s&kler regler onkler gafler somrer fingrer
s&klene reglene onklene gaflene somrene fingrene
Substantiv på #er 3rker og personbetegnelser som allerede ender på (er & får endinga (e i ubestemt form flertall og endinga (ne i bestemt form flertall. Disse er ofte hankjønnsor hankjønnsord. d.
Entall ubestemt for m
en lærer en baker en inder
bestemt for m
Fler tall ubestemt for m
bestemt for m
læreren bakeren inderen
lærere bakere indere
lærerne bakerne inderne
5. Eiendomsord (possessiv
Vi kan uttrkke eiendomsord )possessiv* på 4 måter. Vi kan legge (s til substantivet& vi kan bruke preposisjonen til eller eller vi kan bruke eiendomsord . Eksempel : +amirs bil 0ilen til +amir %ans bil 0ilen hans dagligtalen er det veldig vanlig å bruke preposisjon til .
2. VERB Innledning om verb %t verb beskriver en handling eller en tilstand. %t verb bøes i tid. 5runnforma av verbet kalles infinitiv. Vi har regelmessige og uregelmessige verb. Eksemp Eks empel: el:
Nita bor i Idunsgate 34. &in#initiv 5 å bo' Nita er nabo til )le *ristian. &in#initiv 5 å være' +amir kj!te en avis. &in#initiv 5 å kj!e' +amir #lyttet til Norge #or #em år siden. &in#initiv 5 å #lytte' Nita og +amir gikk tur i arken. &in#initiv 5 å gå' Norsk er et V+#språk Verbets Ve rbets plass/ring i en setning er viktig. Norsk er et (V,'språk. Det betr at verbalet alltid skal stå på andreplass i en helsetning. Eksemp Eks empel: el:
Nita bor i Idunsgate34 Idunsgate34.. I dag #lytter Nita inn i Idunsgate 34. Jeg lagde kj!ttkaker til middag i går.
I går lagde jeg kj!ttkaker til middag. J eg hadde ikke smakt #iskeboller #!r jeg kom til Norge. Modalitet •
•
Modalitet er avledet av ordet modus som betr måte. Modalitet gir uttrkk for forskjellige måter å forholde seg til det som blir sagt. Moderne norsk har tre modus: ndikativ& imperativ og konjunktiv. %ksempel: ndikativ:Nita fltter inn i dunsgate 67. mperativ: 8om hit9 8onjunktiv: eve kongen9 1 !ndi"ativ
• •
Moderne norsk har tre modus: ndikativ& imperativ og konjunktiv. ndikativ ble tidligere brukt når taleren gikk god for det som ble sagt. dag er det n-rmest en allmennmodus& uten klart markert modalitetsfunksjon. %ksempel på indikativ: Nita bor i dunsgate 67. Nita er nabo til ,le 8ristian. (amir flttet til Norge for fem år siden. Imperativ
• •
Moderne norsk har tre modus: ndikativ& imperativ og konjunktiv. mperativ angir befaling& oppfordring eller tillatelse. %ksempel på imperativ: 8om hit9 (itt ned9 es denne boka9 2 Konjun"tiv
• •
Moderne norsk har tre modus: ndikativ& imperativ og konjunktiv. moderne norsk er det bare rester igjen av denne modusen. Den brukes nå i høtdelig& gjerne religiøst språk& i kraftuttrkk og i noen faste uttrkk. %ksempel på konjunktiv: 8omme ditt rike9 eve kongen9 ;okker ta9 3 !nfinitiv
• •
nfinitiv er grunnforma av verbet. De fleste verb ender på
Infinitiv som subjekt i en setning nfinitiv kan fungere som et subjekt i en setning.
%ksempel: > snakke norsk norsk er ikke lett. Det er ikke lett å snakke norsk. > danse er gø gø. Det er gø å danse. Infinitiv uten å ved modale hjelpeverb • •
%tter modale hjelpeverb bruker vi alltid infinitiv uten subjunksjonen å. $odale hjelpeverb' å ville, å skulle, å kunne, å måtte, å burde %ksempel: Nita skal kjøre bil. Hun vil l-re norsk. (amir vil gifte seg. Infinitiv med å
%tter preposisjoner bruker vi subjunksjone subjunksjonen n å foran infinitiv. infinitiv. %ksempel: Nita gikk for å handle. Hun bestemte seg for å male leiligheten sin. Vi bruker å foran infinitiv når vi ønsker å uttrkke /n handling. %ksempel: Nita ønsker å studere. Hun pleier å gå tur i parken hver lørdag. (amir l-rer å kjøre motorskkel. 4 #resens
;resens er noe som skjer akkurat nå )= nåtid*. +orma blir laget av infinitiv ? r. Infinitiv Endelse Presens
å s&kle å fl&tte å snakke å få
r r r r
s&kler fl&tter snakker får
%ksempel: Nita skler til jobb. Hun fltter inn i leiligheten. %lise snakker med ,le 8ristian. Verb som ender på -s • •
Noen verb ender på 's i inifintiv. De har samme form i infinitiv og presens. ('verbene blir relativt sjelden brukt i andre tider enn i presens. Infinitiv Presens Preteritum
å finnes å høres å kjennes å l&kkes å minnes å møtes å s&nes å trives
finnesfins høres kjennes l&kkes minnesmins møtes s&ness&ns trives
%ksempel: +or Nita #innes det ingen annen mann enn (amir. Hun synes brllup h!res bra ut.
fantesfans hørtes kjentes l&ktes mintes møttes s&ntes trivdes
%lise og ,le 8ristian m!tes hver dag. %lise synes ,le 8ristian er hggelig. Nita trives i den ne jobben. Hun håper at hun lykkes i jobben. ,ndre bruksområd bruksområder er for presens presens Noe som leier å skje : Nita jobber hver dag. Noe som alltid skjer: skjer: (ola står opp hver morgen. /ramtid: Vi fltter til uka . Presens partisipp ;resens partisipp er ei form av verbet. +orma kan ikke brukes som ei tempusform. Vi bruker den til å beskrive. Vi legger til endelsen 'ende til et verb i infinitiv. %r det en 'e i infinitiv& faller denne bort. Infinitiv Endelse Presens par tsipp
å gå å bo å stå å løpe
ende ende ende ende
gående boende stående øpende
%ksempel: 8arin kommer løpende. Nita blir boende i leiligheten sin. @orbjørn blir stående å snakke i en halv time.
• • • • •
-reteritum ;reteritum er noe som har skjedd )=fortid*. +orma blir dannet ved ei ending eller ei endring i selve verbet. De verbene som har ending i preteritum blir kalt regelmessige"svake. De som ikke har ending blir kalt uregelmessige"sterke . ;å de neste sidene får du eksempler på ulike bøninger av verb i preteritum . -reteritum av regelmessige verb norsk har vi 4 tper regelmessigeAsvake regelmessigeAsvake verb. Disse kan vi dele inn i klasser alt etter hva slags ending de har i preteritum. 6. ;reteritum på 'etA'a Infinitiv Ending Preteritum
å s&kle å fl&tte å snakke
eta eta eta
s&klets&kla fl&ttetfl&tta snakketsnakka
%ksempel: Nita syklet til jobb. %un #lyttet inn i leiligheten. Elise snakket med )le *ristian. B. ;reteritum på 'te Dette er verb med lang vokal i stammen & stamme å dobbelt konsonant og og fremmedord på (ere. Infinitiv Ending Preteritum
å kjøre å ringe å høre Eksempel :
te te te
kjørte ringte hørte
Nita kj!rte til jobb. %un ringte å d!ra. Elise h!rte å radioen. C. ;reteritum på 'de Dette gjelder mange verb som ender på v & g eller eller di#tong. Infinitiv Ending Preteritum
å leve å gjøre å b&gge
de de de
levde gjorde b&gde
%ksempel: Nita levde i ndia i mange år. Hun gjorde ingenting. @orbjørn bygde et hus. 4. ;reteritum på 'dde Dette er verb med stamme å lang vokal . Infinitiv Ending Preteritum
å ha å bo å snu
dde dde dde
hadde bodde snudde
%ksempel: Nita hadde jobb i avisa. %un bodde i leiligheten sin. )le *ristian snudde seg rundt.
• •
-reteritum av uregelmessige verb norsk har vi flere tper av uregelmessigeAsterke uregelmessigeAsterke verb. Disse må du l-re hver for seg. Mange av de uregelmessige verbene blir me brukt& men de er ikke produktive. Det betr at det ikke blir flere verb av denne tpen. Du finner en oversikt over disse verbene på de neste sidene. Presens Infinitiv Presens Preteritum perfektum
å be å bite å bli
ber biter blir
bad/ b e i/t bl e i /
har bedt har bitt har blitt
%ksempel: Nita ba ,le 8ristian på middag. +rikk bet (amir. (amir. %lise ble ikke # år. -reteritum av uregelmessige verb
Infinitiv
Presens
Preteritum
Presens perfektum
å dra å drikke å falle å finne å forstå å få
drar drikker faller finner forstår får
drog/ drakk falt fant forstod/ fikkfekk/
har dratt har drukket har falt har funnet har forstått har fått
%ksempel:
Nita dro å arbeid. *arin og *ristine drakk melk til #rokost. Elise #alt i traa. )le *ristian #ant ikke hunden sin. %an #orsto ikke at /rikk var borte. 6orbj!rn #ikk vondt i ryggen. -reteritum av uregelmessige verb
Infinitiv
Presens
Preteritum
Presens perfektum
å gi å gjelde å hjelpe å komme å legge å ligge
gir gjelder hjelper kommer legger ligger
gav/ gjaldt hjalpt kom la lå
har gitt har gjeldt har hjulpet har kommet har lagt har ligget
%ksempel: Nita ga *arin et ele. et gjaldt å holde seg å beina. Elise hjal )le *ristian å #inne vegen til ostkontoret. *ristine kom #or seint å skolen. %un la boka å bordet. ennen lå i sekken hennes. -reteritum av uregelmessige verb
Infinitiv
Presens
Preteritum
Presens perfektum
å le å løpe å se å si å sitte å skrive
ler løper ser sier sitter skriver
lo løp så sa s a tt skrei/v
har ledd har løpt har sett har sagt har sittet har skrevet
%ksempel: Nita lo. +tian l! gjennom arken. %an så å sola. *arin sa at 6orbj!rn hadde mistet jobben. Elise satt å en benk. %un skreiv et brev. -reteritum av uregelmessige verb
Infinitiv
Presens
Preteritum
Presens perfektum
å sove å stå å ta å treffe å vite å være
sover står t ar treffer vei/t er
sov stod/ tok traff visste var
har sovet har stått har tatt har truffet har visst har vært
%ksempel: Nita sov lenge å s!ndag. /rikk sto bak et tre. et var +tian som tok sykkelen til Nita. e tra## hverandre å jobben. )le *ristian visste ikke hvor hunden var. 5 #resens perfe"tum •
•
;resens perfektum uttrkker ofte fortid. Men presens perfektum kan også uttrkke framtid eller noe som ikke er avsluttet. er#ektum artisi artisi & men vi kan ;resens perfektum lager vi med hjelpeverbet har og og resens er#ektum også bruke er . Presens Infinitiv Presens Preteritum perfektum
å fl&tte å bo å være
fl&tter bor er
fl&ttetfl&ttet bodde var
har fl&ttetfl&tta har bodd har vært
%ksempel: Nita har #lyttet til )slo. Når hun har vært å jobb, skal hun sykle hjem. %un har bodd her i ett år nå.
•
•
• •
-resens perfektum med har eller er% Hjelpeverbet ha kan brukes ved alle verb i norsk. Men en del verb kan også ha er . Dette er intransitive verb som forteller om forandring& bevegelse eller overgang. De verbene som oftest tar er )infinitiv )infinitiv = å v-re*& er å bli, å komme og å gå. %ksempel: +amir er blitt syk. Nita er kommet. Elise er gått hjem. -reteritum eller presens perfektum% Vi kan bruke både preteritum og presens perfektum om noe som har hendt og er avsluttet. reteritum fokuserer på handlinga i fortid og hva som skjedde da. %ksempel: +amir studerte norsk. %an bodde i )slo i #em år.
resens er#ektum fokuserer på nåtida og resultatet. %ksempel: +amir har studert norsk. %an har bodd i )slo i #em år. -resens perfektum partisipp ;resens perfektum partisipp er presens perfektum uten hjelpeverbet har )eller )eller er *. *. %ksempel: resens er#ektum: har gjort, har gått, er kommet resens er#ektum artisi: gjort, gått, kommet -resens perfektum partisipp brukt i passiv og som adjektiv ;resens perfektum partisipp brukes også i passiv og som adjektiv. %ksempel:
+tian er skadet. *arin er redd #or at beinet er brukket. $ #reteritum perfe"tum • • •
;reteritum perfektum uttrkker ofte fortid. resenser#ektum ektum artisi. artisi. ;reteritum perfektum lager vi oftest med hjelpe' verbet hadde og resenser# +orma er lik presens perfektum& perfektum& bortsett fra at hjelpeverbet ha står i preteritum. %ksempel: resens er#ektum: har #lyttet"#lytta, har bodd, har vært reteritum er#ektum: hadde #lyttet"#lytta, hadde bodd, hadde vært
Nita hadde #lyttet til )slo. a hun hadde vært å jobb, skulle hun sykle hjem. %un hadde bodd her i ett år nå.
•
•
-reteritum perfektum med hadde eller var% Hjelpeverbet hadde kan brukes ved alle verb i norsk. Men en del verb kan også ha var . Dette er intransitive verb som forteller om forandring& bevegelse eller overgang. De verbene som oftest tar var )infinitiv=å )infinitiv=å v-re*& er å bli, å komme og å gå. %ksempel: +amir var blitt syk. Nita var kommet. Elise var gått hjem. % #resens futurum
• •
;resens futurum uttrkker framtid. +orma blir dannet med hjelpeverbene skal & vil eller eller kommer til å ? in#initiv . %ksempel: Nita skal skrive en avisartikkel. -resens futurum med hjelpeverbet skal ;resens futurum med hjelpeverbet skal ? ? in#initiv blir blir brukt når man skal bestemme& kontrollere eller planlegge at noe skal skje. %ksempel: Nita skal skrive brev til #oreldrene sine. %un skal gi#te seg med +amir. *arin og 6orbj!rn skal reise å #erie. Vi bruker skal som som eneste verb om bevegelse mot et sted. %ksempel: Nita skal å jobb i dag. %un skal å #erie til +verige. I morgen skal hun ha #ri. -resens futurum med hjelpeverbet vil ;resens futurum med hjelpeverbet vil ? in#initiv blir blir brukt når man regner med at noe vil skje& men man kan ikke bestemme at det skal skje. %ksempel: Nita vil skrive brev til #oreldrene sine. %un vil gi#te seg med +amir. *arin og 6orbj!rn vil reise å #erie. Vil kan også bli brukt i formelt språk . %ksempel : 6orbj!rn vil bli osagt. %an vil oleve at det blir en tung og vanskelig situasjon.
-resens futurum med kommer til å ;resens futurum med kommer til å ? in#initiv blir blir brukt som en mer uformell variant av vil . Det er veldig vanlig å uttrkke framtid på denne måten i talespråket& men går også an å skrive det. %ksempel: Nita kommer til å skrive brev til #oreldrene sine. %un kommer til å gi#te seg med +amir. *arin og 6orbj!rn kommer til å reise å #erie . "ramtid ved bruk av presens +ramtid blir også uttrkt med resens. ,fte finnes det et tidsadverbial som peker på framtida. %ksempel: Nita kommer snart til å skrive brev til #oreldrene sine. %un gi#ter seg med +amir om en måned. *arin og 6orbj!rn reiser å #erie i neste uke.
•
•
• •
-resens futurum og presens perfektum futurum #uturum og resens resens er#ektum er#ektum #uturum . %ksemplene i Vi har to tper futurum i norsk& resens #uturum dette kapitlet til nå er eksempler på presens futurum. ;resens er#ektum #uturum blir dannet med hjelpeverbene skal"vil ha ? presens er#ektum artisi. +orma uttrkker at ei handling i framtida skal v-re avsluttet før ei bestemt tid. %ksempel: Nita skal ha skrevet brev til #oreldrene sine. %un vil ha gi#tet seg med +amir om en måned. *arin og 6orbj!rn vil ha reist å #erie i morgen. ,nnen futurum futurum (fortidsfu (fortidsfuturum turum Vi bruker B.futurum )fortidsfuturum* om noe som skal skje etter noe annet i fortida. +orma blir dannet med hjelpeverbene skulle"ville ? reteritum. %ksempel: Nita skulle ha skrevet brev til #oreldrene sine. %un ville ha gi#tet seg s eg med +amir om en måned. *arin og 6orbj!rn ville ha reist å #erie i morgen. & #reteritum futurum
• • •
;reteritum futurum uttrkker framtid sett fra fortid. Det kan også uttrkke et ønske eller en tenkt mulighet. Mange språk bruker konjunktiv her. +orma blir dannet med hjelpeverbene villeAskulle ? in#initiv uten å . %ksempel: Nita skulle sise da telefonen ringte. 8arin ville sette døra på gløtt slik at hun slapp å åpne da barna kom hjem fra skolen. 2eg ville kj!e n bil om jeg vant mange penger. Nita skulle !nske det ble fint v-r til helga. helga .
•
•
-reteritum perfektum futurum ;reteritum perfektum futurum uttrkker noe en skulle ha gjort& men ikke gjorde. +orma blir også brukt til å uttrkke et ønske på en høflig eller forsiktig måte. artisi. +orma blir dannet med hjelpeverbene skulle"ville ? )ha* ? er#ektum artisi %ksempel: (amir skulle &ha' rearert bilen bilen før ferien begnte. 2eg skulle &ha' snakket med med 8arin. ' !mperativ
•
Denne forma av verbet brukes når du ber om noe& oppfordrer eller kommanderer.
•
mperativ er stammen av verbet. Hovedregelen er at infinitivsending infinitivsendinga a (e blir tatt bort )hvis det er ending i infinitiv*. %ksempel: kj!r, kast, lys, vær, bli, ho, sto, sis, gj!r, gå
*j!r #orsiktig7 )infinitiv = å kjøre* -j!r som jeg sier7 )infinitiv )infinitiv = å gjøre* -å hjem7 )infinitiv )infinitiv = å gå* +is o maten din7 )infinitiv= )infinitiv= å spise*
•
•
•
Messige og uregelmessige verb Verbene som har ending i preteritum blir kalt regelmessige"svake. Vi deler dem inn i 4 grupper. Det er flest av de regelmessige verb i norsk. Ne verb som kommer inn i språket er alltid regelmessige. De som ikke har ending blir kalt uregelmessige"sterke . Disse har ofte omld )vokalskifte* også. Det finnes et par hundre uregelmessige verb i norsk. Mange av dem er me brukt. Du kan l-re deg dem ved å slå opp i ordlista. ;å de neste sidene får du eksempler på ulike bøninger av regelmessige og uregelmessige verb. Regelmessige verb . norsk har vi 4 tper regelmessige )svake* verb. Disse kan vi dele inn i klasser alt etter hva slags ending de har i preteritum.
6. ;reteritum på 'etA'a Dette er den største gruppa av verb i norsk. De fleste ne verbene som kommer inn i språket finner vi i denne gruppa. Presens Infinitiv Presens Preteritum perfektum
å fl&tte å kaste å huske å erte
fl&tter kaster husker erter
fl&ttetfl&tta kastetkasta huskethuska erteterta
har fl&ttetfl&tta har kastetkasta har huskethuska har erteterta
%ksempel: Nita #lytter inn. %un #lyttet inn i #orrige uke. Elise har #lyttet #ra 8sker til )slo. Regelmessige verb + B. ;reteritum på 'te Her hører verb med lang vokal i stammen & stamme å dobbelt konsonant og og fremmedord på ( ere. Presens Infinitiv Presens Preteritum perfektum
å kjøre å ringe å høre
kjører ringer hører
%ksempel: Nita kj!rer bil bil hver dag. Nita kj!rte til jobb i går. Hun har kj!rt bilen bilen til jobb.
kjørte ringte hørte
har kjørt har ringt har hørt
Regelmessige verb / C. ;reteritum på 'de Dette gjelder mange verb som ender på v & g eller eller di#tong.
Infinitiv
Presens
Preteritum
Presens perfektum
å leve å gjøre å b&gge
lever gjør b&gger
levde gjorde b&gde
har levd har gjort har b&gd
%ksempel: Nita lever i i Norge nå. Hun levde i ndia i mange år. %lisa har levd i i mange år. Regelmessige verb 0 4. ;reteritum på 'dde Hit hører verb med stamme å lang vokal .
•
•
•
Infinitiv
Presens
Preteritum
Presens perfektum
å ha å bo å snu
har bor snur
hadde bodde snudde
har hatt har bodd har snudd
%ksempel: Nita har en en leilighet. @orbjørn hadde jobb som l-rer. ,le 8ristian har mistet hunden hunden sin. &ø!ning av uregelmessige verb " norsk har vi flere t&per av uregelmessige sterke! verb. Disse må du lære hver for seg. 0ruk ordlista. $ange av de uregelmessige verbene blir m&e brukt, men de er ikke produktive. Det bet&r at det ikke blir flere verb av denne t&pen. *å denne og neste side kommer bø&ninga av de vanligste uregelrette verbene. Presens Infinitiv Presens Preteritum perfektum
å be å bite å bli
ber biter blir
bad/ b e i/t bl e i /
har bedt har bitt har blitt
%ksempel: Nita ba ,le 8ristian på middag. +rikk bet (amir. (amir. %lise ble ikke # år. &ø!ning av uregelmessige verb
Infinitiv
Presens
Preteritum
Presens perfektum
å dra å drikke å falle å finne
drar drikker faller finner
drog/ drakk falt fant
har dratt har drukket har falt har funnet
å forstå å få
forstår får
forstod/ fikkfekk/
har forstått har fått
%ksempel: Nita dro på arbeid. 8arin og 8ristine drakk melk melk til frokost. %lise #alt i i trappa. ,le 8ristian #ant ikke ikke hunden sin. Han #orsto ikke at +rikk var borte. @orbjørn #ikk vondt vondt i rggen. &ø!ning av uregelmessige verb
Infinitiv
Presens
Preteritum
Presens perfektum
å gi å gjelde å hjelpe å komme å legge å ligge
gir gjelder hjelper kommer legger ligger
gav/ gjaldt hjalpt kom la lå
har gitt har gjeldt har hjulpet har kommet har lagt har ligget
%ksempel: Nita ga 8arin et eple. Det gjaldt å å holde seg på beina. %lise hjal ,le 8ristian å finne vegen til postkontoret. 8ristine kom for seint på skolen. Hun la boka på bordet. ;ennen lå i sekken hennes. &ø!ning av uregelmessige verb
Infinitiv
Presens
Preteritum
Presens perfektum
å le å løpe å se å si å sitte å skrive
ler løper ser sier sitter skriver
lo løp så sa s a tt skrei/v
har ledd har løpt har sett har sagt har sittet har skrevet
%ksempel: Nita lo. (tian l! gjennom parken. Han så på sola. 8arin sa at @orbjørn hadde mistet jobben. %lise satt på på en benk. Hun skreiv et et brev. &ø!ning av uregelmessige verb
Infinitiv
Presens
Preteritum
Presens perfektum
å sove å stå å ta
sover står t ar
sov stod/ tok
har sovet har stått har tatt
å treffe å vite å være
treffer vei/t er
traff visste var
har truffet har visst har vært
%ksempel: Nita sov lenge lenge på søndag. +rikk sto bak et tre. Det var (tian (tian som tok skkelen skkelen til Nita. De tra## hverandre hverandre på jobben. ,le 8ristian visste ikke hvor hunden var . 1 )odale *jelpeverb • • • •
De modale hjelpeverbene er: å skulle, å kunne, å ville, å måtte og å burde . De blir ofte brukt for å uttrkke nanser som ønske& tvil& trussel& ordre eller anbefaling. anbefaling. %tter de modale hjelpeverbene brukes infinitiv uten å. 1etdninga er avhengig av tonefall og andre ord i setningen. &ø!ing av modale hjelpeverb Presens Infinitiv Presens Preteritum perfektum
å skulle å ville å kunne å måtte å burde!
skal vil kan må bør
skulle ville kunne måtte burde
har skullet har villet har kunnet har måttet har burdet!
%ksempel: Nita skal bo bo i Norge nå. Hun vil fltte fltte fra ndia. %lisa kan lese og skrive. @orbjørn må hente avisen. ,le 8ristian b!r bli bli snillere. Modale hjelpeverb i presens 1etdninga er avhengig av tonefall og andre ord i setningen& men oftest er betdninga slik: +kal : Noe som er bestemt om framtida. Vil : Noe en har lst til. %t ønske. *an: Noe en klarer eller kan& noe som er mulig. Må: Noe en er nødt til å gjøre. 0!r : Når en vil råde noen. %ksempel: Nita skal reise reise til ndia i morgen. Hun vil ikke ikke v-re i ,slo mer. 8arin kan spille fotball. (amir må gå for å rekke butikken for den stenger. Nita b!r gå gå hjem nå. -reteritum av modale hjelpeverb ;reteritumsforma ;reteritumsf orma av de modale hjelpeverbene hjelpeverbene gir ofte uttrkk for forsiktighet eller høflighet. +kulle: %i mer høfligAforsiktig form for skal . 0ttrkker gjerne tvil. Ville: HøfligAforsiktig for nåtid. *unne: 1lir brukt for å uttrkke tilbakeholdenhet. tilbakeholdenhet. Måtte: 0ttrkker gjerne håp eller ønske. 0urde: Når en vil anbefale noe. %ksempel:
+kulle vi gå hjem nå 2eg ville gjerne få regninga nå. *unne du hjelpe meg litt Måtte det gå deg bra her i livet9 Du burde kanskje slutte å røke. 11 +"tiv 11 +"tiv og passiv • •
•
•
•
•
resenser#ektum ektum artisi artisi . ;assiv kan uttrkkes med s(verb eller med bli ? ? resenser# ;assiv blir helst brukt når vi ikke er intessert i hvem som gjør noe. Vi vil heller vite noe om selve situasjonen eller hvem handlinga går ut over. Den aktive uttrkksmåten er den vanligste i norsk tale og skrift. %ksempel: assiv : 1oka leses"blir lest av av Nita. Huset males"blir malt . %lise ble unders!kt av av en lege. 8ktiv : Nita leser boka. boka. Noen maler huset. huset. %n lege unders!kte %lise. S#passiv Vi kan lage passiv med (s til slutt i verbet. Det vanligste er s'passiv i infinitiv etter de modale hjelpeverbene kan& skal & må og b!r . ('passiv blir mest brukt i infinitiv og presens. Det brukes ofte om regler& ordninger og oppfordringer. ('passiv blir ikke brukt så ofte& helst i lover& oppskrifter og )avis*overskrifter. %ksempel: Nå kan regninga betales. +eilparkerte +eilparkert e biler skal taues bort for eiers regning. Husleia må betales på forskudd. (teikeovnen b!r settes på BE# grader. 12 ,ammensatte verb
• •
Det er mange sammensatte verb i norsk. Vi har løst sammensatte og fast sammensatte verb. Verbene er knttet sammen med ord fra flere ordklasser& oftest kombinert med en preposisjon eller et adverb. %ksempel: 2!st sammensatte : De ga ut avisen. avisen. (kolen til @orbjørn ble lagt ned. ned. 8arin tok over som som redaktør. /ast sammensatte sammensatte:: De utga avisen. (kolen til @orbjørn ble nedlagt . 8arin overtok som som redaktør. Sammensatte verb Noen ganger er betdninga av de sammensatte verbene ganske ulik. %ksempel: 2!st sammensatte: Nita satte over maten. maten. 8arin dro (tian o av vannet. %lise slo av radioen. radioen. /ast sammensatte sammensatte:: Nita oversatte artikkelen. 8arin odro (tian strengt. %lise avslo tilbudet. 13 ,tillingsverb
•
•
Disse verbene forteller i hvilken stilling eller posisjon personer eller ting befinner seg )er*. Dette er verb som ligger & står & går & sitter og og henger . Verbene brukes ofte sammen med et annet verb i presens for å fortelle at det skjer akkurat nå& og at det varer ei stund. %ksempel: Nita ligger og leser . %lise står og venter på på toget. ,le 8ristian går og tenker . 8arin og @orbjørn sitter og snakker sammen . Stillingsverb og adverbial Når setningen inneholder et adverbial& plass/res dette etter det første verbet. %ksempel: De sitter o#te og snakker sammen. Han går alltid og og tenker. Han sitter aldri og og ser på @V en lørdagskveld. 14 14 - snes eller / tro0
• •
Verbene å synes og å tro kan ha ganske lik betdning i norsk. 1ruker vi å tro er det fordi vi ikke vet noe sikkert. Det er en grad av usikkerhet. %ksempel: 2eg tror Nita Nita er hggelig. 2eg tror (amir (amir er sk. 2eg tror de de skal gifte seg. 2eg tror på på 5ud. 1 s!nes ved subjektiv mening Vi bruker å synes når vi skal uttrkke ei subjektiv mening. Vi mener noe som er bgd på personlig erfaring og oppfatning. %ksempel: 2en synes Nita er hggelig. 2eg synes (amir er sk. 2eg synes de skal gifte seg.
3. Determinativ 3. Determinativ
Innledning om determinativ • •
•
Determinativer bestemmerord! bestemmer hva substantivet refererer til. Det finnes tre undergrupper' Eiendomsord possesiv!, possesiv!, pekeord demonstrativ! demonstrativ! og mengdeord kvantorer!. kvantorer!. Eiendomsord hette hette tidligere eiendomspronomen, pekeord hette hette påpekende pronomen og mengdeordene er tidlligere artikler, grunntall og ubestemte pronomen. %kse %k semp mpel el'' 0oka mi Den mannen jente Ei jente Fire gutter oen dager $annens egen datter 1 Eiendomsord (possessiv
• •
%iendomsord viser at noen har eller eller eier noe. noe. Substantivet bestemmer hvilken form av eiendomsordet vi skal bruke. Eksempel på eiendomsord'
min, mine, din, ditt, hans, hennes, vår, vårt, deres Eksempel' Der er den n&e bilen hans. Huset er vårt . Stian er den beste vennen min. Stian og 1ristine er mine beste venner.
Eiendomsord Eier jeg du han hun vi dere de %ksempel: Det er leiligheten min. Det er lampa mi . Det er huset mitt . Det er barna mine.
Eiendomsord min, mi, mitt, mine din, di, ditt, dine hans hennes vår, vårt, våre deres deres
$like måter å uttr!kke eiendom Vi kan uttrkke eiendom )possesiv* på 4 måter. Vi kan legge (s til substantivet& vi kan bruke preposisjonen til eller eller vi kan bruke eiendomsord . %ksempel: (amirs bil 1ilen til (amir Hans bil 1ilen hans dagligtalen er det veldig vanlig å bruke preposisjon til . -ossesiv ved å legge til #s Vi kan uttrkke eiendom ved å legge (s til substantivet substantivet.. %ksempel: (amirs bil Nitas leilighet 8arins mann %lises barnebarn ,le 8ristians hund -ossesiv med preposisjon Vi kan uttrkke eiendom med å bruke preposisjonen til. %ksempel: 1ilen til (amir Mannen til 8arin eiligheten til Nita 1arnebarna til %lise dagligtalen er det veldig vanlig å bruke preposisjon til . -ossesiv ved å bruke eiendomsord Vi kan uttrkke eiendom ved å bruke eiendomsord . Dette kan vi gjøre på to måter. %ksempel:
Hans bil 1ilen hans Deres hus Huset deres 2 efle"sivt eiendomsord
Når eiendomsordet viser tilbake til subjektet& bruker vi sin i C. person entall og flertall. %ksempel: Nita bruker skkelen sin. (amir snakker med forloveden sin. 8arin ringer til barnet sitt . 8arin er glad i barna sine. Refleksivt eiendomsord Vi bruker de refleksive formene til han& hun og de bare når vi snakker om noe som tilhører dem. %ksempel: 8arin vasker kl-rne til (tian. Hun vasker genseren hans. Hun vasker jakka hans. Hun vasker slipset hans. Hun vasker buksene hans. 8arin vasker kl-rne sine. Hun vasker genseren sin. Hun vasker jakka si . Hun vasker skjørtet sitt . Hun vasker buksene sine.
• • •
• •
• •
"oranstilt og etterstilt eiendomsord (tår eiendomsord eiendomsordet et etter substantivet substantivet&& får substantivet bestemt form. form. (tår eiendomsord eiendomsordet et #oran substantivet& får substantivet ubestemt form. form. /oranstilt eiendomsord eiendomsord blir mer og mer vanlig i norsk. %ksempel: Dette er boka mi . Dette er mi bok . Dette er huset mitt . Dette er mitt hus. Eiendomsord foran substantivet Vi kan uttrkke possesiv ved å bruke eiendomsord . Dette kan vi gjøre på to måter. Når eiendomsordet står foran substantivet& skal det v-re ubestemt #orm av substantivet. %ksempel: Hans bil Hennes leilighet Mine barnebarn Din mann Etterstilt eiendomsord Vi kan uttrkke possesiv ved å bruke eiendomsord . Dette kan vi gjøre på to måter. Når eiendomsordet står etter substantivet& substantivet& skal det v-re bestemt #orm av substantivet. %ksempel: 1ilen hans eiligheten hennes 1arnebarna mine Mannen din (ammen med alle& all & alt og og hele bruker vi oftest etterstilt eiendomsor eiendomsord. d. %ksempel:
Nita malte hele leiligheten sin. Han spiste opp all maten maten sin. (tian bruke opp alle lommepengene sine. Han spiste opp alt godteriet godteriet sitt. Eiendomsord etter substantiv med foranstilt adjektiv %iendomsord kommer oftest etter substantiv substantiv med foranstilt adjektiv. %ksempel: Han har malt det ne bordet sitt . De snille barna hennes heter (tian og 8ristine. 8arin og @orbjørn er glad i de snille barna sine. Det ngste barnet deres heter 8ristine.
• •
Egen Vi kan også regne egen som eiendomsord. Når vi bruker egen som eiendomsordet& må eiendomsordet settes #oran substantiv substantivet. et. Eksempel : %ankj!nn : Min egen bil %unkj!nn : Min egen lampe Intetkj!nn : Mitt eget hus hus /lertall : Mine egne biler 3 #e"eord (demonstrativ
• • •
Vi bruker denne& dette og disse om noe som er n-rt. en& det og og de blir brukt om noe som er lenger borte. ;ekeord )demonstrativ* får trkk i setningen.
Fjernt !rt
Hankjønn den bilen denne bilen
Hunkjønn den boka denne boka
Intetkjønn barnet det barnet dette barnet
-ekeord %ksempel: ette er Nita. enne maten vil jeg ikke ha. isse kl-rne er mine. et står står en taFi utenfor. en bilen har stått der lenge.
;å spørsmål hvor det brukes dette, skal vi svare med det . %ksempel: Hvem er dette9 et er er (amir og Nita. ,ndre pekeord pekeord Vi har flere pekeord )demonstrativ*. %ksempel: slik"sånn, slikt"sånt, slike"sånne, samme, selv"sj!l, begge %ksempel: +lik"sånn skal du spise med kniv og gaffel. Gt slikt"sånt kan kan skje& er veldig rart. +ånne"slike møbler vil Nita ha. 8arin har de samme møblene. +elve maten var veldig god. 0egge to var sinte.
Fler tall de bilene disse bilene
• •
)et et kan kan også v-re et pekeord. Dette gjelder i upersonlige setninger& med tid& utbrtning og når subjektet er et ubestemt substantiv. %ksempel: Hvordan har du det et er er lørdag i dag. et er er (amir som kommer nå. et henger henger epler på tr-rne. ,nnen bruk bruk av det ;ekeordet det kan vise til ord i ubestemt form& til setninger eller deler av setninger. setninger. %ksempel: (amir vil kjøpe bil. et har har @orbjørn allerede gjort. Nita vil ikke kjøpe mer vin. et ordner ordner 8arin. ,le 8ristian snes det blir blir hggelig med brllup. et snes snes %lise også. 4 )engdeord
%kse mpel på mengdeord %ksempel meng deord man, en, annen, mange, all, hver, det, noen, ikke noen, ingen, noe, ikke noe, ingenting %ksempel: Nita vil kjøpe mange møbler. Nita vil ikke ha noe øl. ,le 8ristian hører ingenting . Nita har ingen mann.
• •
• •
En En bruker vi når vi ikke tenker på spesielle personer. En har generell betdning. Det kan brukes som subjekt& og det kan også stå som objekt. %ksempel: En skal ikke snakke stgt om andre. (tian vil snakke med en som kan spille fotball. Ingen og ingenting Ingen betr ikke noen& og ingenting betr betr ikke noe. Ingen eller ingenting kan kan bli brukt som subjekt eller objekt i en leddsetning eller helsetning alt etter hvordan verbalet er satt sammen. %ksempel: Nita så ingen mennesker på gata. ikke e noe noen n mennesker på gata. Nita så ikk
(amir sa ingenting . (amir sa ikke noe.
Ingen mennesker var ute den kalde vinterkvelden. Ingen snakker til dem. Ingenting kunne kunne gjøres.
• •
Noen og noe Noen brukes om hankjønnsord& hunkjønnsord og flertall. Noe brukes om intetkjønn og utellelige substantiv. %ksempel: (amir har ikke noen bil. Der er noen i trappa.
Nita eier ikke noe hus. Hun vil ikke ha noe vin.
• • •
• • • •
,ll* alt* alle* alle* allting 8lt og og all blir blir brukt foran substantiv i entall og utellelige substantiv. 8lt kan kan bli erstattet av allting . 8lle blir brukt foran substantiv i flertall. %ksempel: Nita lagde all maten maten selv. Hun gjorde alt selv. selv. Hun gjorde allting selv. selv. (amir brukte alle pengene sine på julegaver. ,nnen* annet* annet* andre andre 8nnen blir brukt om hankjønnsord& hunkjønnsord og utellelige substantiv. 8nnet blir blir brukt om intetkjønnsord. 8ndre blir brukt om flertall. Gnnen& annet og andre kan kan også v-re adjektiv adjektiv.. %ksempel: Nita så en eller annen. )en hun ikke kjente* Det var noe annet . )det var me bedre* +ra den ene til den andre sida. )en btter side* 2ver* hvert* enhver* ethvert %ver, hvert, enhver og og ethvert blir blir brukt foran substantiv i entall eller alene. %ksempel: Nita går på jobb hver dag. dag. 8arin gleder seg til ferien hvert år. år. (tian og 8ristine fikk en is hver . Enhver leilighet leilighet må ha strøm. Selv +elv står står til et substantiv eller pronomen for å framheve at det nettopp er det som substantivet eller pronomenet betegner& det er snakk om. %ksempel: Nita lagde all maten selv . Hun gjorde alt selv . Hun gjorde allting selv . 5 Flere mengdeord all
• • •
allord Vi deler tallordene inn i to grupper& grunntall og og ordenstall &rekketall' . 5runntallene brukes når vi regner eller teller. Vi bruker ordenstall sammen med datoer& etasjer i hus og klassetrinn på skolen. ;unktum etter et tall viser at der er et ordenstall. De fleste ordenstallene er lik grunntallene ? ending ) (ende*. %ksempel: Nita har to kofferter. (amir har ikke bodd i Norge i 3 år. år. Hun bor i ; . etasje. (tian går i < . klasse. 'runntall og ordenstall Her kommer ei liste over grunntall og ordenstall med tall og bokstaver.
"runntall $ & ' ( ) * + , . &$ && &' &( &) &* &+ &, &&. '$ '& '' '( ($ )$ *$ +$ ,$ -$ .$ &$$ &$& '$$ &$$$ '$$$ &$ $$$ &$$ $$$ & $$$ $$$
•
null en to tre fire fem seks sju åtte ni ti elleve tolv tretten fjorten femten seksten s&tten atten nitten sjue sjueen tjueto tjuetre tretti førti femti seksti s&tti åtti nitti hundre hundre og en to hundre tusen to tosen ti tusen hundre tusen million
allet . Vi kan skrive en med aksenttegn.
#rdenstall $% &% '% (% )% *% +% ,% -% .% &$% &&% &'% &(% &)% &*% &+% &,% &-% &.% '$% '&% ''% '(% ($% )$% *$% +$% ,$% -$% .$% &$$% &$&% '$$% &$$$% '$$$% &$ $$$% &$$ $$
%$nullte første andre tredje fjerde femte sjette sjuende åttende niende tiende ellevte tolvte trettende fjortende femtende sekstende s&ttende attende nittende sjuende tjueførste tjueandre tjuetredje trettiende førtiende femtiende sekstiende s&ttiende åttiende nittiende hundrede hundre og første to hundrede tusende to tusende ti tusende Hundre tusende
• •
• •
=n bruker vi for å vise at vi mener /n og ikke flere. Ett blir blir brukt på samme måte som /n& men foran intetkjønnsord. %ksempel: Nita har /n koffert. Hun har bare bodd i Norge i ett år. år. &ø!ning av tallet . @allet 6 blir bød i kjønn. Det heter en gutt& ei jente jente og et barn. barn. %ksempel: 8ristine er ei jente. jente. Hun er et barn. barn. (tian er en gutt. Han har en skkel& ei bok bok og et blad. blad. all over .33 %tter hundre sier vi og )blir uttalt å*. %ksempel: 67#: hundre og seksti B#4: to hundre og #ire @allene mellom 6### og 6## kan vi uttale på to måter. %ksempel: 6C##: tretten hundre eller ett tusen tre hundre 67#: sekstenhundre og åtti eller eller ett tusen seks hundre og åtti all over .333 @allene over 6### sier vi bare med tusen. %ksempel: CE##: tre tusen #em hundre 7##: seks tusen og åtti @allene fra ti tusen skriver vi med mellomrom etter tusentallet. %ksempel: @rettifem tusen: >< Hundre tusen: 3 Millioner og milliarder Million og milliard får endinga ' er i i flertall. Det får ikke hundre og tusen. %ksempel: C milliarder kroner kroner C millioner kroner kroner C hundre tusen kroner C tusen kroner C hundre kroner 1rstall Vi uttaler tallene slik hvis de er årstall. %ksempel: 67#: sekstenåtti eller eller seksten hundre og åtti 6: nittennittini 6#E: nitten #em eller nitten null #em B##E: to tusen og #em )ato* tid og adresse Vi skriver dato og tid i rekkefølge rekkefølgen n dato& måned, år. Dette kan vi gjøre på flere måter. %ksempel:
Nita er født >3.3.?< . Nita er født >3.3.3@?< . Nita er født >3. oktober 3@?< . @allet står etter gatenavnet gatenavnet i adresser. %ksempel: Nita bor i dunsgate 34 . 8ongen bor i Drammensveien 3. &okstaver eller tall% Vi skriver oftest tallene fra # til 6B med bokstaver . @allene fra 6C og videre skriver vi med si##er )tall*. )tall*. %ksempel: Nita har to stoler& #ire aviser og 3A par sko. 4lokka5 Spørre om tid Det er 7# minutter i en time Det er 7# sekunder i ett minutt Det er B4 timer i ett døgn @o ne spørreord: når og hvorfor Hvor me er klokka Den er kvart på tre. Hvor mange er klokka @i over halv fire. 0nnskld& hva er klokka Den er to minutter over sju. Når kommer du 8lokka fire. $ Flere mengdeord #enger -enger* mål og vekt
Vi bruker vanligvis tall for penger& mål og vekt. %ksempel: +isken koster 3; kr. kr. (amir er 3@ Im Im høg. Nita kjøpte < g g kjøttdeig.
• • •
•
•
N! og gammel tellemåte norsk skal vi uttale tall med tierne #oran enerne . E6 blir #emtien og blir nittini . Dette blir kalt "den ne tellemåten"& og slik l-rer barna tall på skolen. Mange bruker likevel "den gamle tellemåten" med enerne først. E6 blir en og #emti og og blir ni og nitti . (om del av den ne tellemåten skal vi også skrive og uttale B# og C# som tjue og tretti . Vi kan skrive syv eller eller sju. Mange skriver og uttaler fremdeles B# og C# som tyve og tredve . &røk 1røk blir skrevet og uttalt på denne måten. %ksempel: 6AB: en halv"halvdel 6AC: en tredel"tredjedel BAC: to tredeler"tredjedeler #iredel"#jerdedel"kvart dedel"kvart 6A4: en #iredel"#jer 6A6C: en trettendel halv"halvannen en 6 6AB: en og en halv"halvann J 6AB time: sju og en halv time -enger Vi har disse norske mntene og sedlene. E# øre: en #emti!ring 6 krone: ei krone"et kronestykke E kroner: en #emmer"#emkroning tier"tikroning g 6# kroner: en tier"tikronin
tjuekroning"tjuekrone "tjuekrone B# kroner: en tjuekroning E# kroner: en #emtila 6## kroner: en hundrela B## kroner: en tohundrela E## kroner: en #emhundrela 6### kroner: en tusenla -riser Vi uttaler oftest priser på denne måten. %ksempel: E&#: #emtini nitti JE&E#: sytti#em #emti
8r E: #em kroner 8r E&E#: #em kroner og #emti !re &#em #emti' 8r 6&E#: ei krone og #emti !re &ei #emti' 8r E6: #emtien kroner Mengder Vi bruker ulike mengdesord om ting vi kan telle og ting vi ikke kan telle.
/ellelig noen noen få få mange ingen ikke noen flere f!rre
Utellelig
aviser
m&e mer litt mindre ikke noe noe litt
kjøtt
Spesielle uttr!kk med tall 6usen takk9 Nita har tusen ting å gjøre. )veldig me* dag har det gått i ett kjør. kjør. )veldig travelt* Han fikk en sekser til til eksamen. )karakteren 7* (amir har bodd i Norge i en #ire(#em år. )4'E år* De bor i toeren . )leilighet nr. B* Han er en ener . )han er best* Nå er hundre og ett ute. ute. )det har gått for langt& det går galt*
4. PRONOMEN 4. PRONOMEN Innledning om pronomen • • •
*ronomen er ord vi kan bruke i stedet for substantiv. *ronomen viser til noe kjent. #i vet hvem eller hva vi snakker om. ubestemt pronomen, pronomen, re!leksivt #i har 2 ulike t&per pronomen. Det er personlige pronomen, ubestemt pronomen, resiprokt resiprokt pronomen pronomen og spørrepronomen. %ksempel' Nita er snill. Hun er snill. 1 #ersonlige pronomen
• •
#i har disse personlige pronomenene på norsk. #i skiller mellom tall, person og form.
/all
Entall
Flertall
• • • •
• •
• •
Person
3. person 4. person 5. person
3. person 4. person 5. person
0ubjektsfor m jeg du han hun den det vi dere de
#bjektsfor m meg deg han"ham henne den det oss dere dem
Subjektsform Vi bruker bare subjektsform når ordet er subjekt )den )den som gjør noe* i en setning. %llers bruker vi objektsfor objektsform m )avhengighetsform& oblik form*. %n del dialekter skiller ikke mellom subjektsform og objektsform der vi skiller i skriftspråket. de personlige pronomenene ser vi rester av det gamle kasussstemet i norrønt )gammelnorsk*. %ksempel: Jeg har har en god venn. %an heter (amir. %an arbeider i 1avisen. Vi bor bor i ,slo. /6 person entall C. person entall har vi fire ulike pronomen. Vi bruker han og hun om personer )naturlig kjønn*. en og det bruker bruker vi om dr og ting i entall )grammatisk kjønn*. en blir brukt om hankjønnsord og hunkjønnsord. et blir blir brukt om intetkjønnsord. (ubjektsformene (ubjektsform ene og objektsform objektsformene ene er like. %ksempel: (amir er ikke hjemme. %an er på kino. Nita liker is. %un liker kake også. 1ilen står i garasjen. en er blå. 1arnet gråter. et har har slått seg. 7bjektsform Når pronomenet ikke er subjekt i setningen& bruker vi objektsform )avhengighetsform*. )avhengighetsform*. %ksempel: 8an du hjelpe meg 2eg skal hjelpe deg . Vi må hjelpe han. Dere må hjelpe oss. 8an du hjelpe dem9
•
•
• •
2øflig tiltale Vi kan bruke høflig tiltale )form* hvis vi skriver til eller snakker med mennesker vi ikke kjenner godt. Det kan bli brukt i formelle sammenhenger som formelle brev til banker& forsikringsselskap eller øvrighetspersoner. Høflig form blir lite brukt i norsk. Vi har disse høflighetsformene: høflighetsformene: e& em og eres. %ksempel: @renger e hjelp )du* (kal jeg hjelpe em9 )deg *
Her er pengene eres. )dine* Der kommer barnebarnet eres. )ditt * 2 esipro"t pronomen • •
Det resiproke pronomenet heter hverandre . %verandre viser vanligvis tilbake til et subjekt i flertall. %ksempel: Nita og (amir liker hverandre . De liker å lese høt for hverandre . De diskuterer ofte med hverandre . (amir og Nita elsker hverandre . 3 efle"sivt pronomen
/all Entall
Flertall
Person
3. person 4. person 5. person 3. person 4. person 5. person
1efleksiv for m meg deg seg seg oss dere seg
Eksempel
6eg vasker meg Du vasker deg Han vasker seg Hun vasker seg #i vasker oss Dere vasker dere De vasker seg
Refleksivt pronomen seg Når subjekt og objekt viser til samme person& må vi bruke seg i i C. person entall og flertall. %ksempel: Han vasker seg . Hun liker seg i i ,slo. De koste seg i i går kveld. Refleksive pronomen med refleksive verb Noen verb kan bli brukt refleksivt. De blir brukt sammen med det refleksive pronomenet. pronomenet. %ksempel på refleksive verb: å vaske seg, å !nske seg, å glede seg, å tenke seg, å kj!e seg, å vise seg, å like seg %ksempel: Nita liker seg i i Norge. (amir !nsker seg n n bil. Han skal kj!e seg en en blå bil. (tian og 8ristine gleder seg til til jul. 4 ,pørrepronomen
Ved å bruke spørrepronomen& kan vi be om informasjon om blant annet tid& måte& antall& distanse og sted. %ksempel på spørrepronomen: %vem, hva, hvor, hvilken, når, hva #or en, hvilket %ksempel: %vem er det %va er klokka %vor bor bor du %vilken vei er det til (lottet Spørrepronomen Ved å bruke spørrepronomen& kan vi be om informasjon om blant annet tid& måte& antall& distanse og sted. %ksempel: 2itt av hvert : %va heter du
%va gjør du nå %va er det du sier Måte: %vordan"åssen har du det +esi#ikasjon: %vilken adresse har Nita %vilket rke rke har (amir %vilke bøker har du lest Med adjektiv : %vor gammel gammel er du +ted : %vor kommer kommer du fra 6id : Når skal skal du fltte til ,slo %vor lang tid tid trenger du %vor lenge er det siden du kom til Norge 1rsak : %vor#or l-rer l-rer du norsk erson: %vem er du 8ntall : %vor mye koster det istanse: %vor langt er er det fra ,slo til 8ristiansand
• •
2va og hvem %vem viser til personer. Det kan v-re subjekt og objekt. %va viser ikke til personer. %ksempel: %vem er det Nita spør hvem som kommer på besøk. %vem skriver Nita brev til %vem kan hjelpe meg
Nita lurer på hva hun skal ha til middag. %va tenker 8arin på Nita spør 8arin hva hun tenker på. %va vil du 2vilken* hvilket og hvilke Det er substantivet som strer hvilket pronomen som skal brukes. (ubstantivet får ubestemt form. %ksempel: %ankj!nn : %vilken #arge er det på bilen (amir vil kjøpe %unkj!nn : %vilken bok leser leser du Intetkj!nn : %vilket hus bor %lise i /lertall : %vilke aviser leser leser du 5 bestem #ronomen )an • • •
Man er ubestemt pronomen vi bruker når vi ikke tenker på spesielle personer. Man har generell betdning. Det kan brukes som subjekt. ,rdet man har ingenting med ordet mann å gjøre. %ksempel: Man skal ikke snakke stgt om andre. 8an man komme til ,slo med tog
<. 8JE*6IV <. 8JE*6IV Innledning om adjektiv
• •
• •
• •
Gdjektiv er ord som beskriver beskriver ting eller personer personer.. Gdjektivet står står #oran tingen eller personen det beskriver& eller det blir knttet til substantivet ved hjelp av verbene bli eller eller være. Gdjektivene blir blir bød i grammatisk grammatisk kjønn& i tall& i bestemthet bestemthet og i grad grad )gradbøning*. )gradbøning*. (ubstantivet bestemmer hvilken form adjektivet skal ha. Dette kalles samsvarsbø samsvarsbøning. ning. %ksempel: %i gammel dame. %t ent bord. bord. 8arin er hyggelig. > spise grønnsaker grønnsaker er sunt. Den nye bilen til ,le 8ristian er rød. (amir er eldre enn Nita. ,djektiv uten uten bø!ning bø!ning Gdjektiv er ord som beskriver beskriver ting eller personer personer.. Noen adjektiv får ingen bøningK nok& bra %ksempel: Nita har laget middag til (amir. Hun har laget nok mat mat til dem begge. De leser E# ' 7# sider til hver gang.
Det er nok . Det er veldig bra& sier l-reren til (tian. 1. ,amsvarsbøning • •
Det er mengdeordet #oran adjektivet som viser kjønn og tall. Hankjønn og hunkjønn har ingen ending & mens intekjønn ender på (t. Gdjektivets bestemte form og flertall slutter på < e. Ubes Ub esttemt emt form orm ei2e ei2en n
Ube Ub este stemt form et
stort stor snilt snill d&rt d3r %ksempel: Nita bor i en stor leilighet. leilighet. Hun har et stort bilde bilde på veggen. Det store bildet er vakkert. Nita snes tr-rne i parken er store.
Bestemt form og flertall
store snille d&re
$bestemt form og bestemt form entall 1estemt form av adjektivet brukes foran substantiv i bestemt form. Det er artikkelen foran adjektivet som viser kjønn og tall.
Ubestemt for m en stor mann ei snill jente et d3rt hus %ksempel: Nita så en stor mann på gata. en store mannen var @orbjørn. %lise bgde et dyrt hus . et dyre huset ligger ligger i ,slo.
Bestemt for m
den store mannen den snille jenta det d&re huset
$bestemt form og bestemt form flertall Ubestemt for m to snille jenter to store gutter to d3re hus %ksempel: Nita så to store gutter på på gata. e store guttene var (tian og @orbjørn. %lise kjøpte to dyre hus . e dyre husene ligger i ,slo.
Bestemt for m
de snille jentene de store guttene de d&re husene
2. 6radbøning av adje"tiv ("omparasjon •
•
Gdjektiv blir bød bød i C former: former: ositiv, komarativ og og suerlativ . ;ositiv er grunnforma av adjektivet. De fleste adjektivene blir bød med endingene (ere og (est . %ksempel: ositiv : Nita er snill. *omarativ : Elise er snillere. Dette betr at %lise er enda mer snill enn Nita. +uerlativ : *arin er snillest Dette betr at 8arin er den mest snille av disse tre. Regelmessig gradbø!ning De fleste adjektivene danner komparativ ved hjelp av endinga (ere og superlativ ved hjelp av endinga (est . Positiv Komparativ 0uperlativ penere penest pen fortere fortere fort snillere snillest snill kaldere kaldest kald rikere rikest rik rødere rødest rød
•
•
'radbø!ning med mer og mest Vi kan danne komparativ og superlativ uten å bøe selve adjektivet& men ved å sette mer og og mest foran. foran. Gdjektiv som ender ender 'et&e' blir ofte gradbød slik.
Positiv grinete kranglete steinete fillete hullete diskutert
Komparativ
0uperlativ
mer mer mer mer mer mer
mest grinete mest kranglete mest steinete mest fillete mest hullete mest diskutert
grinete kranglete steinete fillete hullete diskutert
$regelmessig gradbø!ning %n del vanlige adjektiv har uregelmessig bøning. Positiv Komparativ
0uperlativ
god vond få gammel n!r lang
bedre verre færre eldre nærmere lengre
$regelmessig gradbø!ning %n del vanlige adjektiv har uregelmessig bøning. Positiv Komparativ mindre liten større stor &ngre ung t&ngre tung flere mange mer m3e
best verst færrest eldst nærmest lengst
0uperlativ
minst størst &ngst t&ngst flest mest
,djektiv uten uten positiv positiv form Noen adjektiv som står for plassering er avledet av avdverb og har ikke positiv form. Komparativ 0uperlativ av adverb i positiv nederst ned nedre innerst inne indre &tterst ute 3tre bakerst bak bakre fremst framme fremre øverst over øvre midterst midt midtre %ksempel: ,le 8ristian har vondt i den nedre delen av rggen. Nita så en mann nederst i i trappa. 3. regelmessig bøning av adje"tiv
Noen av adjektivene har uregelmessig bøning. Det finnes regler for bøning av disse. %ksempel: %t gult hus hus De gule husene %t vakkert hus hus De vakre husene Noen ord forandrer helt form. %ksempel: %t lite barn De små barna &ø!ning av adjektiv som ender på #m Gdjektiv som slutter slutter på (m etter kort vokal får dobbelt konsonant foran (e. Bestemt form og Ubestemt form ei2ei Ubestemt form et flertall dumt dumme dum
tom klam stram tam stum %ksempel: eiligheten til Nita var tom. Huset er tomt . Det tomme huset. 5lassene var tomme .
tomt klamt stramt ta m t stumt
tomme klamme stramme tamme stumme
&ø!ning av adjektiv som ender på dobbelt konsonant Gdjektiv som ender ender på dobbelt dobbelt konsonant konsonant får enkel konsonant konsonant foran foran ' t . Bestemt form og Ubestemt form ei2ei Ubestemt form et flertall
grønn skjønn st&gg tr&gg snill
grønt skjønt st> tr> snilt
grønne skjønne st&gge tr&gge snille
%ksempel: Nita så en snill mann mann på gata. Den snille mannen var ,le 8ristian. 8ristine er eit snilt barn. barn. (tian og 8ristine er snille barn. &ø!ning av adjektiv som ender på #el * #er og #en Gdjektiv som ender ender på (el & (er og og (en får enkel konsonant i flertall når det blir lagt til en (e i bestemt form og flertall. Bestemt form og Ubestemt form ei2ei Ubestemt form et flertall
vakker gammel åpen enkel sikker sliten
vakkert gammelt åpent enkelt sikkert slitent
vakre gamle åpne enkle sikre slitne
%ksempel: Nita er ei vakker kvinne. kvinne. 8ristine er et vakkert barn. barn. Den vakre kvinna heter Nita. (tian og 8ristine er vakre barn. &ø!ning av adjektiv som ender på #t Gdjektiv som ender ender på (t får får ikke ending i intetkjønn.
Ubestemt form ei2ei
Ubestemt form et
Bestemt form og flertall
sint svart sort sunt
sint svart sort sunt
sinte svarte sorte sunne
trist fast
trist fa s t
triste faste
%ksempel: ,le 8ristian var en sint mann. mann. %t sint dr dr kan v-re farlig. Den sinte mannen er ikke sint lengre. (tian og 8ristine ble sinte på foreldrene sine. &ø!ning av adjektiv som ender på #e Gdjektiv som ender ender på (e blir ikke bøde. Bestemt form og Ubestemt form ei2ei Ubestemt form et flertall
spennende moderne øde stille rutete
spennende moderne øde stille rutete
spennende moderne øde stille rutete
%ksempel: Nita er ei moderne kvinne. %lise bor i et moderne hus. Det moderne huset er hvitmalt. +argene gul og blå er moderne .
• •
&ø!ning av adjektiv som ender på tr!kksterk vokal De fleste adjektiv som ender på trkksterk vokal får (tt i i ubestemt form. Noen unntak er bra, glad & tro& sta& sjalu og lilla.
Ubestemt form ei2ei
Ubestemt form et
Bestemt form og flertall
n& bl å fri gr å
n&tt bl å t t fritt gr å t t
n&e blåe! frie gråe!
%ksempel: Nita har en blå koffert. Det norske flagget er rødt& hvitt og blått . @orbjørn liker den blå skjorta si. Nita maler med ulike blå farger. &ø!ning av adjektiv som ender på diftong Gdjektiv som ender ender på diftong diftong får bare en t i i ubestemt form.
Ubestemt form ei2ei
Ubestemt form et
Bestemt form og flertall
grei brei flau hø&
greit breit flaut hø&t
greie breie flaue hø&e
%ksempel: Nita så en h!y mann mann på gata. Huset er h!yt . Den h!ye mannen var ,le 8ristian. Husene er h!ye.
,djektiv uten uten #t i intetkjønn intetkjønn ubestem ubestemtt form (. Noen adjektiv har bare to former og får ikke ' t i i intetkjønn ubestemt form entall. Bestemt form og Ubestemt form ei2ei Ubestemt form et flertall
l&kkelig vanskelig forsiktig heldig norsk interessant redd
l&kkelig vanskelig forsiktig heldig norsk interessant redd
l&kkelige vanskelige forsiktige heldige norske interessante redde
%ksempel: Nita så en norsk mann på gata. en norske mannen var ,le 8ristian. ,djektiv uten uten #t i intetkjønn intetkjønn ubestem ubestemtt form (+ Noen adjektiv har bare to former og får ikke ' t i i intetkjønn ubestemt form entall. Bestemt form og Ubestemt form ei2ei Ubestemt form et flertall
glad historisk la t kåt lærd farlig
glad historisk l at kåt lærd farlig
glade historiske late kåte lærde farlige
%ksempel: Nita så en #arlige mann på gata. en #arlige mannen var ikke ,le 8ristian. $regelmessig bø!ning av ordet annen ,rdet annen har ulik form i ubestemt form alt etter om ordet står til et hankjønnsor hankjønnsord& d& et hunkjønnsord hunkjønnsor d eller i flertall. %ksempel: %n annen gutt %i anna jente %t annet barn barn De andre barna bestemt form følger vi hovedregel hovedregelen. en. %ksempel: Den andre gutten Den andre jenta Det andre barnet De andre barna $regelmessig bø!ning av ordet liten ,rdet liten har ulik form i ubestemt form alt etter om ordet står til et hankjønnsord& et hunkjønnsord hunkjønnsor d eller i flertall. %ksempel: %n liten gutt %i lita jente %t lite barn De små barna
bestemt form følger vi hovedregelen i entall& men ikke i flertall. %ksempel: Den lille gutten Den lille jenta Det lille barnet De små barna 4. 7asjonalitetsord • •
Her er en alfabetisk oversikt over noen land& språk og folk. 1are navnet på landene skal ha stor bokstav.saaFLFII 4and 0pråk asjonalitet
7fghanistan dari, farsi 7lbania albansk 7ustralia engelsk 0osnia-Her8egovina bosnisk Danmark dansk %stland estisk %ngland engelsk (rankrike fransk (inland finsk Hellas gresk "ndia panjabi "r a k irakisk "r a n persisk, farsi "talia italiensk "sland islandsk 6apan japansk 1roatia kroatisk 1urdistan! kurdisk 9itauen litauisk 9atvia latvisk Norge norsk *akistan urdu :ussland russisk Sameland! samisk Serbia serbisk Somalia somalisk Spania spansk Sverige svensk ;hailand thai ;&rkia ;&rkia t&rkisk ;&skland ;&skland t&sk #ietnam viet-namesisk
afghansk albansk australsk bosnisk dansk estisk engelsk fransk finsk gresk indisk irakisk iransk italiensk islandsk japansk kroatisk kurdisk litauisk latvisk norsk pakistansk russisk samisk serbisk somalisk spansk svensk thai t&rkisk t&sk viet-namesisk
Folk
afghaner albaner australier bosnier danske estlender engelskmann franskmann finne greker inder iraker iraner italiener islending japaner kroat kurder litauer latvier nordmann pakistaner russer same serber somalier spanjol svenske thailender t&rker t&sker viet-nameser
5. ,ubstantiverte adje"tiv • • •
%n del adjektiv brukes som om de var substantiv. Det gjelder oftest aldersgrupper av mennesker& men det kan også v-re andre grupperinger. Disse adjektivene bøes som adjektiv& ikke som substantiv. %ksempler: Ved aldersgruer: e gamle blir så glade når barna kommer. Mange unge her i ben er med i en fotballklubb. Gndre grupperinger: grupperinger:
e ansatte på fabrikken gikk til streik i forrige uke. e snille i klassen hjelper de andre elevene på skolen. e gode på fotballaget& får altfor liten oppfølging av treneren. e nye maser hele tida på treneren. Hvilke oliven liker du best& de greske eller de sanske9 $. 8rdenstall Innledning om ordenstall • •
Vi bruker ordenstall sammen med datoer& etasjer i hus og klassetrinn på skolen. ;unktum etter et tall viser at der er et ordenstall. De fleste ordenstallene er lik mengdeord ? ending )(ende*. %ksempel: Hun bor i ; . etasje. (tian går i < . klasse. 7rdenstall Her kommer ei liste over ordenstall med tall og bokstaver. #rdenstall nullte $% første &% andre '% tredje (% fjerde )% femte *% sjette +% sjuende ,% åttende -% niende .% tiende &$% ellevte &&% tolvte &'% trettende &(% fjortende &)% femtende &*% sekstende &+% s&ttende &,% attende &-% nittende &.% tjuende '$% tjueførste '&% tjueandre ''% tjuetredje '(% trettiende ($% førtiende )$% femtiende *$% sekstiende +$% s&ttiende ,$% åttiende -
%$ .$% &$$% &$&% '$$% &$$$% '$$$% &$ $$$% &$$ $$
%$nittiende hundrede hundre og første to hundrede tusende to tusende ti tusende hundre tusende
%. Brø"
1røk blir skrevet og uttalt på denne måten. %ksempel: 6AB: en halv"halvdel 6AC: en tredel"tredjedel BAC: to tredeler"tredjedeler #iredel"#jerdedel"kvart dedel"kvart 6A4: en #iredel"#jer 6A6C: en trettendel halv"halvannen en 6 6AB: en og en halv"halvann J 6AB time: sju og en halv time
4. 8VEB0 4. 8VEB0 • •
•
Innledning om adverb Gdverb forteller forteller om handlinger handlinger.. De sier noe noe om når& når& hvor og hvordan hvordan noe skjer skjer.. Vi kan dele inn adverbene etter betdning. Vi har tidsadverb& måtesadverb& stedsadverb& gradsadverb & modalitetsadverb& #ramhevende adverb og nektende adverb . Noen adverb kan gradbøes på samme måte som adjektiv. %ksempel: @idsadverb: tidlig (tedsadverb: her Måtesadverb: bra 5radsadverb: mye (etningsadverb: kanskje, ikke &demer', netto &#orterker' 1. idsadverb
• •
• • •
@idsadverb tidfester ei handling. Mange tidsadverb beskriver når noe skjer& hvor ofte eller hvor lenge det varer. Noen tidsadverb beskriver rekkefølgen på det som skjer. %ksempel på tidsadverb: aldri, allerede, alt, alltid, bestandig, deretter, ennå, etterå, #orel!ig, #remdeles, #!r, #!rst, igjen, lenge, netto, noen gang, når, o#te, seint, siden, sjelden, snart, så, tidligere %ksempel: Nita bodde i ndia #!r hun hun kom til Norge. /!rst bodde bodde 8arin i 1ergen. eretter flttet flttet hun til ,slo. Ennå # enda Ennå bruker vi som tidsadverb. Enda bruker vi som gradsadverb og konjunksjon. Mange nordmenn bruker enda som tidsadverb i talespråket. Men vi skiller mellom ennå og enda i skriftspråk skriftspråket. et. %ksempel:
Nita har ikke kommet ennå. Maten er enda drere i ,slo enn i ondon. Enda det var veldig varmt ute& gikk ,le 8ristian med hatt.
da # så
,rdene da og så kan v-re både tidsadverb og konjunksjon. konjunksjon. %ksempel: @idsadverb: Nita ventet i tre timer. a kom endelig (amir. +ørst ble Nita lei seg& men så ble hun glad igjen. +ørst skal vi spise middag. +å skal vi på kino. 8onjunksjon: Nita gikk en tur i parken da (amir kom. Vil du be (amir på middag så vi får truffet han (amir er muslim& så han spiser ikke svinekjøtt.
2. ,tedsadverb (tedsadverb forteller hvor ei handling skjer eller hvilken retning den har. %ksempel på stedsadverb: bort, der, der#ra, her, her#ra, hvor, hjem, innom, i, nedi, når, oå, overalt, tilbake, utenlands %ksempel: Nita bor her . (amir er reist bort . Når kommer han tilbake9 Stedsadverb på og til et sted Mange stedsadverb har to former. %i beskriver handling å et sted og ei beskriver bevegelse til et et sted. På stedet /il stedet
borte der framme her hjemme inne nede oppe ute vekke
bort dit fram hit hjem inn ned opp ut vekk
%ksempel: Nita er hjemme . Nita er på vei hjem. Hunden til ,le 8ristian er borte. Den kom bort i i går. (emir er inne i leiligheten. Du kan også gå inn.
Sammensatte stedsadverb Noen stedsadverb er satt sammen med en preposisjon til ett ord. %ksempel: oven#ra, ovenå, nede#ra, nedenunder, nordover, nord#ra, hjemover, hjemme#ra, innover, borten#or %ksempel:
8arin og @orbjørn bor ovenå . )i etasjen over* Nita går hjemme#ra . )i retning bort fra hjemmet* (amir vil på ferie nordover . )i den retningen*
3. )/tesadverb Måtesadverb forteller om hvordan ei handling skjer. %ksempel på måtesadverb: annerledes, bra, #ort, godt, hvordan, hyggelig, h!yt, klart, langsomt, lavt, morsomt, slik, sånn, tydelig %ksempel: Det var så morsomt å å gå på ski. Det går ganske #ort i i bakkene. Nita klarer seg bra på jobben. Hun liker seg godt der. der.
•
•
Måtesadverb er noen ganger lik intetkjønn av adjektiv ,fte er måtesadverb lik intetkjønnsforma av adjektiv. Når vi beskriver et verb& får adjektivet ofte endelsen
5ed adverb
Samir snakker høyt Nita kjørte !ort Nita prater tydelig
5ed adjektiv Huset er høyt Hun var !ort ferdig ferdig Stemmen er tydelig
4. 6radsadverb 5radsadverbene forteller om mengden i en situasjon. %ksempel på gradsadverb: mye, svært, ganske, heller, alt#or, nee, veldig, så, helt, nokså, nesten, enda, aller, aldeles %ksempel: Nita har l-rt mye norsk nå. Hun kommer til å l-re enda mer. Hun forstod svært lite lite norsk da hun kom til Norge. Nita er blitt ganske flink i norsk. &ruken av gradsadverb 5radsadverb 5radsadver b står gjerne #oran et annet adverb. 6dverb
1arin snakker
veldig litt nokså svært altfor ganske
6dverb
hø&t
&ruken av gradsadverb 5radsadverb 5radsadver b står gjerne #oran et adjektiv. 6dverb
6dverb
+le 1ristian er
gammel
nokså litt altfor svært veldig
ganske &ruken av gradsadverb Noen gradsadverb kan stå #oran komparativ av adjektiv eller adverb. 6dverb 6dverb
Nita er
litt nesten m&e enda neppe noe
snillere enn Samir
7gså # heller Vi bruker heller når når setningen inneholder nektingsadverbet nektingsadverbet ikke. Eksempel : Nita liker indisk mat. Det gjør (amir også. 8arin liker ikke for me krdder. Det gjør ikke @orbjørn heller . Verken 8arin eller @orbjørn @orbjørn liker for me krdder i maten.
5. ,etningsadverb Modale adverb (modalitetsadverb (etningsadverb (etningsadver b viser den som snakker si holdning& mening eller innstilling til noe. %ksempel på setningsadverb: akkurat, altså, antakelig, bare, da, dessverre, egentlig, ellers, #aktisk, #orresten, heller, heller, gjerne, ikke, imidlertid, jo, kanskje, likevel, nee, også, sannsynligvi sannsynligvis, s, sikkert, unektelig, vel, visstnok %ksempel: visstnok"kanskje"egentlig" sikkert"#aktisk"#orresten sikkert"#aktisk"#orresten hjem i morgen. Nita kommer visstnok"kanskje"egentlig" nee"likevel"også" sannsynligvis"visstnok sannsynligvis"visstnok hjem Nita kommer nee"likevel"også" hjem i morgen.
• •
•
•
8o # da Jo og da kan vise talerens holdning. Her kan betdninga variere etter tonefallet. %ksempel: rritasjon eller spørsmål: et har jeg jo #ortalt deg 1ebreidende eller spørrende: et burde du jo ha visst 0nderstrekende 0nderstreke nde eller spørrende: et er da sant *arin er jo"da norsk da # nok # nå # vel # sikkert a, nok, nå, vel og og sikkert er er setningsadverb som blir brukt me i talespråket. Dette er adverb som uttrkker tvil& usikkerhet eller varsomhet. Disse kan v-re vanskelig å oversette til andre språk. %ksempel: Nita kommer sikkert . )2eg tror at Nita kommer* 8arin er nok"vel"da"nå"sikkert norsk norsk. )Vi tror hun er norsk* "ramhevende adverb +orsterkende +orsterken de setningsadverb legger vekt på andre ord i en setning. %ksempel på forsterkere: absolutt, akkurat, helt, netto, n!yaktig, resis %ksempel: Nita kom resis klokka C. Hun kom n!yaktig klokka klokka C. Hun kom akkurat på på tida. Hun kom helt på på tida.
$. ,etningsadverb forster"ere og dempere "ramhevende adverb +orsterkende +orsterken de setningsadverb legger vekt på andre ord i en setning. %ksempel på forsterkere: absolutt, akkurat, helt, netto, n!yaktig, resis %ksempel: Nita kom resis klokka C. Hun kom n!yaktig klokka klokka C. Hun kom akkurat på på tida. Hun kom helt på på tida.
• •
Nektingsadverb (nektende adverb Ikke er et dempende setningsadverb. setningsadverb. Nee og aldri kan kan også v-re dempende adverb. 0tsagn med dempende adverb besvarer vi med jo istedetfor ja. %ksempel: 8ommer ikke Nita hjem snart Jo& hun burde v-rt her nå.
Hun kommer nee nå. Jo& hun kommer snart. Har du aldri truffet truffet henne Jo& jeg traff henne i sommer. Setninger med nektingsadverb (etninger med dempende adverb bekrefter vi med nei . %ksempel: Nita kommer neppe tidlig hjem i dag. Nei vel .
Hun kommer aldri tidlig hjem for tida. Nei & hun gjør ikke det. Når det ikke er dempende adverb i en setning& bruker vi ja. %ksempel: Nita kommer tidlig hjem i dag. 1 ja. Hun kommer tidlig hjem i dag. Ja vel .
%. 6radbøning av adverb ("omparasjon • •
Gdverb blir bød bød i C former: former: ositiv, komarativ og og suerlativ . ;ositiv er grunnform grunnforma a av adverbet. De fleste adverbene blir bød med endingene (ere og (est . %ksempel: ositiv : Nita smiler ent . *omarativ : 8arin smiler enere. Dette betr at 8arin smiler enda penere enn Nita.
+uerlativ : %lise smiler enest . Dette betr at %lise smiler penest av disse tre.
Regelmessig gradbø!ning Noen adverb danner komparativ ved hjelp av endinga (ere og superlativ ved hjelp av endinga ( est . Positiv Komparativ 0uperlativ
pent vakkert blidt fort hø&t st> •
•
penere vakrere blidere fortere hø&ere st&ggere
penest vakrest blidest fortest hø&est st&ggest
'radbø!ning med mer og mest Vi kan danne komparativ og superlativ uten å bøe selve adverbet& men ved å sette mer og og mest foran. foran. Gdverb med #lere stavelser, brukt som artisi eller som ender på (s blir ofte gradbød slik.
Positiv
Komparativ
0uperlativ
gradvis gammeldags selvsikkert frampå moderne h&ggelig
mer gradvis mer gammeldags mer selvsikkert mer frampå mer moderne mer h&ggelig
mest gradvis mest gammeldags mest selvsikkert mest frampå mest moderne mest h&ggelig
$regelmessig gradbø!ning %n del vanlige adverb har uregelmessig bøning. Positiv Komparativ
0uperlativ
bragodt langt lenge gjerne ille vond
best lengst lengst helst verst verstvondest
bedre lenger lenger heller verre verrevondere
$regelmessig gradbø!ning %n del vanlige adverb har uregelmessig bøning. Positiv Komparativ
0uperlativ
dårlig sjelden m&e nær litt lite
verstvondest sjeldnest m es t nærmest minst minst
verrevondere sjeldnere mer nærmere mindre mindre
$regelmessig gradbø!ning %n del vanlige adverb har uregelmessig bøning. Positiv Komparativ
0uperlativ
tungt fram oppe nede bak
t&ngst fremst øverst nederst bakerst
t&ngre lenger fram lenger oppe lenger nede lenger bak
ute
lenger ute
&tterst
9angt # lenge# lang ,rdene langt og og lenge er adverb& mens lang er er adjektiv. ,rdene har litt forskjellig betdning& men alle kan gradbøes. Positiv Komparativ 0uperlativ Bet3dning
langt lenge lang
lenger lenger lengre
lengst lengst lengst
distanse tid lengde
%ksempel: Nita gikk en lang tur tur i parken. (amir ventet lenge på henne. Nita reiste langt for for å komme til Norge.
?. rerosisjoner •
• •
•
• •
Innledning om preposisjoner ;reposisjoner er småord som ikke bøes. De står foran andre ord )verb& substantiv& adjektiv* og kntter dem til resten av setningen. Norsk har mange preposisjoner. ;reposisjonene viser ofte tid& sted eller tilhørighet. De vanligste substantivene strer en substantivfrase som kommer etter& men kan også står uten utflling. %ksempel på preposisjon preposisjoner: er: av, blant, etter, #ra, #!r, #or, hos, i, med, mellom, mot, om, over, å, til, under, ved Regler for bruk av preposisjoner Det finnes få faste regler for hvilke preposisjoner vi skal bruke. mange tilfeller må vi l-re oss å skolen, i huset huset *. preposisjonstrkkene preposisjonst rkkene ) å *. ;reposisjoner kan både ha ei konkret og ei abstrakt betdning. Det er likevel noen regler som kan v-re til hjelp på de neste sidene. %ksempel: Nita er å jobb. (amir skal til biblioteket. biblioteket. Hunder ligger under bordet. bordet. ampa henger i taket. taket.
1 #reposisjoner som viser tid • •
-reposisjonen i Vi bruker ofte preposisjonen i om om tid& månedsnavn& årstider og tider på døgnet. Når vi forteller om ting som gjentar seg& bruker vi ulike preposisjoner i tidsuttrkk. %ksempel: Nita har bodd i Norge i ett ett år. (amir har bursdag i oktober. oktober. Det har v-rt dårlig v-r i høst. høst. I kveld kveld skal @orbjørn og 8arin på kino. -reposisjonen om Vi bruker preposisjonen om når noe skal skje i framtida. %ksempel: Det er påske om ei uke. )m kvelden blir det mørkt. (amir og Nita skal gifte seg om seks måneder. )m våren blir kveldene lsere. -reposisjonen på Vi bruker preposisjonen å når vi sier hvor lang tid noe tar eller hvor lenge siden noe har hendt.
Vi bruker på foran tidspunkt. %ksempel: Nita l-rte norsk å ett år. (tian løp 7# m å ni sekunder. Nita har ikke sett familien sin å ett år. ;å søndag skal vi å tur. -reposisjonene for # siden Vi bruker preposisjonene #or ( siden når vi forteller hvor lenge siden noe har skjedd. %ksempel: Nita kom til Norge #or ett ett år siden. (amir kom hjem #or ti ti minutter siden. Han har spist middag #or lenge lenge siden. (koledagen er slutt #or flere flere timer siden. -reposisjonen siden Vi bruker preposisjonen siden sammen med et substantiv for å vise tidspunkt. %ksempel: 2eg har v-rt her siden fredag. 8ristine har ikke v-rt hos tannlegen siden i fjor. Det er mange år siden %lise gikk på skolen. Norge har ikke v-rt i union med (verige siden 6#E. -reposisjonen til Vi bruker preposisjonen til om framtid& for eksempel om dager& høtider og årstider. %ksempel: Nita gleder seg til sommeren. sommeren. (amir skal reise til mandag. mandag. Det er ikke lenge til påske. påske. 7versikt over preposisjonsbruk ved tidsuttr!kk Her er en oversikt over bruken av preposisjoner ved tidsuttrkk. %ksempel: i åska i #erien i juli i desember i helga
å s!ndager s!ndager å torsdag å tirsdager om sommeren om våren om h!sten om vinteren om kvelden om morgenen
2 #reposisjoner som viser sted Noen preposisjoner viser sted& gjerne i forbindelse med påstedsverb og tilstedsverb. %ksempel: Nita bor i ,slo. ,slo. Hun går til jobben. jobben.
Hun bor i en en leilighet. Hun går ofte å kino.
• • •
• •
• •
-reposisjoner i forbindelse med påstedsverb ;åstedsverb er for eksempel være og bo. å forteller om øer og mindre steder i innlandet. I forteller forteller om land& større steder i innlandet og steder langs ksten. %ksempel: Nita bor i ,slo. ,slo. Hun har også bodd i ndia. ndia. Hun har ei venninne å 5ol. %lise har bodd å Helgøa i Mjøsa. Mjøsa. -reposisjoner i forbindelse med tilstedsverb @ilstedsverb er reise og komme. 6il blir brukt sammen med tilstedsverb. %ksempel: Nita kom til Norge Norge for ett år siden. Hun reiste fra ndia til Norge. Norge. (amir kommer snart til ,slo ,slo lufthavn. Han skal reise med fl til 1ergen. 1ergen. -å et sted +lere preposisjoner sier hvor noe er plassert. %ksempler er bak, #oran, over, under, ved, å og i . ;reposisjonene å og i er de vanskeligste. I forteller forteller om noe på innsida av& nede i eller inni noe. %ksempel: Nita svømte i vannet. vannet. Hun bor i en en leilighet.
å viser noe som er oppe på noe eller utenpå noe. %ksempel: 1åten ligger å et vann. (tian klatret opp å et fjell. &evegelse Vi bruker ofte preposisjonen til når når vi snakker om bevegelse til et sted. %ksempel: Nita skal til legen. legen. De fltter til ben. ben. (amir vil ta bussen til ben. ben. 8arin skal på besøk til ,le ,le 8ristian.
•
•
•
&evegelse eller tilstand Vi bruker preposisjonene til og og hos når vi uttrkker bevegelse bevegelse og tilstand i forbindelse med personer. %os kan bare brukes i forhold til personer. %ksempel: (amir er hos legen. Han går til legen. legen. Nita bor hos 8arin og @orbjørn. Nita kommer til dem. dem. I eller på% ;reposisjonene i og og å står ofte sammen med et substantiv og forteller om sted.
• •
• • •
Det er få regler her& men en måte er å l-re preposisjonen sammen med ordet som det hører til. I bruker bruker vi gjerne om noe om varer over tid. %ksempel: Nita erAskal i bryllu i kirka i selska i banken i butikken i garasjen i kjelleren i garasjen I eller på% ;reposisjonene i og og å står ofte sammen med et substantiv og forteller om sted. Det er få regler her& men en måte er å l-re preposisjonen sammen med ordet som det hører til. å bruker vi gjerne om enkelthendelser. %ksempel: Nita erAskal på apoteket på jobb
på kino
på ferie
på skolen
på f e s t
på kurs
på arbeid
på diskotek
på stasjonen
på biblioteket
på landet
på kjøpesenteret
på badet
på s&kehuset -reposisjoner sammen med rom ommene i et hus er oftest å når de er intetkjønn. %ksempel: å badet å lo#tet å soverommet soverommet å barnerommet barnerommet å toalettet å doen Vi bruker vanligvis i sammen sammen med de andre rommene. %ksempel: i stua i trappa i hallen i kjelleren i annekset i entre#n i ganga i heisen Faste uttrykk med til
" noen faste uttr&kk med til får får substantivet -s. %ksempel' til bords til fots til fjells til sengs til sjøs til skogs til topps til bunns til vanns til lands ,ndre faste faste uttr!kk uttr!kk med preposisjon preposisjon Det finnes noen andre faste uttrkk med preposisjon. %ksempel: av gårde av dage
til spille i hende i live
3 #reposisjoner som viser *ensi"t Hvis vi kan si hvor#or etter etter hovedverbet& bruker vi preposisjonen #or å. %ksempel: Nita kom #or å hilse på %lise. 8arin reiste til ben #or å gå til tannlegen. De gikk #or å fiske.
4 #reposisjoner som viser til*ørig*et Vi bruker gjerne preposisjone preposisjonene ne til, å og av som som en adjektivisk del av et annet ledd. %ksempel: 1ilen til +amir er er grønn. iker du fargen å bilen (jefen til Nita er sk. av taket . De satt å toen av -reposisjoner som viser redskap eller middel forbindelse med redskap eller middel& bruker vi ofte preposisjonen med. %ksempel: (amir spiste med kniv kniv og gaffel. Nita skreiv brev med blant. blant. 8arin reiser med buss. buss. Hun sdde med nål nål og tråd.
5 #reposisjoner som viser egens"aper eller verdi forbindelse med egenskaper eller verdi& bruker vi ofte preposisjonen å. %ksempel: Hvilken farge er det å huset til %lise Hva er navnet å avisen der Nita jobber Hvilket nummer er det å bgården Nita bor i
$ #reposisjoner som viser eierfor*old +or å uttrkke at noen eier noe& bruker vi preposisjonen til. %ksempel: +orloveden til Nita Nita heter (amir. (kkelen til Nita Nita er rød. (tian er sønnen til 8arin 8arin og @orbjørn. @orbjørn kjøpte et ukeblad til %lise. %lise.
% #reposisjoner som viser passiv av.. +or å uttrkke passiv& bruker vi ofte preposisjonen av %ksempel: %lise er eieren av huset. huset. Grtikkelen blir skrevet av 8arin. 8arin. 8ristine er datter av 8arin. 8arin. +otografiet ble tatt av (amir (amir
& ,ammensatte preposisjonsuttr"" ,fte danner preposisjoner faste uttrkk )preposisjo )preposisjonssuttrkk* nssuttrkk* sammen med adjektiv eller verb. %ksempel:
Nita har lyst til å å gifte seg. Hun er #orelsket i (amir. De bestemte seg #or å å gifte seg etter nttår. Hun har lyst å en kopp te. (tian tok av seg lua. lua. Vanlige preposisjonsuttr!kk med av ,fte danner preposisjoner faste uttrkk )preposisjo )preposisjonssuttrkk* nssuttrkk* sammen med adjektiv eller verb. %ksempel på preposisjonsuttr preposi sjonsuttrkk kk med av : ha godt av, bli lei av, slae av, slå av, leve av, ha vondt av, ta av, være medlem av, komme av %ksempel: (amir har godt av en en pause nå. Hva skal @orbjørn leve av hvis hvis han mister jobben Nita slår av komfren. komfren. (tian er lei av å å spille fotball. Vanlige preposisjonsuttr!kk med etter ,fte danner preposisjoner faste uttrkk )preposisjo )preposisjonssuttrkk* nssuttrkk* sammen med adjektiv eller verb. %ksempel på preposisjonsuttr preposi sjonsuttrkk kk med etter : gå etter, gi etter, alt etter, se etter, ta etter, h!re etter, lete etter, ringe etter %ksempel: 8ristine h!rer ikke ikke etter hva hva 8arin sier. Hva leter ,le ,le 8ristian etter9 Nita ser etter +rikk +rikk mens ,le 8ristian er hos legen. Hun ringer etter en en taFi. Vanlige preposisjonsuttr!kk med for ,fte danner preposisjoner faste uttrkk )preposisjo )preposisjonssuttrkk* nssuttrkk* sammen med adjektiv eller verb. %ksempel på preposisjonsuttr preposi sjonsuttrkk kk med #or : leve #or, ha bruk #or, vise interesse #or, resentere #or, ha ansvar #or, kjeme #or, ha behov #or, være glad #or %ksempel: 8arin og @orbjørn har ansvar #or barna barna sine. ,le 8ristian ble glad #or at at +rikk var funnet. Nita har bruk #or skkelen skkelen sin. Nita ble resentert #or kusina kusina til (amir. Vanlige preposisjonsuttr!kk med fra ,fte danner preposisjoner faste uttrkk )preposisjo )preposisjonssuttrkk* nssuttrkk* sammen med adjektiv eller verb. %ksempel på preposisjonsuttr preposi sjonsuttrkk kk med #ra : h!re #ra, være #ra seg, ta avstand #ra, #ra og med, komme #ra, si #ra, oversette #ra %ksempel: Nita kommer #ra ndia. Nita har h!rt #ra foreldrene sine i ndia. 8an du si #ra når middagen er ferdig 1oka er oversatt #ra engelsk. Vanlige preposisjonsuttr!kk med i ,fte danner preposisjoner faste uttrkk )preposisjo )preposisjonssuttrkk* nssuttrkk* sammen med adjektiv eller verb. %ksempel på preposisjonsuttr preposi sjonsuttrkk kk med i : være glad i, gå i, være enig i, ha rett i, i leie, inn i, lese i %ksempel: Nita er glad i (amir. (amir. (tian går i E. E. klasse. Nita betaler 4### kr måneden i leie. 8arin leser i eibok. eibok.
Vanlige preposisjonsuttr!kk med med ,fte danner preposisjoner faste uttrkk )preposisjo )preposisjonssuttrkk* nssuttrkk* sammen med adjektiv eller verb. %ksempel på preposisjonsuttr preposi sjonsuttrkk kk med med : snakke med, være #orn!yd med, til og med, hjele med, være enig med, arbeide med, gå med %ksempel: Nita snakker med 8arin. 8arin. Hun er #orn!yd med jobben jobben sin. 8arin hjeler Nita Nita opp trappa med kofferten. kofferten. 8arin er enig med Nita. Nita. Vanlige preposisjonsuttr!kk med mellom ,fte danner preposisjoner faste uttrkk )preposisjo )preposisjonssuttrkk* nssuttrkk* sammen med adjektiv eller verb. %ksempel på preposisjonsuttr preposi sjonsuttrkk kk med mellom : velge mellom, snakke seg i mellom, bli mellom, lese mellom linjene %ksempel: Nita kan velge mellom gul eller hvit farge på veggen. Nita og (amir snakker norsk norsk seg i mellom. Hemmeligheten Hemmelighet en får bli mellom oss. Her står det det me mellom linjene . )det står mer enn det som er skrevet* Vanlige preposisjonsuttr!kk med mot ,fte danner preposisjoner faste uttrkk )preposisjo )preposisjonssuttrkk* nssuttrkk* sammen med adjektiv eller verb. %ksempel på preposisjonsuttr preposi sjonsuttrkk kk med mot : være snill mot, være slem mot, være hyggelig mot, mot, mot slutten, mot jul, sille mot, vindu mot, gå mot %ksempel: Nita er hyggelig mot alle. alle. Det går mot jul. jul. )snart er det jul* ,le 8ristian har vindu mot gata. gata. @orbjørn var slem mot (tian. (tian. Vanlige preposisjonsuttr!kk med om ,fte danner preposisjoner faste uttrkk )preposisjo )preposisjonssuttrkk* nssuttrkk* sammen med adjektiv eller verb. %ksempel på preposisjonsuttr preposi sjonsuttrkk kk med om : be om, snakke om, s!rre om, bry seg om, om igjen, lese om, tenke om %ksempel: Nita ber om en kopp te. Hun snakker om foreldrene sine. Hun bryr seg om dem. (amir leser om biler. Vanlige preposisjonsuttr!kk med over ,fte danner preposisjoner faste uttrkk )preposisjo )preposisjonssuttrkk* nssuttrkk* sammen med adjektiv eller verb. %ksempel på preposisjonsuttr preposi sjonsuttrkk kk med over : tenke over, være klar over, sku##et over, gå over, være overrasket over, sette over, bestemme over %ksempel: +oreldre vil gjerne bestemme over barna barna sine. 8arin var sku##et over (tian (tian som hadde tagget en vegg. 8arin er overrasket over hvor hvor fort Nita har l-rt norsk. (amir har også tenkt over det. det. Vanlige preposisjonsuttr!kk med på ,fte danner preposisjoner faste uttrkk )preposisjo )preposisjonssuttrkk* nssuttrkk* sammen med adjektiv eller verb. %ksempel på preposisjonsuttr preposi sjonsuttrkk kk med å :
gå å, ha lyst å, svare å, eksemel å, være med å, å norsk, roe å, vente å, hilse å %ksempel: Nita ventet å bussen. Hun har lyst å en kopp te. 8an du si dette å norsk9 Nita hilste å ,le 8ristian. Vanlige preposisjonsuttr!kk med til ,fte danner preposisjoner faste uttrkk )preposisjo )preposisjonssuttrkk* nssuttrkk* sammen med adjektiv eller verb. %ksempel på preposisjonsuttr preposi sjonsuttrkk kk med til : ha tid til, ha lyst til, lykke til, til jul, #å lov til, ha mulighet til, til slutt, !nske seg til %ksempel: Hva !nsker du du deg til jul jul Nita har ikke mulighet til å å lage middag. (tian har lyst til å å tagge.
Det får han ikke lov til .
C. IN6EBJE*+J)NEB • • •
Innledning om interjeksjoner nterjeksjoner nterjeksjon er blir også kalt utropsord. Vi bruker interjeksjoner for å gi uttrkk for følelser& glede& forakt& sinne og smerte. %tter setninger med interjeksjoner bruker vi ofte utropstegn. %ksempel på interjeksjone interjeksjoner: r: u##, hurra, au, æsj, hei, #y, takk, hallo, hysj, hm, #illern, åh, okker, ja, jo, nei %ksempel : %ysj, det skal v-re stille på biblioteket9 Dsj , dette smakte ikke godt9 8u, jeg brant meg meg på ovnen9 Svarord Ja bruker vi etter et ositivt spørsmål. spørsmål. Jo bruker vi etter et negativt spørsmål. spørsmål. %ksempel: (nakker hun norsk Ja& hun er ganske flink. 8ommer han hjem snart Ja& det gjør han. (nakker hun ikke norsk Jo& hun er ganske flink. 8ommer hun ikke hjem snart Jo& det gjør hun. Vi kan også bruker svarord i uttrkk hvor de ikke har spørsmålsfunksjon. spørsmålsfunksjon. %ksempel: Nei & så søt hun er9 Det går bra& ja.
• •
8a:nei#spørsmål Vi bruker ja& jo og nei for for å svare på spørsmål uten spørreord. Vi lager slike spørsmål ved å starte med verbalet. %ksempel: 8ommer Nita i morgen Ja& det gjør hun. %r hun gift Nei & ikke ennå. Vil du ikke ha en kopp te Jo& det vil jeg gjerne. iker du å spille fotball Ja& det er kjempegø. 4ommenterende svarord Vi kan bruke svarordene når vi kommenterer setninger. %ksempel: Det er fint v-r i dag. Ja& veldig. Vannet er sikkert varmt. Nei & det er heller kaldt. Nita kommer sikkert i dag. Ja& det gjør hun nok.
Svarord og småord Vi bruker gjerne andre småord sammen med svarordene. %ksempel: 8ommer Nita i morgen Ja da. %r du sk Nei da. Nita skal på jobbintervju til fredag. Ja vel . Hun skal ikke gifte seg før til sommeren. Nei vel .
@. *)NJN*+J)NEB • •
Innledning om konjunksjoner 8onjunksjoner )forbinderord* er ord som kntter sammen like ord& ledd eller setninger. 8onjunksjonene 8onjunksjonen e binder teksten sammen& og de forteller om forholdet mellom setningene i teksten. %ksempel på konjunksjoner: og, eller, men, #or, så, både ( og, verken ( eller, enten ( eller %ksempel : Der kommer 8ristine og (tian. (tian. Nita drikker ikke te& men kaffe. (kal vi reise med tog eller fl fl @orbjørn var på fotballkamp& #or han han villle se favorittlaget sitt. 4onjunksjonen og 8onjunksjonen og binder binder sammen like ord& ledd eller setninger. %ksempel: Nita og (amir (amir er forlovet. De går i parken og snakker snakker med hverandre. Nita er kvinne& og (amir (amir er mann. ,le 8ristian bor i en leilighet& og %lise %lise bor i et hus. 4onjunksjonen eller 8onjunksjonen eller binder binder sammen ord& ledd eller setninger. %ksempel: %r bilen grønn eller rød rød Vil du ha fisk eller klling klling til middag Vil @orbjørn beholde eller miste miste jobben (kal Nita skle til jobb& eller skal skal hun ta bussen 4onjunksjonen men 8onjunksjonen men binder sammen like ord& ledd eller setninger. %ksempel: Nita skulle ha v-rt på jobb& men hun ble sk. 8arin liker ikke katter& men hun liker hunder. Nita og (amir bor ikke sammen& men de er forlovet. De skal snart gifte seg& men de er uenige om hvor mange barn de vil ha.
• •
4onjunksjonene for og så 8onjunksjonene #or og og så binder sammen to helsetninger. Det kommer alltid en helsetning etter #or . Det kommer alltid en helsetning etter så hvis så uttrkker en følge. %ksempel: %lise gikk hjem& for hun følte seg dårlig. %lise følte seg dårlig& så hun gikk hjem.
Nita liker jobben sin& #or hun hun arbeider i en avis. Nita arbeider i en avis& så hun liker jobben sin. Sammensatte konjunksjoner 8onjunksjonene 8onjunksjonen e er ofte sammensatt. %ksempel på sammensatte konjunksjoner: både ( og, enten ( eller, verken ( eller %ksempel: Nita kan både norsk& panjabi og engelsk. engelsk. Hun vil enten ha is eller kake kake til dessert. Hun vil verken ha is eller kake kake til dessert.
•
•
•
•
•
•
&åde # og Vi kan bruke både ( og for for å markere at det er mer enn ett ledd. Det kan v-re verb& subjekt eller setninger. 0åde kan ikke brukes alene. %ksempel: De både hopper og danser. danser. Nita må kjøpe både ost og smør. smør. 1åde 8arin og (amir (amir jobber i avisen. Enten # eller Vi kan bruke enten ( eller for for å markere at det er mer enn ett ledd. Det kan v-re verb& subjekt eller setninger. Enten kan ikke brukes alene. %ksempel: (tian må enten gå på trening eller slutte slutte med fotball. Nita vil enten ha te eller kaffe. kaffe. Hun vil enten bli samboer eller gifte gifte seg. Verken # eller Vi kan bruke verken ( eller for for å markere at det er mer enn ett ledd. Det kan v-re verb& subjekt eller setninger. Verken kan ikke brukes alene. %ksempel: (tian vil verken spille fotball eller lese lese lekser. Nita liker verken te eller kaffe. kaffe. Nita er verken ung eller gammel. gammel.
3. +0JN*+J)NEB •
•
Innledning om subjunksjoner (ubjunksjoner )tidligere kalt underordnede konjunksjoner* konjunksjoner* er ord som forbinder en leddsetning med resten av setningen. (ubjunksjonene (ubjunksjonen e står alltid i begnnelse begnnelsen n av leddsetning leddsetningen. en. Eksempel på subjunksjoner : at, om, da, når, dersom, viss, hvis, som, slik, selv om, så at nfinitivsmerket å blir også regnet som subjunksjon. Inndeling av subjunksjoner Vi deler subjunksjonene inn i grupper etter betdning. 8t )m @id: da, når, #or >rsak: #ordi, ettersom
1etingelse: dersom, viss, hvis nnrømmelse: til tross #or at, selv om Hensikt: #or at, så &at' +ølge: så at, slik at (ammenlikning: som, slik som
1 ,ubjun"sjonen at (fortellende leddsetning Når vi refererer til hva noen sier& bruker vi subjunksjonen at . %ksempel: %lise fortalte ,le 8ristian at posthuset posthuset lå i kjøpesente kjøpesenteret. ret. (amir fortalte at han han ville kjøpe en bil. @orbjørn ønsket veldig at han han ikke skulle miste jobben. Vi må bruke at når leddsetningen kommer først. %ksempel: 8t Nita Nita er pen& er sikkert. Setninger uten subjunksjonen at 8onjunksjonen kan ofte bli utelatt. %ksempel: Nita sa )at* hun ikke kunne komme. 2eg tror )at* (amir er på jobb. %lise snes )at* det er morsomt å passe på barnebarna.
2 ,ubjun"sjonen om (spørrende leddsetning Når vi stiller spørsmål til noe& bruker vi subjunksjon subjunksjonen en om. %ksempel: Nita lurer på om hun skal kjøpe n sofa. Hun tenker på om hun har råd til det. (amir vet ikke om han har råd til n bil. Hun spurte om vi ville komme på besøk. Når vi bruker om som betingelsessubjunksjon& betingelsessubjunksjon& kan vi bruke både hvis og om. %ksempel: )m Nita er sulten& skal hun få mat. %vis Nita er sulten& skal hun få mat. Nita skal få mat om hun er sulten. Nita skal få mat hvis hun er sulten.
3 idssubjun"sjoner Når vi tidfester noe& bruker vi tidssubjunksjo tidssubjunksjoner ner.. %ksempel på tidssubjunksjoner: da, når, mens, #!r, idet, #ra, siden, til, innen, inntil, straks, etter at %ksempel: Mens det regnet ute& satt %lise inne og koste seg. Han tok en løpetur #!r han han gikk på jobb. Gvisartikkelen Gvisartikkel en må v-re ferdig ferdig innen deadline. Nita kom hjem for lenge siden.
• • • •
)a # når "Den gang da& hver gang når". Dette er en huskeregel om når vi skal bruke da eller når . Når blir blir alltid brukt om framtid& gjentatte handlinger handlinger i fortid og fortid. a blir brukt om tilstander og enkelthandlinger enkelthandlinger i fortid. v Mange dialekter følger ikke reglene i skriftspråket. %ksempel:
a Nita var liten& bodde hun i ndia. Når hun hun blir gammel& skal hun reise tilbake. Når l-rte l-rte hun norsk a hun kom til Norge.
4 -rsa"ssubjun"sjo 4 -rsa"ssubjun"sjoner ner Når vi forteller årsaken til noe& bruker vi årsakssubjunksjoner. årsakssubjunksjoner. %ksempel på årsakssubju årsakssubjunksjoner: nksjoner: #ordi, siden, ettersom, da, når, i og med at, å grunn av at %ksempel: (tian måtte til legen #ordi han han hadde brukket armen. (tian måtte til legen i og med at han hadde brukket armen. +iden Nita og (amir er forlovet& skal de snart gifte seg. Ettersom Nita og (amir er forlovet& skal de snart gifte seg. "ordi Vi innleder ofte setninger med #ordi når når vi uttrkker årsak. %ksempel: Hvorfor snakker du ikke /ordi jeg jeg er så trøtt. Vi kan velge mellom konjunksjonen #or og og subjunksjone subjunksjonen n #ordi når når vi uttrkker intensjon. %ksempel: Hvorfor går Nita på norskkurs /or å å l-re norsk /ordi hun hun vil l-re norsk.
5 ingelsessubjun"sjoner Når vi forteller om betingelser& bruker vi betingelsessubjunksjoner. %ksempel på betingelsess betingelsessubjunksjoner: ubjunksjoner: bare, dersom, hvis, i til#elle, når, om, så sant, uten at, viss %ksempel: 2eg skal komme på besøk så sant jeg jeg får tid. 2eg skal komme på besøk bare jeg får tid. )m du vil& kan du komme på besøk. %vis du vil&kan du komme på besøk.
$ !nnrømmelsessubjun"sjoner Når vi forteller om motsetninger& bruker vi innrømmelsessubjunksjoner. %ksempel på innrømmelsessubjunksjoner: enda, hva så, hvor enn, #ordi om, om, selv om, skj!nt, trass i at, til tross #or at %ksempel: Enda han ikke er norsk& snakker han norsk. +elv om han ikke er indisk& snakker han panjabi. 6il tross #or at det det regner& bruker hun ikke regntø. 6rass i at sola sola skinner& bruker han ikke solkrem.
% 9ensi"tssubjun"sjoner Når vi forteller om hensikt& bruker vi hensiktssubjunksjoner. hensiktssubjunksjoner. %ksempel på hensiktssubju hensiktssubjunksjoner: nksjoner: #or at, så &at', slik at %ksempel: edaktøren arbeidet hele natta #or at avisen avisen skulle komme ut i tide. Han satte skkelen i kjelleren slik at ingen ingen skulle stjele den. (amir kjøpte gave så &at' Nita skulle bli glad.
& Følgesubjun"sjoner Når vi forteller om følgen av noe& bruker vi følgesubju følgesubjunksjoner nksjoner.. %ksempel på følgesubjunksjoner: så at, så, slik at, sånn at %ksempel: Nita var så sk at hun hun ikke kunne gå på jobb. De bråkte slik at han han ikke kunne høre noe. (amir kjøpte roser sånn at Nita Nita skulle bli glad
' ,ammenli"ningssubjun"sjoner Når vi sammenlikner noe& bruker vi sammenlikningssubjunksjoner. %ksempel på sammenlikni sammenlikningssubjunksjon ngssubjunksjoner: er: som, som om, enn, slik som, jo ( desto %ksempel: Det gikk slik som hun sa. H an oppførte seg som om han eide hele verden. +om man sår& høster man.
1 !nfinitivsmer"et / nfinitivsmerket å hører til ordklassen subjunksjoner. 1 kan også fungere som innledning til leddsetninger. %ksempel: > gå til skolen er bra for skolebarna skolebarna fordi fordi mange er for lite i aktivitet. aktivitet.
11 ,8) •
•
•
Subjunksjonen som +om ble tidligere kalt relativt pronomen. ,rdet innleder som'setninger og har samme funksjon som subjunksjoner. Det viser likevel oftest tilbake til ordet som står rett foran i setningen på samme måte som pronomen. +om kan stå både som subjekt og verbal. %ksempel: Den jenta som går der& er 8ristine. Nita hilste på jenta som er slektningen til (amir. Det var Nita som måtte gjøre det. Den bilen som (amir vil kjøpe& står i garasjen. Når som ikke er subjekt Når som ikke er subjekt i setningen& kan vi utelate det. %ksempel: Den jenta )som* du ser her& er søstera mi. Nita spiste maten )som* (amir hadde laget. eiligheten )som* Nita bor i& er ikke n. Den maten )som* de spiser nå& har (amir laget. 2va som* hvem som* hvilken som Når hvem& hva eller hvilken er subjekt i en leddsetning& bruker vi som. %ksempel: Nita vet ikke hvem som kommer. Hun vet ikke hva som kommer på fjernsn i kveld. (amir vet ikke hvilken bil som det selges mest av i Norge. $tbr!tning
+or å understreke et setningsledd& kan vi ta det ut av den opprinnelige setningen og plassere det i en egen som'setning. Dette blir kalt utbrytning . %ksempel: Nita gjorde det. Det var Nita som gjorde det. (amir gikk. Det var (amir som gikk. @orbjørn sa at han var sulten. Det var @orbjørn som sa at han var sulten.
33. +E6NIN-2E )- +E6NIN-+8N82F+E • •
•
Innledning om setningsledd og setningsanal!se %n setning må inneholde subjekt og verbal. %n setning kan også ha flere setningsledd& blant annet subjekt, objekt, verbal, adverbial og redikativ.. redikativ Verbalet er er kjernen i setningen& og de andre leddene er knttet til det. %ksempel : Nita drikker. Nita drikker et glass vin. Nita gir (amir et glass vin. Nita gir (amir et glass vin til middag. (amir ble sk av et glass vin til middag. 2vordan anal!sere en setning% Vi kan analsere en setning og finne de ulike setningsled setningsleddene dene ved å stille flere spørsmål. %ksempel : I dag Nita gir +amir et glass vin til middag. Verbal : Hva er handlingaAHva gjør ? subjekt -ir +ubjekt -ir +ubjekt : HvemAhva ? verbal Nita )bjekt : Hva ? objekt Et glass vin Indirekte objekt : @il hvem ? verbal ? subjekt ? objekt +amir 8dverbial : edd i begnnelsenAslutten som ikke er brukt I dag ? ? 6il middag
1. ,ubje"t • • •
+ubjektet i i en setning er den som ut#!rer handlinga . (ubjektet kan også kalles agens. (ubjektet er oftest et substantiv eller et pronomen . Vi finner subjektet i en setning ved å spørre hvem"hva G verbal . %ksempel: Nita kommer #ra India. Hvem kommer Nita. Nita er subjekt i setningen. %an drikker te. Hvem drikker Han. %an er subjekt i setningen. "oreløpig subjekt
•
• •
et kan kan v-re foreløpig subjekt i en setning. Vi starter ofte setninger med det når når vi introduserer noe ntt. Vi bruker foreløpig subjekt når det "egentlige" subjektet har ubestemt form. Det "egentlige" subjektet kommer gjerne etter det det foreløpige. Det egentlige subjektet står alltid i ubestemt form. %ksempel: et står står et tre i hagen. ;å den andre sida av gjerdet står det en en farlig okse. Det bor mange svensker i Norge. Her har det bodd bodd mange mennesker tidligere. "ormelt subjekt et kan kan v-re formelt subjekt i en setning. Her kommer det ikke noe annet subjekt etter. %ksempel: et snør snør ute. Norge blir det ofte ofte kaldt om vinteren. et banker banker på døra. et gikk gikk ikke så bra med helsa til redaktøren.
2. :erbal 2. :erbal • •
Verbalet i i en setning er verbet. Verbalet er det som blir gjort eller eller hva som skjer i i en setning. +or å finne verbalet kan vi spørre hva gj!r G subjekt . %ksempel: Nita leser ei bok. Hva gjør Nita eser. 2eser er er verbal i setningen. Nita bor i en leilighet. Hva gjør Nita 1or 0or er er verbal i setningen.
3. 8B;EK Direkte objekt • • •
)bjektet i i en setning er den som handlinga retter seg mot . ,bjekt blir ofte kalt direkte objekt . ,bjektet er oftest et substantiv eller et pronomen. Vi finner objektet ved å spørre hva"hvem G verbal G objekt . %ksempel: Nita kj!te en so#a. Hva kjøpte Nita %n sofa. En so#a er objekt i setningen. Nita leser ei bok. Hva leser Nita %i bok. Ei bok er objekt i setningen. Indirekte objekt
•
• •
+or at det skal v-re et indirekte objekt i setningen& må det v-re et direkte objekt. Det indirekte objektet tar imot eller blir utsatt for objektet. ndirekte objekt er pronomen eller substantiv. Vi finner det indirekte objektet ved å spørre til"#or hvem G verbal G subjekt G objekt . %ksempel: Nita ga +amir et malingsann. @il hvem gir Nita et malingspann (amir. +amir er er indirekte objekt i setningen.
)le *ristian gjorde henne tjeneste. +or hvem gjorde ,le 8ristan en tjeneste Henne. %enne er direkte objekt i setningen.
4. #redi"etiv •
• •
Subjektspredikativ Verbene hete, kalles, bli, være, se ut og #!le seg kan kan ikke stå som verbal alene. Vi må ha et tillegg til verbet. Dette tillegget kalles redikativ . ;redikativet forteller hva eller hvordan subjektet er. Vi finner oftest subjektspredikativet ved å spørre hvordan er G subjekt . %ksempel: +amir synes Nita ser kjeme#in ut.
Hvordan er Nita 8jempefin. *jeme#in er subjektspred subjektspredikativ ikativ i setningen.
• •
7bjektspredikativ ,bjektet i en setning kan ha et tillegg. Dette tillegget kalles redikativ . Vi finner oftest objektspredikativet ved å spørre hvordan er G objekt . %ksempel: +amir malte soverommet gult. Hvordan er soverommet 5ult. -ult er er objektspred objektspredikativ ikativ i setningen.
Nita lakkerte neglene r!de. Hvordan er neglene øde. B!de er objektspredi objektspredikativ kativ i setningen. "ritt predikativ /ritt redikativ stres stres av subjektet når det gjelder kjønn og tall& men det er løsere knttet til det. %ksempel: 6jue#em år gammel kom kom (amir til Norge. 1arn begnner på skolen seks år gamle . 6r!tt og sliten fortsatte Nita oppussinga. +om barn ønsket 8arin å bli frisør. "aste uttr!kk Vi har noen faste uttrkk med predikativ. %ksempel: Nita og (amir er veldig glad i i hverandr hverandre. e. (amir holdt pengene klar&e*. ,le 8ristian slapp hunden løs.
5. +<:EB!+= 5. +<:EB!+= #reposisjonsuttr"" • •
•
• •
Gdverbialet føer føer til flere detaljer om handlinga i setningen. ;reposisjonsuttrkket kan v-re en preposisjon og et substantiv& men ofte er det et mer sammensatt uttrkk. Gdverbialet er ofte plassert plassert i slutten eller eller begnnelsen begnnelsen av en setning. setning. %ksempel: Nita bor i )slo. I dag skal skal hun til ben. Hun var også i ben i #orrige uke . 8v hensyn til #amilien vil Nita ikke bli samboer før hun gifter seg. ,dverb Gdverbialet føer føer til flere detaljer om handlinga i setningen. Gdverbet forteller forteller om tid& sted eller måte. måte.
•
• • •
• • •
• • •
Gdverbialet er ofte plassert plassert i slutten eller eller begnnelsen begnnelsen av en setning. setning. %ksempel: %er bor bor Nita. Nita snger vakkert . (amir kommer alltid #or seint . Ham går langsomt . ,dverbial leddsetni leddsetning ng Gdverbialet føer føer til flere detaljer om handlinga i setningen. %t adverbial er ofte en hel leddsetning og forteller om tid& årsak og betingelse. Gdverbialet er plassert i slutten slutten eller begnnelsen begnnelsen av en setning. %ksempel: ,le 8ristian kom hjem #!r det ble helt m!rkt . a det ble m!rkt & kom han hjem. +iden det ble m!rkt & har han ikke kunnet se noenting. Han lovte %lise å komme hjem når det ble m!rkt . Stedsadverbial Gdverbialet føer føer til flere detaljer om handlinga i setningen. (tedsadverbialet forteller om hvor noe skjer. Gdverbialet er ofte plassert plassert i slutten eller eller begnnelsen begnnelsen av en setning. setning. %ksempel: Nita kjørte denne veien. Hun er sk og har holdt seg inne i dag. (amir har gått til byen. Han skal til biblioteket . idsadverbial Gdverbialet føer føer til flere detaljer om handlinga i setningen. @idsadverbialet forteller om tidspunkt. Gdverbialet er ofte plassert plassert i slutten eller eller begnnelsen begnnelsen av en setning. setning. %ksempel: %ver gang Nita Nita får en klem& blir hun glad. Nita var sk og holdt seg inne hele dagen. I #ormiddag var var hun hos legen. 6il helga skal hun ha fri.
3;. )B+6I22INInnledning om ordstilling •
•
Norsk er et (V,'språk. Det betr at de fleste setningene er bgd opp med setningsleddene setningsleddene i denne rekkefølgenK subjekt, verbal og objekt . Vi har to tper setninger& helsetninger og leddsetninger. %n helsetning må inneholde subjekt og verbal. %ksempel : Nita spiser. (amir kjører. 8arin leser. Hun drikker. Plassering av setningsledd
• •
,rdstillinga i norsk er ganske fast. De fleste setningene følger et bestemt mønster. Det er oftest plasseringa av setningsleddene som forteller hvilken funksjon de har i setningen.
6. posisjon: subjekt ' ' den som handler B. posisjon: verbal ' ' det som blir gjort C. posisjon: objekt ' ' den som handlinga går ut over %ksempel : 6. Nita så (amir. B. (amir så Nita. C. 8ristine slo (tian. 4. (tian slo 8ristine. Her er det rekkefølgen som viser subjekt og objekt. (etning B og 4 har en annen betdning enn setning 6 og C. etningsskjema
Vi kan plassere setningsleddene i en helsetning i setningsskjema etter dette mønsteret. &% posisjon 0ubjekt
Samir Ni ta Hun ;orbjørn ;orbjørn
'% posisjon 7erbal
(% posisjon #bjekt
liker snakker har drikker
fisk norsk en jobb vin
etningsskjema
Her er en oversikt over hvor ulike setningsledd kan stå i helsetningen og setningsskjemaet. &% posisjon
'% posisjon
(% posisjon
Subjekt, objekt, adverbial
#erbal i presens eller preteritum
Subjekt,objekt, adverbial ikke, o!te, aldri !
ita
skal
ikke
)% posisjon
*% posisjon
+% posisjon
#erbal 4 i infinitiv eller perfektum partisipp
+bjekt, indirekte objekt
7dverbial 4 måte, tid, sted!
pise
middag
i da g
1. 9elsetning og =eddsetning etning foran helsetning • •
• •
Når leddsetningen kommer #oran helsetningen& kommer alltid verbalet først i helsetninge helsetningen. n. %tter leddsetningen er det alltid komma. %ksempel: %vis Nita snakker anjabi & forstår ikke (amir hva hun sier. /ordi +amir ikke #orstår hva Nita sier & snakker de norsk sammen. Når *arin og 6orbj!rn kommer hjem #ra jobb & spiser de middag. (elv om det er mørkt ute& har ikke ,le 8ristian refleks på jakka. 9eddsetning etter helsetning Når leddsetningen kommer etter helsetningen& helsetningen& blir ordstillinga den samme. Når leddsetningen kommer sist& skal det ikke v-re komma. %ksempel: Nita kommer i morgen hvis du har lyst til å tre##e henne . Hun vet godt hva du har lyst å sise til middag . (tian og 8ristine liker å v-re ute når det sn!r . De elsker å gå på ski hvis ski#!ret er bra .
7rdstilling i leddsetninger ,rdstillinga i leddsetninger er fastere enn i helsetninger. 6. posisjon: konjunksjonArelativt pronomenAspørreord pronomenAspørreord B. posisjon: subjekt C. posisjon: adverbial 4. posisjon: hele verbalet E. posisjon: adverbial %ksempel: Nita kommer i morgen hvis du har lyst til å tre##e henne . Hun vet godt hva du har lyst å sise til middag . (tian og 8ristine liker å v-re ute når det sn!r . De elsker å gå på ski hvis ski#!ret er bra .
2. ,B;EK ubjektets plass i setningen • •
•
• •
(ubjektet står ofte i 6. posisjon. Når subjektet ikke står i 6. posisjon& kommer det vanligvis direkte etter første første verb i helsetninge helsetningen. n. %ksempel: Nita kommer fra ndia. %an drikker te. %i bok vil han iallefall lese. morgen skal Nita kjøpe n seng. Inversjon Når vi bruker inversjon& plasserer vi et pronomen som subjekt i en helsetning i en annen posisjon enn subjektet vanligvis står. (tår det et annet setningsledd i 6. posisjon& står subjektet etter verbet i C. posisjon. Verbet står alltid i B. posisjon. %ksempel: Hun kommer i morgen. I morgen kommer hun.
2eg er hjemme når han kommer. Når han kommer, er jeg hjemme.
•
•
$tbr!tning Når vi bruker utbrtning& plasserer vi et ledd fra en setning og setter det inn i en n n.. et står står som subjekt og være som verbal. esten av den opprinnelige setningen kommer som leddsetning. v Verbet står alltid i B. posisjon. %ksempel: Hun kommer i morgen. et er i morgen hun kommer.
8ristine gjorde det. et var *ristine som gjorde det.
3. :EB+= 3. :EB+= Verbalets plass i setningen • •
•
%t verbal i presens og preteritum kommer alltid i B. posisjon i setningen. %r verbalet sammensatt& står hovedverbet i infinitiv eller presns perfektum partisipp etter hjelpeverbet. spørsmål uten spørreord er 6. posisjon tom. %ksempel:
Nita leser ei ei bok. Hun bor i i en leilighet. Nita vil sise lunsj nå. Hun skal ikke ikke sise middag i dag. *ommer Nita Nita snart +kal vi vi sise nå
4. 8B;EK Plassering av direkte objekt i setningen • •
• •
,bjektet er ofte plassert i C. posisjon i setningen& men det kan også stå i 6. posisjon. ,bjektet er oftest et substantiv eller et pronomen. %ksempel: Nita kjøpte en so#a. Hun leser ei bok . %an kjenner jeg ikke. et tror tror han er sant. -lassering av indirekte objekt i setningen %t indirekte objekt står alltid #oran et direkte objekt. ndirekte objekt er pronomen eller substantiv. %ksempel: Nita ga +amir et et malingspann malingspann.. (amir sendte henne en malingkost. Nita ga )le *ristian en klem. ,le 8ristian hadde gjort henne tjeneste.
5. #E
;redikativet kommer oftest etter verbet verbet i setningen når det er subjektspredikativ. Det kommer etter objektet objektet når det er objektspredikativ. %ksempel: kjeme me#in #in ut. (amir snes Nita ser kje Dattera til 8arin heter *ristine. (amir malte soveromme soverommett gult . Nita lakkerte neglene r!de.
$. +<:EB!+= $. +<:EB!+= !dverbialets plass i setningen •
• •
Gdverbialene kan plasseres plasseres i ulike posisjoner posisjoner i setningen. setningen. De kan komme komme i 6. posisjon& posisjon& i 4. eller eller sist. 0ttrkk for tid og sted kan plasseres først i setningen. %llers kommer denne tpen adverbialer etter objektet. %ksempel: I morgen skal 8arin kjøpe mat på kjøpesenter kjøpesenteret. et. Nå skal hun spise middag. Hun skal snart spise spise middag. (amir skal reise i morgen. Nita og (amir snakker norsk hjemme nå. Ikke* ofte* aldri Gdverbial som ikke, o#te og aldri kommer kommer i C. posisjon etter det første verbet i en helsetning. %ksempel:
8arin kjøper o#te mat på kjøpesenteret. (amir liker ikke å gå på diskotek. Han kommer aldri til til å gå på diskotek mer. Setninger med flere adverbial setninger med flere adverbial til slutt i setningen& står tidsadverbialet vanligvis etter stedsadver stedsadverbialet. bialet. %ksempel: kj!esenteret i morgen morgen . 8arin må kjøpe mat å kj!esenteret Hun skal spise middag hos Nita i kveld . (amir vil reise til *ristiansand i morgen . Nita snakker norsk å jobben hver dag .
%. EF=EK,!: #878)E7 Plassering av refleksivt pronomen i setningen • •
Det refleksive pronomenet står oftest rett etter hovedverbet. hovedverbet. Det refleksive pronomenet må alltid stå etter subjektet. subjektet. %ksempel: Nita liker seg i i Norge. Hun likte seg i i ndia også. Der kunne hun kose seg med med familien sin.
" dag koser hun seg med å kjøpe julegave til Samir.
3>. +E6NIN-EB •
• • •
Innledning om setninger Vi har to tper setninger& helsetninger og og leddsetninger . Disse ble tidligere kalt hovedsetning og bisetning. %n helsetning må inneholde subjekt og verbal. %n helsetning gir full mening alene& men leddsetningene må stå sammen med en helsetning. %n leddsetning tilsvarer et annet ledd i en helsetning. %ksempel : Nita spiser. 8arin leser. (amir sier at han elsker Nita . Nita forteller (amir at hun ikke er sesielt #link til å tilberede #isk .
1 9elsetninger • • •
Helsetninger er setninger som kan stå alene. De er selvstendige. De inneholder alltid subjekt og verbal. Vi har to tper helsetningerK #ortellende og s!rrende . %ksempel: Nita smiler. Det er pent v-r i dag. Hvorfor smiler Nita %r det pent v-r i dag 2elsetninger med ikke helsetninger med ikke skal nektingsadverbet stå i C. posisjon. &% posisjon '% posisjon (% posisjon Samir liker ikke Ni ta snakker ikke
)% posisjon
fisk svensk
Stian Han
bruker drikker
ikke ikke
s&kkelhjelm øl
Spørresetninger med spørreord spørresetning med spørreord skal spørreordene stå i 6. posisjon og subjektet i C. posisjon. &% posisjon '% posisjon (% posisjon er du< Hvem sier han< Hva er han< Hvor kommer han< år 8a#nei spørresetninger 1etdninga er den samme om subjektet står i 6. eller B. posisjon. &% posisjon '% posisjon (% posisjon Snakker norsk< du snakker norsk< Du 1ommer hjem< ita kommer hjem< ita
• •
• •
•
Imperativsetninger imperativsetninger kommer subjektet subjektet i B. posisjon. Hvis imperativsetningen )befalende setning* er nektende står nektingsadv nektingsadverbet erbet i 6. posisjon.
&% posisjon
'% posisjon
(% posisjon
S&ng "kke 9es "kke
en sang s&ng teksten l es
nå= nå= her= teksten=
ekstbinding Vi kan kombinere setninger med konjunksjonene og, eller, men, #or og og så. Hvis vi har det samme subjektet i to setninger& kan vi fjerne det ene& kombinere det med og og og få en setning. Denne tpen setninger passer ikke inn i et vanlig setningskjema. %ksempel: 8arin er fra ,slo& og hun bor fremdeles der. 8arin er fra ,slo. Hun bor fremdeles der. *arin er #ra )slo og bor #remdeles der .
2 =eddsetninger •
• • •
%n setning som er en del av en helsetning kaller vi en leddsetning. %n leddsetning kan ikke stå alene& men tilsvarer et ledd i helsetning. Vi har #ortellende& s!rrende og adverbiale leddsetninger. eddsetningene eddsetning ene blir oftest innledet med en subjunksjon. eddsetninger har både subjekt og verbal. %ksempel: Nita sa at hun skulle komme å bes!k til Elise. Nita spør om hun kan #å en time hos tannlegen . Nita spurte hvem som skulle komme til middag . Vet han hva jeg heter a Nita kom hjem& lagde hun middag. ,t#setninger ,t#setning er
Gt'setninger blir innledet med med konjunksjonen konjunksjonen at . %ksempel: Nita sa at hun skulle komme å bes!k til Elise. @ror du at hun #inner veien9 (amir ble veldig glad for at Nita ville gi#te seg med han . 8t Nita ville gi#te gi#te seg & gjorde (amir veldig glad. Som#setninger (relativsetninger (om'setningerr blir innledet med som, der"hvor, hvem som, ikke om, i går . (om'setninge %ksempel: Nita vil ha en leilighet som har to soverom . avisen hvor hun jobber & er det seks ansatte. Nita spurte hvem som skulle komme til middag . Dette er parken som jeg #ortalte deg om . Spørresetninger (pørresetninger (pørresetni nger blir innledet med spørreord som om, hvor, hva, hvem . %ksempel: Nita spurte om +amir ville komme til middag . Nita vet ikke hvor Elise bor . Vet han hva jeg heter 2eg vet ikke hvem han er . 7m#setninger ,m'setninger ,m'setning er blir innledet med konjunksjonen om når vi refererer et jaAnei'spørsmål. ,fte får vi et pronomenskifte i om'setning om'setningen. en. )m uttrkker at innholdet i setningen er usikkert. %ksempel: 8an jeg få noen medisiner (amir spør om han kan #å noen medisiner .
8an jeg få en time hos tannlegen Nita spør om hun kan #å en time hos tannlegen . ,dverbiale leddsetn leddsetninger inger Gdverbiale leddsetninger leddsetninger blir blir innledet med med subjunksjoner subjunksjoner som #ordi, da, hvis, selv om. %ksempel: (tian må ta på seg lue #ordi det er kuldegrader ute . a Nita kom hjem& lagde hun middag. %vis Nita vil & kan vi gå en tur i parken. +elv om +amir ikke er norsk & snakker han norsk.
3A. )-"1 • • • •
Innledning om og:å 1 er infinitivsmerke. Det forteller at det kommer et verb i infinitiv etter. etter. )g er er en konjunksjon som binder sammen ord& ledd og setninger. De fleste uttaler begge ordene som å. Derfor kan vi ikke høre om vi skal skrive og eller eller å. skrift skal det bare v-re å i forbindelse med infinitiv av verb. alle andre sammenhenger bruker vi og . %ksempel : Nita liker å lage mat. Hun holder på å l-re norsk. (amir liker både te og kaffe. kaffe. 8atter og hunder hunder er dr.
• •
"ortidsprøven +or å finne ut om vi skal bruke og eller å& kan vi ta fortidsprøven . Vi gjør setningen om til preteritum. Hvis den første infinitiven blir forandret& skal det v-re å foran den neste. Hvis begge infinitivene blir forandret& skal det v-re og mellom mellom dem. %ksempel : hoppe og"å danse
+ortidsprøven: hoppet og danset (iden begge infinitivene ble forandret& skal det stå og mellom mellom dem.
1. 8g )g er er en underordn underordnet et konjunksjon som binder sammen to like ord& to like setningsledd s etningsledd eller to like setninger. %ksempel: Dager og netter netter De vil hoppe og de de vil danse. +ørst kom Nita& og så så kom (amir.
2. / •
•
Infinitiv med å Vi bruker infinitiv med å etter begynne, like, leie, r!ve, sette, huske, klare, lære, nekte, lese og flere andre verb. Disse verbene tar infinitiv som objekt og skal ikke ha og foran foran seg. %ksempel: Nita begnner å skrive et brev. Hun liker å skrive brev. Hun pleier å gjøre det hver uke. Hun prøver å l-re norsk bedre. Infinitiv i forbindelse med adjektiv Vi bruker infinitiv i mange uttrkk i forbindelse med adjektiv. %ksempel: Det er morsomt å l-re norsk. Nita snes det er hggelig å treffe vennene sine. (amir mener det er spennende å v-re fotograf. Det kan v-re fint å bo i ,slo. Infinitiv etter preposisjonsuttr!kk Vi bruker infinitiv etter en del preposisjonsuttrkk. preposisjonsuttrkk. %ksempel: 8arin gleder seg til å reise på ferie. Nita har lst til å gifte seg til sommeren sommeren.. (amir har ikke lst til å gå på jobb i dag. Han har bestemt seg for å bli hjemme.
3. 8g eller /0 •
•
1 binde sammen sammen infinitiv infinitiv Vi bruker altså å foran infinitiv. Men hvis vi binder sammen to infinitiver& bruker vi bare å foran den første. Vi kan ikke ha to infinitiv med å etter hverandre i en setning. %ksempel:
Nita pleier å spise og sove sove hver ettermiddag. ,m vinteren pleier det å snø og blåse blåse me. 9igge og prate Det er ikke alltid to infinitiver forteller om to atskilte handlinger. handlinger. %ksempel: Nita og (amir ble stående og"å krangle. Med fortidsprøven får vi sto og kranglet . (etninga blir da: Nita og (amir ble stående og krangle. krangle. %ksempel: Nita ville sitte og"å skrive brev til foreldrene. Med fortidsprøven får vi satt og skreiv . (etninga blir da: Nita ville sitte og skrive skrive brev til foreldrene.
• •
)ra og handle %tter være med og, gå og, dra og kan kan infinitiv med å bli brukt med en preposisjon foran. 1ruker vi ikke preposisjon& skal det v-re og . %ksempel: Nita og (amir ville gå #or å handle. Nita og (amir ville gå og handle.
8arin skal dra ned til stranda #or å bade. 8arin skal dra ned til stranda og bade. bade. %lise og ,le 8ristian liker å v-re med å å danse. %lise og ,le 8ristian liker å v-re med og danse. danse. $t og reise uttrkk som ut og reise har vi n infinitiv. Men vi kan tenke oss en utelatt infinitiv her. +ortidsprøven +ortidsprøv en blir ute og reiste . Derfor burde vi skrive slike uttrkk med og . %ksempel: Nita og (amir vil ut og reise reise til sommeren. De skal ut og gå gå en tur i parken etter jobb. (å vil de ut og spise spise på en restaurant. %tter turen må de dra hjem og legge legge seg. $t å kjøre 0ttrkk som komme ut å kj!re og være ute å kj!re )ha problemer* er stivnede uttrkk med overført betdning. Disse skal ha å. %ksempel: (amir var ute å kj!re da han bare hadde tatt bilder av Nita. Nita trodde hun skulle komme ut å kj!re da foreldrenes venn så henne og (amir i parken.
3<. Indirekte og irekte tale • •
Innledning om indirekte tale og direkte tale direkte tale skrives ordrett det en person forteller. indirekte tale refererer vi til noe en annen har sagt. %ksempel: "(kkelen min er stjålet&" sier Nita. Nita sier at skkelen hennes er stjålet.
"8an jeg få noen epler" sier (amir. (amir spør om han kan få noen epler.
"8an jeg få en time hos tannlegen" sier Nita. Nita spør om hun kan få en time hos tannlegen.
• •
-ronomen i direkte og indirekte tale direkte tale brukes pronomen ut fra den som snakker. indirekte tale brukes pronomen ut fra den som refererer. Det betr at pronomenet ofte blir forandret. Eksempel : "(kkelen min er stjålet&" sier Nita. Nita sier at skkelen hennes er stjålet.
"8an jeg få få noen epler" sier (amir. (amir spør om han kan få noen epler. "8an jeg få få en time hos tannlegen" sier Nita. Nita spør om hun kan få en time hos tannlegen. Verb i direkte og indirekte tale Vi endrer ofte tid )tempus* fra et direkte utsagn til et indirekte utsagn. %ksempel: (amir sier: "2eg har mange gode fotografier". (amir sier at han har mange mange gode fotografier. (amir sa at han hadde mange gode fotografier. 0tsagn i presens vil i indirekte tale ofte bli preteritum hvis utsagnsverbet utsagnsverbet står i preteritum. %ksempel: (amir sa: "2eg vil ikke v-re med". (amir sa at han ikke ville v-re med. "2eg heter Nita"& sa hun. Hun fortalte at hun hette Nita.
1
• •
Når vi bruker direkte tale& skriver vi ordrett det en person sier. Det er flere måter å markere direkte tale på. %ksempel: "Det snør ute&" sa Nita. Nita sa: "Det snør ute". Nita: ' Det snør ute. Nita sa: Det snør ute. %tter det første eksempelet på direkte tale, skal vi alltid ha komma. #i kan markere direkte tale med anførselstegn helt først og helt sist i setningen >tekst>!.
2 !ndire"te tale Vi bruker ikke anførselstegn eller spørsmålstegn i indirekte tale. %ksempel: ,le 8ristian sier at han han er forkjølet. Nita forteller at det det ligger et apotek der borte. ,le 8ristian forteller at hunden hunden er forsvunnet. Nita og (amir sier at de de vil lete etter den. !t-setninger • •
Vi bruker at når når vi refererer fortellende setninger. Vi kan ikke bruke at ved direkte tale. %ksempel: "2eg er forkjølet"& sier ,le 8ristian. ,le 8ristian sier at han han er forkjølet. "Det ligger et apotek der borte"& forteller Nita. Nita forteller at det det ligger et apotek der borte.
7m#setninger Vi bruker om når vi refererer spørsmål uten spørreord. %ksempel: (amir sier: "8an jeg få noen epler" (amir spør om han kan få noen epler. Nita sier: "8an jeg få en time hos tannlegen" Nita spør om hun kan få en time hos tannlegen. p"rsmål med sp"rreord
Vi bruker spørreordet som subjunksjon når vi refererer spørsmål med spørreord. %ksempel: (amir sier: "Hvor er hunden til ,le 8ristian" (amir spør hvor hunden hunden til ,le 8ristian er. Nita sier: "Når kan jeg få en time hos tannlegen" Nita spør når hun hun kan få en time hos tannlegen.
34. +ammensatte )rd • • •
Innledning om sammensatte ord Mange substantiv i norsk språk er sammensatte. Det kan v-re en kombinasjon av: to eller flere substantiv verb ? substantiv adjektiv ? substantiv (ammensatte (ammensatt e substantiv har samme kjønn som siste ord i sammensetni sammensetningen. ngen. %ksempel: fotballklubb& dansekurs& fritid o eller flere substantiv %ksempel: fot ? ball = fotball fot ? ball ? klubb = fotballklubb Verb # substantiv
%ksempel: danse ? kurs = dansekurs sove ? rom = soverom spise ? stue = spisestue kjøre ? skole = kjøreskole ,djektiv ; substanti substantiv v %ksempel: n-r ? miljø = n-rmiljø fri ? tid = fritid
1. Bindeledd ved ,ammensatte 8rd $indeledd -e% -s eller uten bindeledd • • • •
Mange substantiv i norsk språk er sammensatte. De settes sammen på ulike måter. Noen ord trenger en
Glder ? hjem = alder shjem ,msorg ? bolig = omsorg sbolig Med -e:
1arn ? hage = barn ehage (k ? hjem = sk ehjem &ten 'bindeledd':
(osial ? tjeneste = sosialtjeneste Hjerte ? problem = hjerteproblem
2. #refi"s ved sammensatte ord • • •
Mange ord i norsk språk er sammensatte. Noen ord får et prefiks foran hovedordet. mis ' des ' over ' %ksempel: mis - :
mis ? tanke mis ? tenke mis ? tenkelig des - :
des ? informasjon des ? informere des ? informert over - :
over ? beskttelse over ? besktte over ? beskttende
3?. Bettskriving like +tavm (ettskriving ) &like stavemåter av samme l*d +fonem,
Innledning (amme ld )fonem* kan ha ulik skrivemåte i norsk språk. Vi tar for oss følgende lder og viser ulike skrivemåter gjennom eksempler: j(lyden kj(lyden skj(lyden o(lyden æ(lyden å(lyden
li"e stavem/ter l!den j'lden kan skrives skrives på 4 ulike ulike måter. måter. Eksemel: med j: jente& ja& jul& jobb med gj: gjerne& gjester& gjøre& gjenta med hj: hjerte& hjerne& hjørne& hjelpe med gO: gi& gifte seg& gselig& begnne ODette gjelder i ord der vokalen etterpå er i& eller ø
kj#l!den kj'lden kan skrives på C ulike måter: Eksemel: Med kj: kj-re& kjole& kjedelig& kjøre& kjapp Med kO: kirke& kino& kst& ksse& klling Med tj: tj-re& tjue& tjern ODette gjelder i ord der vokalen etterpå er i& eller ø
skj#l!den skj'lden kan skrives på 4 ulike måter. Eksemel: Med skj: skj-re& skjønne& skjorte& skjule Med sj : sjelden& sju& sjal& sjokolade& sjette& sjekk& sjåfør Med skO: skille& ski& skte& sk& skøter Med g : generell& geni& generøs )fransk uttale* ODette gjelder i ord der vokalen etterpå er i& eller ø
o # l!den o'ld kan skrives med o eller u.
2ang o(lyd skrives skrives oftest med o. Eksemel: @or& mor& skole& sol& s ol& sone son e *ort o(lyd skrives skrives med o i en del ord foran
< # l!den -' lden forekommer i skrift og tale foran r. ang -'ld skrives oftest med -: Eksemel: b-r& skj-re& l-re& fj-r& s-rlig& v-re& -re noen ord skrives -'lden med e: Eksemel: er& her& der& hver 8ort -'ld skrives oftest med e: Eksemel: verden& ert& 1ergen& verre& vert Noen ord med -'ld har relasjon til ord med å. Disse skrives alltid med -& enten lden er lang eller kort: Eksemel: få ' f-rre våt ' v-te våpen ' v-pne tå ' t-r
å # l!den å ' lden forekommer i skrift og tale foran r.
2ang å(lyd skrives skrives nesten alltid med å: Eksemel: tåre& låve& tå& må& låne& båre )unntak: love& sove& bore& tog* *ort å(lyd skrives skrives skrives oftest med o: Eksemel: hoppe& klokke& oss& folk& godt& flott& kors& kort Men også her er noen unntak& spesielt når ordets grunnform har å'ld: Eksemel: fått& stått& blått& åtte
