Course Material

3

Åsta Øvregaard, Øvregaard, Sissel Robbins, Birte Hillestad, Olaf Husby

Norwegian on the Web

4

2011 © Åsta Øvregaard, Sissel Robbins, Birte Hillestad, Olaf Husby Trykk: NTNU-trykk, Trondheim

5

Norwegian on the Web - NoW What kind of course? NoW is an online course in Norwegian at entry level, where all the teaching aids are integrated on a website, free of charge. NOW is developed at Norwegian University of  Science and Technology, NTNU, by experienced teachers.

For whom? NoW is open to all who want to learn Norwegian. The course is also specially designed for foreign students studying at NTNU. The latter can get a wider range of services with classroom instruction. As a student at NTNU, you can apply for admission to the classroom courses and access to exams. NTNU offers Norwegian language courses at several levels, from entry to advanced level. Some beginner courses are offered in conjunction with NoW, others use different teaching aids. Read more on http://www.ntnu.edu/norwegiancourse

Where? You will find Norwegian on the Web at http://www.ntnu.edu/now/intro

What will you learn? Part 1 (chapter 1-6) leads to knowledge equivalent to level A1 of the Common European 1 Framework of Reference for Languages: Learning, Teaching, Assessment (CEFR) . Part 2 (chapter 7-10) leads to skills at level A2. After completing the A1 level the students should understand and be able to use familiar everyday expressions and very basic phrases aimed at the satisfaction of needs n eeds of a concrete type. The students should be able to introduce themselves and others and to ask and reply to questions about personal details such as where they live, people they know and things th ings they have. The learners are supposed to be able to interact in a simple way provided people talk  slowly and clearly and are prepared to help. After completing the A2 level the students should understand sentences and frequently used expressions related to areas of most immediate relevance (e.g. very basic personal and family information, shopping, local geography, employment). The students should be able to communicate in simple and routine tasks requiring a simple and direct exchange of  information on familiar and routine matters. The learners are supposed to be able to describe in simple terms aspects of their background, immediate environment and matters in areas of  immediate need.

1

http://www.coe.int/t/dg4/linguistic/CADRE_EN.asp

6

Content

The course consists of texts, images, audio files, short films, podcasts, dictionaries, grammar, interactive exercises, and guidance on pronunciation training, all available on the website. Texts

The texts follow four foreign students who travel to Trondheim, establishing themselves there (Chapter 1-6) and starting as students at NTNU (Chapters 7-10). Each chapter in Part 1 has thus four main texts that follow the four persons, while Part 2 has a more free structure. Each chapter is supplemented with the following sections: Grammar

Each chapter deals with specific grammatical subjects, but in a simple notion that does not require any advanced knowledge of grammar. There is also a larger overall presentation of the Norwegian grammar in second language perspective. Pronunciation

This section contains brief descriptions of the focused topics related to the pronunciation of  Norwegian. It also addresses the relationship between written and spoken Norwegian. A more detailed presentation is given in the larger overall presentation of the Norwegian grammar. Listening exercises

Here you will find exercises related to listening and pronunciation. Vocabulary

This section provides information on systematic vocabulary: inflected forms, pronunciation and translation of the words. The course has lists of different levels: the individual text, each chapter and for the whole course together. Exercises

Here you will find interactive, self-correcting exercises. Extras

In this section there is supplementary material in the form of short texts, podcasts, videos, etc. Under the main menu, where you will find the different main sections, there will also be two other links: The Introduction  Introduction,, where the student will find a user’s manual and various background material. Under Hardcopies the user will find most of the course material in the form of PDF files that can be downloaded and printed. The course material is also for sale in paperback. Project members

Olaf Husby

Sissel Robbins

Åsta Øvregaard

Birgitta Wentzel

Christian Dillner Hagen

Håvard Eilertsen

Birte Hillestad

6

NoW7 7

Spoken Norwegian Which form of Norwegian are you going to learn? As there is no spoken standard Norwegian, the second language student may experience quite big differences between spoken forms of Norwegian (dialects) when it comes to the vocabulary, intonation and speech sound inventory. In addition there are two written forms,  Bokmål and Nynorsk . In this course you will study  Bokmål. Within  Bokmål there are optional forms. In this course we have chosen forms that are closer to the Trondheim and Oslo dialect. There are different speech sound inventories for the different dialects. In this course we will be using the sound system of  Central Eastern Norwegian as a reference. Central  Eastern Norwegian is a general label for dialects found in areas around Oslo. As teachers come from different parts of Norway, they will be using the regional intonation patterns when speaking Norwegian. Spoken  Bokmål based on Central Eastern Norwegian sound system with regional intonation patterns is commonly used in introductory courses in Norwegian for adults. For short we will label label this form of Norwegian as "spoken Bokmål". Norwegians in general speak a dialect. Some dialects are more close to spoken  Bokmål than others. As Norwegians in general hesitate to convert to "spoken  Bokmål" in communication with foreigners, beginners may experience difficulties in understanding the Norwegians who maintain speaking with dialect forms instead of converting to spoken  Bokmål.

8

9

CONTENT

CHAPTER 1................................................... ........................................................................ ........................................... ............................................ ............................... ......... 15 1 KEN ...................... ............................................ ............................................ ............................................ ............................................ ........................................ .................. 17 Vocabulary ...................... ............................................ ............................................ ............................................ ............................................ ......................... ... 17 1 ANNA ...................... ............................................ ............................................ ............................................ ............................................ ..................................... ............... 18 Vocabulary ...................... ............................................ ............................................ ............................................ ............................................ ......................... ... 18 1 MARIA .................... .......................................... ............................................ ............................................ ............................................ ..................................... ............... 19 Vocabulary ...................... ............................................ ............................................ ............................................ ............................................ ......................... ... 20 1 PETER ...................... ............................................ ............................................ ............................................ ............................................ .................................... .............. 21 Vocabulary ...................... ............................................ ............................................ ............................................ ............................................ ......................... ... 21 1 GRAMMAR ..................... ........................................... ............................................ ............................................ ............................................ ............................ ...... 23 PRONOUNS .................... .......................................... ............................................ ............................................ ............................................ ............................. ....... 23 Personal pronouns - subject form..................... ........................................... ............................................ .................................... .............. 23 VERBS.................................... VERBS.............. ............................................ ............................................ ............................................ ............................................ ...................... 23 Verbs in the present tense t ense ............................................... ..................................................................... ........................................... ..................... 23 NOUNS..................... ........................................... ........................................... ........................................... ............................................ ..................................... ............... 24 Leaving out "en/ei/et" ...................... ........................................... ........................................... ............................................ ............................... ......... 24 CONJUNCTIONS ..................... ........................................... ........................................... ........................................... .......................................... .................... 24 QUESTION WORDS ..................................................... ........................................................................... ............................................ .......................... .... 24 WORD ORDER..................................... ........................................................... ............................................ ............................................ ............................. ....... 25 Main clauses (sentences)...................... ............................................ ............................................ ............................................ .......................... .... 25 Negation ................... ......................................... ............................................ ............................................ ............................................ ................................ .......... 25 Questions..................... ........................................... ............................................ ............................................ ............................................ ............................. ....... 25 1 PRONUNCIATION..................... PRONUNCIATION.......................................... ........................................... ............................................ ........................................ .................. 26 THE NORWEGIAN ALPHABET ...................................... ............................................................ ........................................... ..................... 26 The Norwegian and English letters compared ....................... ............................................. .................................... .............. 26 26 1 EXTRAS ...................... ............................................ ............................................ ............................................ ............................................ ................................. ........... 28 NUMERALS ................... ......................................... ............................................ ............................................ ............................................ ............................. ....... 28 NATIONALITIES ...................... ............................................ ............................................ ............................................ ........................................ .................. 28 CHAPTER 2................................................... ........................................................................ ........................................... ............................................ ............................... ......... 29 2 KEN ...................... ............................................ ............................................ ............................................ ............................................ ........................................ .................. 31 Vocabulary ...................... ............................................ ............................................ ............................................ ............................................ ......................... ... 31 2 ANNA ...................... ............................................ ............................................ ............................................ ............................................ ..................................... ............... 32 Vocabulary ...................... ............................................ ............................................ ............................................ ............................................ ......................... ... 32 2 MARIA .................... .......................................... ............................................ ............................................ ............................................ ..................................... ............... 33 Vocabulary ...................... ............................................ ............................................ ............................................ ............................................ ......................... ... 33 2 PETER ...................... ............................................ ............................................ ............................................ ............................................ .................................... .............. 34 Vocabulary ...................... ............................................ ............................................ ............................................ ............................................ ......................... ... 34 2 GRAMMAR ..................... ........................................... ............................................ ............................................ ............................................ ............................ ...... 35 PRONOUNS .................... .......................................... ............................................ ............................................ ............................................ ............................. ....... 35 Personal pronouns - object form ............................................ .................................................................. .................................... .............. 35 VERBS.................................... VERBS.............. ............................................ ............................................ ............................................ ............................................ ...................... 35 Auxiliary verbs + infinitive ..................... ........................................... ............................................ ............................................ ........................ 35 ......................................... ................... ............................................ ............................................ ............................................ ............................................ ............................. ....... The imperative form ........................ .............................................. ............................................ ............................................ ............................... ......... 36 NOUNS..................... ........................................... ........................................... ........................................... ............................................ ..................................... ............... 36 Plural forms .................................................... .......................................................................... ............................................ ...................................... ................ 36

10

Exceptions ................... ......................................... ............................................ ............................................ ............................................ ............................. ....... 37 QUESTION WORDS ..................................................... ........................................................................... ............................................ .......................... .... 37 Hvilken – "which" .............................. .................................................... ............................................ ............................................ ............................ ...... 37 WORD ORDER..................................... ........................................................... ............................................ ............................................ ............................. ....... 37 2 PRONUNCIATION..................... PRONUNCIATION.......................................... ........................................... ............................................ ........................................ .................. 38 NORWEGIAN VOWELS .............................................................. .................................................................................... ................................ .......... 38 The Norwegian and English vowel letters compared .................................... ................................................ ............ 39 39 2 EXTRAS ...................... ............................................ ............................................ ............................................ ............................................ ................................. ........... 40 Days ..................... ........................................... ............................................ ............................................ ............................................ .................................... .............. 40 Hva er klokka? What is the time ? ................................................ ...................................................................... ............................. ....... 40 Other useful words .............................................. .................................................................... ............................................ ................................. ........... 41 CHAPTER 3................................................... ........................................................................ ........................................... ............................................ ............................... ......... 43 3 KEN ...................... ............................................ ............................................ ............................................ ............................................ ........................................ .................. 45 Vocabulary ...................... ............................................ ............................................ ............................................ ............................................ ......................... ... 45 3 ANNA ...................... ............................................ ............................................ ............................................ ............................................ ..................................... ............... 47 Vocabulary ...................... ............................................ ............................................ ............................................ ............................................ ......................... ... 47 3 MARIA .................... .......................................... ............................................ ............................................ ............................................ ..................................... ............... 48 Vocabulary ...................... ............................................ ............................................ ............................................ ............................................ ......................... ... 48 3 PETER ...................... ............................................ ............................................ ............................................ ............................................ .................................... .............. 49 Vocabulary ...................... ............................................ ............................................ ............................................ ............................................ ......................... ... 49 3 GRAMMAR ..................... ........................................... ............................................ ............................................ ............................................ ............................ ...... 50 PRONOUNS .................... .......................................... ............................................ ............................................ ............................................ ............................. ....... 50 Personal pronouns ........................................................... ................................................................................. ........................................... ..................... 50 Reflexive pronouns .................... .......................................... ............................................ ............................................ .................................... .............. 50 NOUNS..................... ........................................... ........................................... ........................................... ............................................ ..................................... ............... 51 Genitive ................... ......................................... ............................................ ............................................ ............................................ ................................. ........... 51 Special plural forms .......................................................... ................................................................................ ......................................... ................... 51 Some other irregular plural forms ..................... ........................................... ............................................ ................................... ............. 51 ADJECTIVES.................... .......................................... ........................................... ........................................... ............................................ ............................ ...... 52 Attributive form .................... .......................................... ........................................... ........................................... .......................................... .................... 52 Predicative form ............................................................ .................................................................................. ............................................ ........................ 52 ADVERBS ...................... ............................................ ........................................... ........................................... ............................................ ............................... ......... 53 PREPOSITIONS...................... ............................................ ........................................... ........................................... ............................................ ...................... 53 3 PRONUNCIATION..................... PRONUNCIATION.......................................... ........................................... ............................................ ........................................ .................. 54 NORWEGIAN DIPHTHONGS .............................................................. .................................................................................... ........................ 54 3 EXTRAS ...................... ............................................ ............................................ ............................................ ............................................ ................................. ........... 55 ORDINAL NUMBERS ........................................................... ................................................................................. ....................................... ................. 55 CHAPTER 4................................................... ........................................................................ ........................................... ............................................ ............................... ......... 57 4 KEN ...................... ............................................ ............................................ ............................................ ............................................ ........................................ .................. 59 Vocabulary ...................... ............................................ ............................................ ............................................ ............................................ ......................... ... 59 4 ANNA ...................... ............................................ ............................................ ............................................ ............................................ ..................................... ............... 61 Vocabulary ...................... ............................................ ............................................ ............................................ ............................................ ......................... ... 61 4 MARIA .................... .......................................... ............................................ ............................................ ............................................ ..................................... ............... 62 Vocabulary ...................... ............................................ ............................................ ............................................ ............................................ ......................... ... 62 4 PETER ...................... ............................................ ............................................ ............................................ ............................................ .................................... .............. 64 Vocabulary ...................... ............................................ ............................................ ............................................ ............................................ ......................... ... 64 4 GRAMMAR ..................... ........................................... ............................................ ............................................ ............................................ ............................ ...... 65 PRONOUNS .................... .......................................... ............................................ ............................................ ............................................ ............................. ....... 65

11

Demonstrative pronouns ...................... ............................................ ............................................ ............................................ .......................... .... 65 VERBS.................................... VERBS.............. ............................................ ............................................ ............................................ ............................................ ...................... 65 Infinitive ................... ......................................... ............................................ ............................................ ............................................ ................................ .......... 65 Auxiliary verbs without main verb (expressions of motion) ..................................... ..................................... 65 ADJECTIVES.................... .......................................... ........................................... ........................................... ............................................ ............................ ...... 66 Attributive form .................... .......................................... ........................................... ........................................... .......................................... .................... 66 Predicative form ............................................................ .................................................................................. ............................................ ........................ 66 Other patterns ...................................................... ............................................................................ ............................................ ................................. ........... 66 4 PRONUNCIATION..................... PRONUNCIATION.......................................... ........................................... ............................................ ........................................ .................. 68 NORWEGIAN CONSONANTS ...................................... ............................................................ ............................................ ........................ .. 68 The Norwegian and English consonant letters compared ..................... .......................................... ..................... 68 Silent sounds ...................... ............................................ ........................................... ........................................... ............................................ ......................... ... 68 4 EXTRAS ...................... ............................................ ............................................ ............................................ ............................................ ................................. ........... 70 Foreigner - foreign .......................................... ................................................................ ............................................ .......................................... .................... 70 CHAPTER 5................................................... ........................................................................ ........................................... ............................................ ............................... ......... 71 5 KEN ...................... ............................................ ............................................ ............................................ ............................................ ........................................ .................. 73 Vocabulary ...................... ............................................ ............................................ ............................................ ............................................ ......................... ... 73 5 ANNA ...................... ............................................ ............................................ ............................................ ............................................ ..................................... ............... 74 Vocabulary ...................... ............................................ ............................................ ............................................ ............................................ ......................... ... 74 5 MARIA .................... .......................................... ............................................ ............................................ ............................................ ..................................... ............... 75 Vocabulary ...................... ............................................ ............................................ ............................................ ............................................ ......................... ... 75 5 PETER ...................... ............................................ ............................................ ............................................ ............................................ .................................... .............. 77 Vocabulary ...................... ............................................ ............................................ ............................................ ............................................ ......................... ... 77 5 GRAMMAR ..................... ........................................... ............................................ ............................................ ............................................ ............................ ...... 78 VERBS.................................... VERBS.............. ............................................ ............................................ ............................................ ............................................ ...................... 78 Past tense (preterite) ..................................... ........................................................... ............................................ ........................................ .................. 78 Some other irregular verbs in chapter 5 .......................................... ................................................................ ........................... ..... 79 ADJECTIVES.................... .......................................... ........................................... ........................................... ............................................ ............................ ...... 79 Other patterns ...................................................... ............................................................................ ............................................ ................................. ........... 79 Attributive form .................... .......................................... ........................................... ........................................... .......................................... .................... 79 Predicative form ............................................................ .................................................................................. ............................................ ........................ 80 Adjectives in combination with the verb to look l ook ........................... ................................................. ............................ ...... 80 SOME CENTRAL TIME EXPRESSIONS..................... ........................................... ............................................ ......................... ... 81 WORDS FOR QUANTITIES .............................................................. .................................................................................... .......................... .... 81 5 PRONUNCIATION..................... PRONUNCIATION.......................................... ........................................... ............................................ ........................................ .................. 82 NORWEGIAN CONSONANTS .................... .......................................... ............................................ .......................................... .................... 82 Some consonant clusters ...................................................... ............................................................................ ...................................... ................ 82 CHAPTER 6................................................... ........................................................................ ........................................... ............................................ ............................... ......... 85 6 KEN ...................... ............................................ ............................................ ............................................ ............................................ ........................................ .................. 87 Vocabulary ...................... ............................................ ............................................ ............................................ ............................................ ......................... ... 87 6 ANNA ...................... ............................................ ............................................ ............................................ ............................................ ..................................... ............... 89 Vocabulary ...................... ............................................ ............................................ ............................................ ............................................ ......................... ... 89 6 MARIA .................... .......................................... ............................................ ............................................ ............................................ ..................................... ............... 90 Vocabulary ...................... ............................................ ............................................ ............................................ ............................................ ......................... ... 90 6 PETER ...................... ............................................ ............................................ ............................................ ............................................ .................................... .............. 91 Vocabulary ...................... ............................................ ............................................ ............................................ ............................................ ......................... ... 91 6 GRAMMAR ..................... ........................................... ............................................ ............................................ ............................................ ............................ ...... 93 VERBS.................................... VERBS.............. ............................................ ............................................ ............................................ ............................................ ...................... 93

12

Present perfect.................................................. ........................................................................ ............................................ .................................... .............. 93 Regular and irregular verbs .................... .......................................... ............................................ ............................................ .......................... 93 More irregular verbs................... ......................................... ............................................ ............................................ .................................... .............. 94 Auxiliary verbs.......................................... ............................................................... ........................................... ............................................ ...................... 95 ADJECTIVES.................... .......................................... ........................................... ........................................... ............................................ ............................ ...... 95 WORD ORDER......................................... .............................................................. ........................................... ............................................ .......................... .... 96 Main clauses.......................................... ............................................................... ........................................... ............................................ .......................... .... 96 Subordinate clauses................................................ ...................................................................... ............................................ .............................. ........ 97 6 PRONUNCIATION ..................... ........................................... ............................................ ............................................ ...................................... ................ 98 NORWEGIAN PROSODY .......................................................... ................................................................................ .................................. ............ 98 CHAPTER 7................................................... ........................................................................ ........................................... ............................................ ............................. ....... 101 7.1 FAMILIE............................................................. ................................................................................... ............................................ .................................. ............ 102 Vocabulary ...................... ............................................ ............................................ ............................................ ............................................ ........................ 104 7.2 FRITID ..................... ........................................... ........................................... ........................................... ............................................ .................................. ............ 105 Vocabulary ...................... ............................................ ............................................ ............................................ ............................................ ........................ 107 7 GRAMMAR ................................ ...................................................... ............................................ ............................................ ..................................... ............... 107 PRONOUNS .................... .......................................... ........................................... ........................................... ............................................ ............................ ...... 107 Possessive pronouns......................................... ............................................................... ............................................ .................................. ............ 107 CONJUNCTIONS .................... .......................................... ............................................ ............................................ ........................................ .................. 108 Subordinating conjunctions........................... ................................................. ............................................ ..................................... ............... 108 7 PRONUNCIATION..................... PRONUNCIATION.......................................... ........................................... ............................................ ...................................... ................ 109 POSTALVEOLAR SOUNDS ............................................................. ................................................................................... ......................... ... 109 7 EXTRAS ...................... ............................................ ............................................ ............................................ ............................................ ............................... ......... 110 7.1.1 Både – begge (both) ...................................... ............................................................ ............................................ ............................ ...... 110 7.1.2 Family words.................... .......................................... ............................................ ............................................ ................................... ............. 111 7.2.1 Også – ikke heller (also – not either) ....................................... ............................................................. ........................ 111 7.2.2 How often? ...................................... ............................................................ ............................................ .......................................... .................... 111 7.2.3 Spare time ..................... ........................................... ............................................ ............................................ ...................................... ................ 112 7.2.4 NTNUI (2011).................... ......................................... ........................................... ............................................ .................................. ............ 112 CHAPTER 8................................................... ........................................................................ ........................................... ............................................ ............................. ....... 113 8.1 PÅ TUR ................................................... ......................................................................... ............................................ ............................................. ......................... 114 PÅ HYTTA................................................ ...................................................................... ............................................ ............................................ ........................ 115 Vocabulary ...................... ............................................ ............................................ ............................................ ............................................ ........................ 116 8.2 PETER ER SYK .......................... ................................................ ............................................ ............................................ .................................... .............. 117 Vocabulary ...................... ............................................ ............................................ ............................................ ............................................ ........................ 118 8 GRAMMAR ................................ ...................................................... ............................................ ............................................ ..................................... ............... 118 PRONOUNS .................... .......................................... ........................................... ........................................... ............................................ ............................ ...... 118 Possessive pronouns......................................... ............................................................... ............................................ .................................. ............ 118 ADJECTIVES................... ......................................... ............................................ ............................................ ............................................ .......................... .... 120 Comparison ...................... ............................................ ............................................ ............................................ ............................................ ...................... 120 PREPOSITIONS..................... ........................................... ............................................ ............................................ .......................................... .................... 122 Time expressions.......................... ................................................ ............................................ ............................................ ................................ .......... 122 8 PRONUNCIATION..................... PRONUNCIATION.......................................... ........................................... ............................................ ...................................... ................ 124 REDUCTIONS ................... ......................................... ............................................ ............................................ ............................................ .......................... 124 8 EXTRAS ...................... ............................................ ............................................ ............................................ ............................................ ............................... ......... 125 8.1.1 Å synes – å tro (to think) .................... .......................................... ............................................ ....................................... ................. 125 8.1.2 Weather ............................................................. ................................................................................... ............................................ .......................... 125 Temperature.................... .......................................... ............................................ ............................................ ......................................... ................... 126

13

Months .................... .......................................... ............................................ ............................................ ............................................ ........................... ..... 126 Seasons .................... .......................................... ........................................... ........................................... ............................................ ........................... ..... 126 Prepositions in relation to time...................... ............................................ ............................................ ................................ .......... 126 An invitation................................................ ...................................................................... ............................................ .................................. ............ 126 8.2.1 Some useful expressions for when you are ill...................... ............................................ ........................... ..... 127 8.2.2 Health care in Norway ...................................................... ............................................................................ .............................. ........ 127 CHAPTER 9................................................... ........................................................................ ........................................... ............................................ ............................. ....... 129 9.1 PÅ KONTORET .................... .......................................... ............................................ ............................................ ......................................... ................... 130 EN E-POST...................................... ........................................................... ........................................... ............................................ .................................. ............ 131 Vocabulary ...................... ............................................ ............................................ ............................................ ............................................ ........................ 131 9.2 PÅ KONFERANSE..................... .......................................... ........................................... ............................................ ..................................... ............... 131 I LONDON ...................... ............................................ ........................................... ........................................... ............................................ ............................ ...... 132 Vocabulary ...................... ............................................ ............................................ ............................................ ............................................ ........................ 134 9 GRAMMAR ................................ ...................................................... ............................................ ............................................ ..................................... ............... 135 WORD ORDER........................................ .............................................................. ............................................ ............................................ .......................... 135 Main clause.......................................................... ................................................................................ ............................................ ................................... ............. 135 Subordinate clause ..................... ........................................... ............................................ ............................................ ....................................... ................. 135 FORDI - DERFOR (because – therefore)................... ......................................... ............................................ ............................ ...... 136 Fordi ................... ......................................... ............................................ ............................................ ............................................ ......................................... ................... 136 Derfor .................... .......................................... ............................................ ............................................ ............................................ ...................................... ................ 137 SHORT ANSWERS ............................................................ .................................................................................. ......................................... ................... 137 9 PRONUNCIATION..................... PRONUNCIATION.......................................... ........................................... ............................................ ...................................... ................ 138 CONNECTED SPEECH .................... .......................................... ............................................ ............................................ .............................. ........ 138 9 EXTRAS ...................... ............................................ ............................................ ............................................ ............................................ ............................... ......... 140 9.1.1 Ja – jo (yes) .............................. .................................................... ............................................ ............................................ ................................ .......... 140 9.1.2 Working at NTNU ................................................ ...................................................................... ............................................ ......................... ... 140 9.2.1 Adverbs from adjective..................... ........................................... ............................................ ............................................ ........................ 141 9.2.2 The universities in Norway (2011) ( 2011) ......................... ............................................... ............................................ ........................ 141 CHAPTER 10................................................. ...................................................................... ........................................... ............................................ ............................. ....... 143 10.1EN TUR TIL OSLO ..................... .......................................... ........................................... ............................................ ..................................... ............... 144 Vocabulary ...................... ............................................ ............................................ ............................................ ............................................ ........................ 146 10.2 PETER FEIRER JUL I NORGE............... NORGE..................................... ............................................ ............................................ ........................ 146 Vocabulary ...................... ............................................ ............................................ ............................................ ............................................ ........................ 148 10 GRAMMAR ..................... ........................................... ............................................ ............................................ ............................................ .......................... .... 149 SÅ……. ................... ......................................... ............................................ ............................................ ............................................ ................................... ............. 149 PREPOSITIONS……...................... PREPOSITIONS…… .......................................... ............................................ ............................................ .................................. ............ 149 COMMA RULES……. .............................................................. .................................................................................... .................................. ............ 151 10 PRONUNCIATION..................... PRONUNCIATION.......................................... ........................................... ............................................ ...................................... ................ 152 SPEECH RHYTHM ...................... ........................................... ........................................... ............................................ .................................... .............. 152 10 EXTRAS ...................... ............................................ ............................................ ............................................ ............................................ ............................... ......... 156 156 10.1.1 Man/en (one) ............................... ..................................................... ............................................ ............................................ ........................... ..... 156 10.1.2 Regions in Norway ..................................................... ........................................................................... ....................................... ................. 156 10.1.3 Edvard Munch (1863-1944)................... ......................................... ............................................ ...................................... ................ 157 10.1.4 Både – og (both – and), verken – eller (neither – nor) .................... ....................................... ................... 157 10.1.5 Easter and 17 May .................................................... .......................................................................... ......................................... ................... 157

14

Chapter 1

15 13 NoW

12

Chapter 1 Going to Trondheim What to learn: introducing oneself  making simple statements and questions making simple negative statements numbers Main grammar: personal pronouns present tense of the verb word order 

16 14

Anna Valente

Ken Robbins

Peter Maier

Maria Gomez

NoW

14

Chapter 1

15 17

CHAPTER 1

1 KEN

Ken Robbins kommer fra England. Han bor i London. Ken er 23 år gammel. Han reiser med tog fra Oslo til Trondheim. Trondheim. Ken snakker med ei dame. Hun kommer kommer fra Norge. Monika: Ken: Monika: Ken: Monika: Ken: Monika: Ken: Monika:

Jeg heter Monika. Hva heter du? Jeg heter Ken. Hvor kommer du fra? Jeg kommer fra England. Og du? Jeg kommer fra Oslo, men jeg bor i Trondheim. Har du familie i Trondheim? Ja, jeg er gift, og jeg har ei jente. Hva heter hun? Hun heter Emma. Hun er seks år.

VOCABULARY

å ei

en

bo dame du ei er (å være) familie fra gammel gift han har heter hun hva hvor i

to live a lady you a, an, one is, are, am a family from old married he have am, are, is called she what where in

et

 ja  jeg jente å komme med men Norge og å reise seks å snakke til tog

yes I a girl to come with but Norway and to travel six to speak/talk  to a train

et

å være år

to be a year

ei

NoW

15

18 16

1 ANNA

Anna Valente kommer fra Italia. Hun bor i Roma. Anna er 22 år gammel. Hun reiser med fly fra Roma til Trondheim. Lars er norsk. Han reiser også med fly fra Roma. Lars: Anna: Lars: Anna: Lars: Anna: Lars: Anna: Lars: Anna:

Hvor kommer du fra? Jeg kommer fra Italia. Er du norsk? Ja, jeg kommer fra Trondheim. Hva gjør du i Norge? Jeg er student. Jeg studerer på NTNU. Og du? Jeg jobber på NTNU. Hva jobber du med? Jeg er professor i antropologi. Hva studerer du? Jeg studerer arkitektur. Du er flink i norsk! Jeg snakker ikke italiensk, men jeg snakker litt spansk. Jeg snakker også engelsk. Snakker du engelsk? Ja, jeg snakker italiensk, engelsk og litt norsk.

VOCABULARY

en en

et å

å

antropologi arkitektur engelsk  flink  fly gjøre ikke Italia italiensk  jobbe

an anthropology an architecture English good, clever a plane to do not Italy Italian to work 

en

en å

litt norsk  også professor på Roma spansk  student studere

a little Norwegian too, also a professor on, at Rome Spanish a student to study

NoW

16 Chapter 1

17 19

1 MARIA

Maria Gomez kommer fra Spania. Hun bor i Barcelona. Maria er 19 år gammel. Hun reiser med båt fra Bergen til Trondheim. Den heter Polarlys. Lisa er også på Polarlys. Hun er turist. Maria: Lisa: Maria: Lisa: Maria: Lisa: Maria: Lisa: Maria: Lisa:

Unnskyld, snakker du norsk? Ja, litt. Er det ledig her? Ja, vær så god! Hvor er vi nå? Vi kommer snart til Ålesund. Hvor kommer du fra? Fra Minneapolis i USA. Jeg har familie i Norge. Er du fra Norge? Nei, jeg er ikke norsk, jeg er spansk. Jeg studerer norsk. Jeg heter Maria. Jeg heter Lisa. Hyggelig å hilse på deg!

Maria møter Lisa neste dag

Maria: Lisa: Maria: Lisa: Maria: Lisa: Maria:

God morgen! Hallo! Hvordan går det? Takk, bare bra! Og hvordan går det med deg? Det går bra! Er vi snart i Trondheim? Ja, Trondheim er neste by. OK! Vi ses kanskje seinere? Ha det! Ha det bra!

NoW

17

20 18

VOCABULARY

en en en

å

bare bare bra! bra by båt dag deg den det det går bra! god ha det bra! ha det! hallo her hilse hvordan hyggelig hyggelig å hilse på deg!

 just, only  just fine! fine, good, well a city a boat a day you it it I'm fine! good goodbye! bye! hello here to greet how nice, pleasant nice to meet you!

en å

å

en

kanskje ledig morgen møte nei neste nå OK seinere ses snart Spania så takk  turist unnskyld vi vær så god!

perhaps, maybe vacant a morning to meet no next now okay, all right later to see one another soon Spain so thank you a tourist excuse me we you're welcome! please! here you are!

NoW

18 Chapter 1

19 21

1 PETER

Peter Maier kommer fra Tyskland. Han bor i Hamburg og er 25 år. Han reiser til Trondheim med bil. Peter reiser sammen med Frank. Frank er også tysk. De stopper på en e n bensinstasjon. Peter: Ekspeditør: Peter: Ekspeditør: Peter: Ekspeditør: Peter: Ekspeditør: Peter: Ekspeditør: Peter: Ekspeditør: Peter: Ekspeditør: Peter: Ekspeditør:

Unnskyld, hvor langt er det til Trondheim? Det er 300 kilometer. Hvor kommer dere fra? Vi kommer fra Tyskland. Er dere turister? Nei, vi er studenter. Velkommen til Norge! Takk! Har du et kart over Norge? Ja, der borte. Hva koster det? Det koster 69 kroner. Jeg tar også en brus og ei avis. Det blir 99 kroner. Her er 100. Vær så god, her er ei krone tilbake. Tusen takk. God tur til Trondheim!

VOCABULARY

ei en en å en

en

et

avis bensinstasjon bil bli brus de der der borte dere ekspeditør en et god tur! hvor langt kart

a newspaper a petrol station a car to become a (bottle of) soda they there over there you (plural) a clerk  a, an, one a, an, one have a nice trip! how far a map

en å ei

å å en

kilometer koste krone langt over sammen stoppe ta tilbake tur tusen tysk  Tyskland velkommen

a kilometre to cost a crown, a NOK far of, over together to stop to take back  a trip thousand German Germany welcome

22 20

Anna reiser med fly til Trondheim

Maria reiser med båt

Foto: © Norwegian

Foto: Jørn Adde © Trondheim Kommune

Chapter 1

23

1 GRAMMAR PRONOUNS Personal pronouns - subject form  jeg du han hun det/den

I you (singular) he she it

vi dere de

we you (plural) they

VERBS Verbs in the present tense

You add –r to the infinitive to form the present tense: Infinitive å komme å reise

to come to travel

→ →

Present tense kommer reiser

It does not matter who is carrying out the verb. You add –r to the infinitive form of the verb after all pronouns: I, you, he, she, it, we, you and they:  Jeg kommer fra England.

I come from England.  Anna kommer fra Italia. Anna comes from Italy. Vi kommer fra Norge. We come from Norway.

Note that some verbs have irregular present tense forms: å være å gjøre

to be to do

→ →

er gjør

NoW

21

24 22

NOUNS

Norwegian nouns have three genders: masculine, feminine and neuter. The indefinite articles are en (masculine), ei (feminine) and et (neuter). The corresponding indefinite articles in English are a / an an. Masculine: Feminine: Neuter:

en brus ei jente et kart

a soda a girl a map

(Feminine nouns can have the article en instead of ei: ei/en jente)

Leaving out "en/ei/et" ei /  et: When stating certain situations you can leave out en / ei  / et

Ken reiser med tog. Ken travels by train. The same applies i.e. for occupations: Jeg er student. I am a student.

CONJUNCTIONS

The conjunctions og (and and)) and men (but but)) connect sentences: Jeg heter Anna, og jeg kommer fra Italia. My name is Anna, and I come from Italy. Jeg snakker italiensk, men jeg snakker ikke tysk. I speak Italian, but I do not speak German.

QUESTION WORDS

The most common question words are hva hvem hvor hvordan

what who where (how) how

Hva heter du? Hvem er det? Hvor bor du? Hvor gammel er du? Hvordan går det?

What is your name? Who is it? Where do you live? How old are you? How are you?

NoW

22

Chapter 1

23 25

WORD ORDER Main clauses (sentences) In a main clause the verb is the second element: Jeg snakker norsk. I speak Norwegian.

Negation In a narrative clause the negation ikke (not not), ), which is an adverb, usually comes after the verb: Jeg snakker ikke spansk. I do not speak Spanish. Other adverbs like også (also/too also/too)) come after the verb as well: Jeg snakker også spansk. I also speak Spanish.

Questions In questions with question words the verb is also the second element: Hva heter du? What is your name? Hvor kommer du fra? Where do you come from?

In questions without a question word the sentence starts with the verb:

Snakker du norsk? Do you speak Norwegian?

NoW

23

26 24

1 PRONUNCIATION THE NORWEGIAN ALPHABET The Norwegian alphabet contains 29 letters, 9 vowels and 20 consonants:

ABCDEFG HIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ Below you will find each letter in upper and lower case as well as the pronunciation of the Norwegian "name" of the letter. The pronunciation is given with reference to The International Phonetic Alphabet, IPA. A colon after a vowel indicates a long speech sound. Absence of colon after the vowel indicates a short speech sound, cf. the long vowel /e ː / / used to name the letter , and the short vowel /e/ in /ef/, to name the letter. Below, brackets, < >, surround symbols that are to be regarded as letters, while slashes, / /, surround symbols that indicate speech sounds.

A a  / ɑː ɑː /  /

B b /beː / /

C c /seː / /

D d /deː / /

E e /eː / /

F f /ef/

G g /geː / /

H h /hoː / /

I i /iː / /

J  j /jeː /   / 

K k  /koː / /

L l /el/

M m /em/

N n /en/

O o /uː / /

P p /peː / /

Q q /kʉː / /

R r /ær/

S s /es/

T t /teː /   / 

U u  / ʉː  / ʉː /

V v /veː / /

W w / 2dobeltˌveː / /

X x /eks/

Y y /yː / /

Z z /set/

Æ æ /æː / /

Ø ø /øː / /

Å å /oː /   / 

The three last letters, the vowels < Æ æ, Ø ø, Å å > are rare among languages that are using the Latin alphabet. If necessary, users of foreign keyboards can replace each of them with a combination of two vowel letters: <æ> <ø> <å>

-

"sær" "sør" "sår"

→ → →

"saer" "soer" "saar"

weird south wound, sore

Of the remaining letters, in general only occur in loanwords (camping, quiz, watt, xylofon, pizza).

The Norwegian and English letters compared Below is a short overview comparing the pronunciation of the Norwegian alphabet compared to English. The overlap between English and Norwegian speech sounds is smaller than what the list below seems to indicate as the list only refers to the letters. There are several consonant

Chapter 1 24

25 27 NoW

sounds that are expressed through consonant clusters (consequently they are not included in the alphabet, but they will be discussed in Chapter 5). The alphabet by itself does not express the difference between long and short vowels.

Norwegian letter

English referenc referencee

a

Like in "hard"

b

Like in "buy"

c

Before front vowels vowels cf. /s/ in "circus" Before back vowels vowels cf. /k/ in "camping" "camping"

d

Like in "dog"

e

Like in "bed"

f 

Like in "fine"

g

Like in "girl"

h

Like in "hat"

i

Like in "see"

 j

Like in "yes"

k

Like in "kite"

l

Like in "live"

m

Like in "map"

n

Like in "now"

o

No equivalent

p

Like

in "pen"

q

In Norwegian, is pronounced as /kv/, cf. "quiz" - /kvis/ 

r

Like Scottish "r". The tip of the tongue taps the alveolar ridge.

s

Like in "see"

t

Like in "tea"

u

Approximately as the final vowel in "new"

v

Like in "violin"

w

Like in "violin"

x

Like - /ks/ in "tax" "tax"

y

No equivalent

z

Pronounced as /s/, cf. "zoom" - /su ːm/ 

æ

Like in "bad"

ø

No equivalent

å

Like in "saw"

NoW

25

26 28

1 EXTRAS NUMERALS

0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29

null en/ei/ett to tre fire fem seks sju (syv) åtte åt te ni ti elle el leve ve tolv to lv tret tr ette ten n fjor fj orte ten n fem fe mte ten n seks se kste ten n sytt sy tten en atte at ten n nitt ni tteen tjue tj ue (t (tyv yve) e) tjue tj ueen en (e (eno nogt gtyve yve)) tjue tj ueto to tjuetre tjuefire tjuefem tjueseks tjuesju tjueåtte tjueni

30 40 50 60 70 80 90 100 10 0 101 10 1 2 00 300 30 0 400 40 0 500 50 0 600 60 0 700 70 0 800 80 0 900 90 0 1000 10 00 1000 10 000 0 100000 100 000 100000 100 0000 0 1000 10 0000 0000 0000 00

tretti (tredve) førti femti seksti sytti åtti nitti (et ett) t)hu hund ndre re hun und dre og en to hundre tree hu tr hund ndre re firre hu fi hund ndrre fem hu hund ndre re seks se ks hu hund ndre re sju sj u hu hund ndre re åtte åt te hu hund ndre re ni hu hund ndrre (et ett) t)tu tuse sen n ti tu tuse sen n hundr hun dree tu tuse sen n en mi mill llio ion n en mil illi liar ard d

NATIONALITIES Countries

Nationalities (adjectives)

Languages

Norge Italia England Spania Tyskland

norsk italiensk engelsk spansk tysk

norsk  italiensk  engelsk  spansk  tysk 

Chapter 2 

29 27 NoW

26

Chapter 2 Arrival in Trondheim What to learn: asking for help asking for directions the days the time Main grammar: personal pronouns - object form auxiliary verbs + infinitive nouns - indefinite and definite form singular and plural

30 28

Ken tar en taxi fra sentralstasjonen

Anna tar flybussen til Trondheim

Chapter 2 

31

CHAPTER 2

2 KEN

Det er mandag, og klokka er åtte. Et tog stopper på Trondheim sentralstasjon. Ken går av toget. Han vil gjerne ta en taxi fra sentralstasjonen til Moholt. Han ser en taxisjåfør og snakker med henne: Ken:

Unnskyld, kan du hjelpe meg? Jeg skal dra til Moholt studentby. Taxisjåføren: Har du du ei adresse? adresse? Ken: Et øyeblikk, jeg skal sjekke… Adressa er Herman Krags vei, men jeg må dra til resepsjonen først. Taxisjåføren: OK. Har du adressa adressa til resepsjonen? resepsjonen? Ken: Ja, adressa er Frode Rinnans vei 1. Taxisjåføren: Skal jeg hjelpe deg med bagasjen? bagasjen? Ken: Ja, takk! Taxisjåføren kjører til studentbyen. Ken betaler 200 kroner og går til resepsjonen.

VOCABULARY

ei

adresse av en bagasje å betale å dra gjerne kan (å kunne) å kjøre klokka er… ei klokke en mandag meg må (å måtte) en resepsjon

an address off  luggage to pay to go, leave rather, would like can (present tense) to drive the time is… a clock, watch a Monday me have to, must (present tense) a reception

å se en sentralstasjon å sjekke skal (å skulle) en en en en

et

studentby taxi taxisjåfør vei vil (å ville) vil gjerne øyeblikk  åtte

to see a central station to check  will, shall (present tense) a student village a taxi a taxi driver a road wants to, will (present tense) would like to a moment eight

NoW

3228 30

2 ANNA

Anna kommer med fly fra Roma. Flyet lander på Værnes tirsdag klokka to. Anna vil gjerne ta flybussen til Trondheim. Hun har ei veske, to kofferter og tre poser. Bussjåføren står utenfor bussen. Anna spør ham: Anna: Bussjåføren: Anna: Bussjåføren: Anna: Bussjåføren: Anna: Bussjåføren: Anna:

Hei, kan du hjelpe meg med koffertene? Selvfølgelig! Tusen takk! Hva koster bussturen til Trondheim? 90 kroner. Kan jeg betale med kort? Det går bra. Hvordan kommer jeg til Moholt studentby? Du kan ta ta flybussen til Strindheim. Strindheim. Buss nummer nummer 9 går fra Strindheim Strindheim til Moholt. Flott, tusen takk for hjelpen.

Anna tar posene og veska og går inn i bussen. Flybussen stopper på Strindheim. Nå kommer buss nummer 9, og Anna roper ”Stopp, vent på meg!”, men bussen kjører. Hun må vente på neste buss.

VOCABULARY

en en en en

å

en å en et

buss bussjåfør busstur flott flybuss for gå ham hei hjelp hjelpe inn koffert kort

a bus a bus driver a bus trip great, good an airport express coach for to walk  him hi a help to help into a suitcase a card

å et en å

å å en

å ei

lande to land nummer a number pose a bag rope to shout selvfølgelig of course spør (å spørre) asks spørre to ask  stå to stand tirsdag a Tuesday to two tre three utenfor outside vent! wait! vente to wait veske a handbag

NoW Chapter 2 

29 31 33

2 MARIA

Det er onsdag morgen, og Polarlys kommer til Trondheim. Klokka er kvart over åtte. Maria skal ta buss nummer 2 fra Pirterminalen til sentrum. Hun må bytte buss i sentrum for å komme til Moholt studentby. Maria: Bussjåføren: Maria: Bussjåføren: Maria: Bussjåføren: Maria: Bussjåføren: Maria: Bussjåføren: Maria:

Unnskyld, jeg må bytte buss i sentrum. Hvilken buss går fra sentrum til Moholt studentby? Du kan ta buss nummer 5. Når går den? Den går klokka halv halv ni og kvart på ni. Vil du du ha ei bussrute? bussrute? Ja, tusen takk. Hvor mye koster billetten? Den koster 30 kroner. Så mye? Må jeg betale 30 kroner på neste buss også? Nei, du kan få overgang. Hva betyr overgang? Overgang betyr at du kan bruke bruke billetten billetten i én time. time. Flott, takk skal du ha.

Maria tar buss nummer 5 klokka halv ni. Klokka ni kommer bussen til studentbyen. Maria finner ikke resepsjonen. Endelig ser hun et skilt. Der ligger resepsjonen.

VOCABULARY

at å bety en billett å bruke ei bussrute å bytte endelig å finne å få halv hvilken

that to mean a ticket to use a bus route to change finally to find to get, receive half  which, what

kvart å ligge mye ni når en onsdag en overgang et sentrum et skilt en time

quarter to lie much, a lot, plenty nine when a Wednesday a transition a (town) centre a sign, signpost an hour

NoW

30 32 34

2 PETER

Det er torsdag ettermiddag, og klokka er ti over ett. Peter og Frank er på vei inn til Trondheim. Peter stopper bilen. De ser på kartet. Hvor er Moholt? Resepsjonen på Moholt studentby stenger klokka tre. Peter: Frank:

Peter: Frank:

Finner du Moholt? Ja, her er Moholt. Det ligger litt øst for Trondheim sentrum. Først kommer vi til et kjøpesenter. Det heter City Syd. Skal vi ta en kopp kaffe der? Ja, gjerne. Jeg er litt sulten. Jeg også.

Peter og Frank stopper på City Syd. Klokka er ti på halv to. De spiser rundstykker og drikker kaffe på en kafé der. Frank kjøper også en brus. Etterpå kjører de til Moholt, men de finner ikke studentbyen. De ser et skilt med NTNU på, og de kjører til NTNU Dragvoll. Der stopper de for å spørre noen studenter. Peter: Studentene:

Unnskyld, vi finner ikke Moholt studentby. Kan dere hjelpe oss? Ja, vi kan hjelpe dere. Først Først må må dere ta til venstre og kjøre kjøre tilbake til Moholt. Moholt. Kjør rett fram forbi Moholt-senteret. Ta så til høyre. Der ligger resepsjonen.

Peter og Frank takker dem. De kjører til Moholt og parkerer på parkeringsplassen. Klokka er ti på tre.

VOCABULARY

dem å drikke ett en ettermiddag etterpå forbi fram først høyre en kafé en kaffe å kjøpe et kjøpesenter en kopp

them to drink  one an afternoon afterwards past, by ahead, on first right a café a coffee to buy a shopping centre a cup

noen oss å parkere en parkeringsplass rett et å å

rundstykke spise stenge sulten å takke ti en torsdag venstre øst

some us to park  a parking lot straight, directly a roll to eat to close hungry to thank  ten a Thursday left east

NoW Chapter Chapter 2  2 

31 33 35

2 GRAMMAR PRONOUNS Personal pronouns - object form Personal pronouns have two forms in Norwegian, subject and object form.

Subject form  jeg I du you han he hun she det/den it

Object form meg deg ham (han) henne det/den

me you (singular) him her it

vi dere de

oss dere dem

us you (plural) them

we you they

VERBS Auxiliary verbs + infinitive skal vil kan må

will, am/are/is going to want to/will can, be able to have to, must

are followed by the infinitive (without the infinitive marker å in front): Ken skal sjekke adressa. Han vil ta en taxi. Anna kan betale med kort. Hun må vente på neste buss.

Skal + infinitive is often used to express future time: Hun skal reise til Trondheim. De skal dra til England snart.

NoW

32 36 34

The imperative form The imperative form of the verb is made by removing the infinitive -e from the infinitive: å stoppe å vente

to stop to wait

→ →

Stopp! Vent!

Stop! Wait!

When the infinitive form is short (consists of only one syllable) the infinitive and the imperative form is the same: å dra å gå

to go to walk 

→ →

Dra! Gå!

Go! Go/Walk!

NOUNS In Chapter 1 we presented the indefinite articles en, ei and et which indicate the gender of the noun (cf.a/an). Norwegian is unusual in that the definite article, i.e the, is formed by adding en at the end of masculine words, -a at the end of feminine words and -et at the end of neuter words. en brus a soda brusen the soda ei avis a newspaper avisa the newspaper et tog a train toget the train → → →

If the noun already ends with an -e, you just add the -n and the -t at the end of masculine and neuter words. When adding -a at the end of feminine words ending in -e, you drop the -e: en pose ei jente et frimerke

a plastic bag a girl a stamp

→ → →

posen jenta frimerket

the plastic bag the girl the stamp

Plural forms The plural of indefinite nouns is normally formed by adding - (e)r . If the singular indefinite form ends in -e, you only add -r: en bil ei avis et frimerke

a car a newspaper a stamp

→ → →

(to) biler (two) cars (to) aviser (two) newspapers (to) frimerker (two) stamps

NoW Chapter 2 

33 35 37

Exceptions:

Short (one syllable) et-words take no ending in the indefinite form plural: et kart et kort

a map a card

→ →

(to) kart (to) kort

(two) maps (two) cards

In the definite form of the plural, the ending is usually - (e)ne: biler aviser frimerker

cars newspapers stamps

→ → →

bilene avisene frimerkene

the cars the newspapers the stamps

QUESTION WORDS

Hvilken – "which"

There are several question words in Norwegian. Hvilken (which) is in general used to single out one object among many. This question word agrees with the noun’s gender and number: Hvilken buss tar du? Hvilken avis leser du? Hvilket kart vil du ha? Hvilke aviser leser du?

hvilken in front of a masculine noun (en buss) hvilken in front of a feminine noun (ei avis) hvilket in front of a neuter noun (et kart) hvilke in front of plural nouns (aviser)

WORD ORDER

As mentioned in Chapter 1 the verb is the second element when the person(s) is carrying out the action: Jeg snakker norsk  The verb is also the second element when the sentence starts e.g. with words for time or place: Nå (now (now)) Der (there (there))

kommer ligger

bussen. resepsjonen.

Note that we by verb mean finite verb when describing word order. A finite verb is a verb in present or past tense (preterite). In the following examples the finite verb (the auxiliary verbs vil and skal ) is placed in the second position of the sentences while the main verb comes later. Ken Nå Der

vil skal vil

gjerne han han

ta dra bo

(main verb) (main verb) (main verb)

en taxi

38

2 PRONUNCIATION NORWEGIAN VOWELS The Norwegian alphabet contains nine vowels:

A a

E e

I i

O o

U u

Y y

Æ æ

Ø ø

Å å

The vowel letters may indicate short or long vowel sounds. All nine vowels may occur as long or short. In the examples below, the colon, < ː >, indicates a long vowel. Absence of colon after the vowel indicates a short vowel. The vowel is usually short before two or more consonant letters: /'tɑ k/  k/  thank you /'leɡe/  put In other cases the vowel is normally long: /'tɑː /   /  take /'tɑːk/  roof  /'leːɡe/  doctor In addition to the distinction between short and long vowel, some vowel letters in Norwegian may also represent other vowel sounds: 1) In many words a short < o > is pronounced like < å >: /'kome/  come /'jobe/  work  2) A short < u > may be pronounced as < o >: /'numer/  number 3) In many words with < e > + r, both short and long < e > is pronounced like < æ >: /tærmi'n ɑːl/  terminal /'æːr/  am, are, is /'hæːr/  here 4) In one important word < e > is pronounced < i >: /'diː /   /  they

Chapter 2 

39

The Norwegian and English vowel letters compared Norwegian letter a e i o u y æ ø å

English Like in «hard» Like in «bed» Like in «see» No equivalent Approximately Approximate ly as the final vowel in "new" No equivalent Like in "bad" No equivalent Like in "saw"

40 38

2 EXTRAS Days

mandag

Monday

tirsdag

Tuesday

onsdag

Wednesday

torsdag

Thursday

fredag

Friday

lørdag

Saturday

søndag

Sunday

Hva er klokka? What is the time ?

Hva er klokka? Hvor mye er klokka?

What is the time? What is the time?

Klokka er … Den er …

It is … It is … Klokka er

ett

13.00

Den er

ett

13.00

fem over ett

13.05

ti over ett

13.10

kvart over ett

13.15

ti på halv to

13.20

fem på halv to

13.25

halv to

13.30

fem over halv to

13.35

ti over halv to

13.40

kvart på to

13.45

ti på to

13.50

fem på to

13.55

to

14.00

Klokka er

Chapter 2 

41

Other useful words

en dag en morgen en formiddag midt på dagen en ettermiddag en kveld ei natt et døgn ei uke ei helg en måned et år

a day a morning (ca. 5-9 am) a morning (ca. 9-12 am) noon/mid-day (ca. 12-14 pm) an afternoon (ca. 14-18 pm) an evening (ca. 18-23 pm) a night (ca. 23 pm–5 am) 24 hours a week  a weekend a month a year

42 40

Chapter 2  3 

41 43 NoW

38

Chapter 3 Settling in at the student housing area What to learn: rooms and furniture colours ordinals Main grammar: reflexive pronouns adjectives

44 42

Hei! Hva kan jeg hjelpe deg med?

Maria spiller gitar

NoW

40 Chapter 3 

43 45

CHAPTER 3

3 KEN

Ken kommer til resepsjonen på Moholt. Ken: Resepsjonist: Ken: Resepsjonist: Ken: Resepsjonist: Ken: Resepsjonist: Ken: Resepsjonist:

Hei! Hei! Hva kan jeg hjelpe deg med? Jeg vil gjerne hente nøkkelen til hybelen. Vent litt. Hva Hva heter heter du? Jeg heter Ken Robbins. Kan du stave etternavnet? R-O-B-B-I-N-S. Takk. Hva er fødselsdatoen? 6.8.1987. Her er kontrakten. Du må skrive under på den.

Ken skriver under på skjemaet. Resepsjonist: Ken: Resepsjonist: Ken: Resepsjonist:

Har du pass? Ja, vær så god. Takk. Har du et mobilnummer? Jeg har dessverre ikke mobiltelefon ennå. Det er greit. Her har du nøkkelen til hybelen og et kart over Moholt. Du skal bo i Herman Krags vei 37-12. Tallet betyr bygning nr 37, første etasje rom nr 2. Du må også fylle ut ei inventarliste. Ken: Ei inventarliste? Jeg forstår ikke… Hva er ei inventarliste? Resepsjonist: Det er ei liste over møbler og utstyr på på hybelen. Du må sjekke at alt er der: ei seng, et bord, en stol… Vær så god, her er lista. Ken: OK! Takk for hjelpen. Ha det bra! Resepsjonist: Ha det bra! Og Og lykke til! Ken går ut fra resepsjonen. Bagasjen står ute på trappa. VOCABULARY

å fylle ut en fødselsdato første greit å hente en hybel ei inventarliste

to fill in a date of birth first all right to fetch, pick up, get a bed-sitter, lodgings a list of furniture,

en kontrakt ei liste lykke til! et mobilnummer en mobiltelefon et møbel

inventory a contract a list good luck! a cell phone number a cellular phone a piece of furniture

44

NoW

41

46

møbler

plural form of et  møbel

en et en et ei et

nr nøkkel pass resepsjonist rom seng skjema

Her skal hun bo i ett år

no. a key a passport a receptionist a room a bed a form

å å å en et ei

skrive skrive under stave stol tall trapp ut ute et utstyr

Tenker de på henne?

to write to sign to spell a chair a figure, number a staircase, stairs out out, outside equipment

NoW

42 Chapter 3  3  Chapter

4547

3 ANNA

Anna går av bussen på Moholt. Hun finner Moholt studentby og går til resepsjonen. Der får hun kontrakt, nøkkel og et kart over studentbyen. Anna bærer tre poser, to kofferter og ei veske til hybel nr. 20-24. Den er i andre etasje. Først går hun inn på kjøkkenet. Hun skal dele det med tre studenter. Hybelen ligger ved siden av kjøkkenet. Den er ikke stor. Den har ei brun seng, et brunt bord og et skap. Ei høy bokhylle står ved siden av døra. Under vinduet står et skrivebord. Det er stort. Gardinene er fæle. Her skal hun bo i ett år. Hun setter veska på bordet og legger koffertene under senga. I posene finner hun sjokolade og te. Gjennom vinduet ser hun en stor parkeringsplass. Det er stille her. Hjemme i Roma er det aldri stille. Hva gjør mor og far nå? Og Antonio, tenker han på henne?

VOCABULARY

ei å å ei en et

aldri andre bokhylle brun bære dele dør far fæl gardin gjennom henne hjemme høy

never second a book shelf  brown to carry to share a door a father awful a curtain through her at home tall

et å ei å en et et

kjøkken legge mor sette sjokolade skap skrivebord stille stor te å tenke under ved siden av et vindu

a kitchen to lay, put a mother to put, place, set a chocolate a cupboard a desk  quiet big tea to think  under, below beside a window

48

3 MARIA

Maria henter nøkkelen til hybelen i resepsjonen på Moholt. Så finner hun hybel 20-21. På kjøkkenet møter hun Anna. Maria: Anna: Maria: Anna:

Hei, jeg heter Maria Gomez. Bor du her? Ja, skal du også bo her? Hyggelig å hilse på deg! Jeg heter Anna Valente. Hyggelig å hilse på deg også! Så fint kjøkken! Ja, det er ikke så moderne, men det er fint og stort. Vi kan ha gjester til middag!

De går inn på Marias rom. Anna ser gitaren til Maria. Anna: Maria: Anna: Maria: Anna: Maria: Anna: Maria:

Spiller du gitar? Ja, jeg studerer musikk. Spiller du et instrument? Vi har et piano hjemme i Roma, men jeg er ikke så flink. Jeg har en bror. Han er kjempeflink. Han heter Antonio og er 15 år. Har du søsken? Ja, vi er fire søsken. Jeg har ei søster og to brødre. Vil du ha en kopp te? Ja, takk! Jeg har en stor sjokolade på rommet. Supert! Jeg sier ikke nei til sjokolade!

Anna finner to store kopper i skapet på kjøkkenet. På kjøkkenbenken står vannkokeren. Anna koker litt vann og går på rommet for å finne teen og sjokoladen i bokhylla.

VOCABULARY

en bror brødre fin en gitar en gjest et instrument kjempeflink  en kjøkkenbenk  å koke en middag moderne musikk  et piano

a brother brothers fine a guitar a guest an instrument very good a workbench to boil a dinner modern music a piano

å

si sier (å si) å spille supert et søsken

to say say (present tense) to play super a brother or sister, sibling søsken brothers and sisters, siblings ei søster a sister så fint kjøkken! what a nice kitchen! et vann water en vannkoker a kettle

NoW

44

Chapter Chapter 3  3 

4749

3 PETER

Det er morgen på Moholt studentby. Peter står opp klokka åtte. Han går inn på badet. Han tar en dusj, tørker seg og barberer seg. Etterpå pusser han tennene og kler på seg. Frank kommer for å spise frokost sammen med Peter. De setter seg inne på kjøkkenet. Frank: Peter: Frank: Peter: Peter: Frank: Peter: Frank: Peter: Frank: Peter: Frank:

Du har et stort, fint kjøkken! Ja, jeg deler det med to italienere og en nordmann. Hvordan er de? Jeg vet ikke. De kommer i morgen. Jeg gleder meg til å treffe dem. Det blir spennende. Er du sulten? Ja, jeg er kjempesulten! Hva har du lyst på? Jeg har brød, ost, salami og skinke. Og jeg har melk, te og kaffe. Og jus. Jeg vil gjerne ha ei brødskive med ost og skinke og ei skive med salami. Vil du ha en kopp kaffe? Nei takk! Kaffen i Norge er ikke god! Jeg lager ikke norsk kaffe. Jeg lager bare tysk kaffe. Flott! Da tar jeg en kopp kaffe.

Peter henter maten i kjøleskapet. Etterpå spiser de frokost. VOCABULARY

et bad å barbere seg et brød ei brødskive da en dusj en frokost å glede seg til gleder meg til å en en et å å en

ha lyst på inne italiener jus kjempesulten kjøleskap kle på seg lage mat

a bath to shave a bread, a loaf of  bread a slice of bread then a shower a breakfast to look forward to am looking forward to to want, feel like in, inside an Italian a juice very hungry a refrigerator to get dressed to make food

en en en å en

melk  nordmann ost pusse salami seg å sette seg en skinke ei skive spennende å stå opp ei tann tenner (ei tann) å treffe å tørke vet (å vite) å

vite

milk  a Norwegian a cheese to brush salami himself  to sit down a ham a slice exciting to get up a tooth teeth to meet to dry know (present tense) to know

NoW

45

50 48

3 GRAMMAR PRONOUNS Personal pronouns Den/det Both den and det mean it . Den is used to replace masculine and feminine nouns, det replaces neuter nouns: Ken har en hybel. Anna har ei veske. Hybelen har et skap.

Den er i første etasje. Den er fin. Det er stort.

Reflexive pronouns Many Norwegian verbs contain a reflexive pronoun. Reflexive verbs indicate that the subject is performing the action upon itself. The verb å vaske seg (to wash oneself) is reflexive; the verb å vaske noe/noen (to wash something/someone) is not: Jeg vasker ham. Jeg vasker meg.

I am washing him. I am washing myself.

Reflexive pronouns are identical to object pronouns (see Chapter 2) except for ham, henne, dem where the pronoun seg is used: Jeg vasker Du vasker Han vasker Hun vasker Det/Den vasker Vi vasker Dere vasker De vasker

meg. deg. seg. seg. seg. oss. dere. seg.

myself  yourself  himself  herself  itself  ourselves yourselves themselves

Some other reflexive verbs are: å barbere seg å glede seg til å kle på seg å sette seg å tørke seg

to shave to look forward to to dress to sit down to dry oneself 

NoW

46

Chapter 3  3  Chapter

4951

NOUNS Genitive To indicate who or what owns something you can: a) add an -s -s to the owner: Marias rom (in Norwegian without the apostrophe) or til.. Note that what is owned is in the definite form: gitaren til Maria. b) use the preposition til

Special plural forms In Chapter 2 we learnt that the indefinite and the definite plural form of the noun normally is formed by adding -(e)r - (e)r and -(e)ne -(e)ne:: biler (cars (cars)) and bilene bilene (the cars). cars). Some nouns however do not follow the normal rule. Some of them are listed below: 1. Short, monosyllabic neuter words have no plural -(e)r -(e)r in the indefinite form: et bord a table

bordet the table

bord tables

bordene the tables

2. Nouns ending in -er - er,, mostly denoting persons, have the plural forms -e -e and -ne -ne:: en italiener an Italian

italieneren the Italian

italienere Italians

italienerne the Italians

3. When the noun ends in -el - el,, one -e -e is dropped when adding -er - er and –ene –ene.. The double consonant is reduced to one: en nøkkel a key

nøkkelen the key

nøkler keys

nøklene the keys

boka broren søstera faren mora mannen

bøker brødre søstre fedre mødre menn

Some other irregular plural forms ei bok  en bror ei søster en far ei mor en mann

a book  a brother a sister a father a mother a man

bøkene brødrene søstrene fedrene mødrene mennene

50 52 NoW

47

ADJECTIVES –t in the neuter and -e -e in the plural. Below this is Main pattern: pattern: Most adjectives add –t demonstrated with the adjective brun (brown brown): ):

Attributive form Below the adjectives is placed in front of the nouns which they describe: Singular indefinite Masculine Feminine en brun stol ei brun seng

Neuter et brunt bord

a brown chair

a brown table

a brown bed

Plural indefinite brune stoler brune senger brune bord brown chairs brown beds brown tables

Predicative form Singular definite Masculine Stolen er brun

Feminine Senga er brun

Neuter Bordet er brunt

The chair is brown

The bed is brown

The table is brown

Plural definite Stolene er brune Sengene er brune Bordene er brune The chairs are brown The beds are brown The tables are brown

NoW

48

Chapter 3  3  Chapter

51 53

ADVERBS Some adverbs have two forms, one indicating movement, the other for stationary situations: Movement: Han går inn Han går ut Han går opp i andre etasje Han går ned i første etasje Han går hjem

in out up down home

Stationary: Han er inne Han er ute Han er oppe Han er nede Han er hjemme

in/inside out/outside up/upstairs down/downstairs at home

Note that there are also two forms for here and there. Movement: Han kommer hit Han går dit

here there

Stationary: Han er her Han er der

here there

PREPOSITIONS Which preposition with places? I or på? The general rule is

i på

in in/on/at

I i Europa i Norge i Sør-Trøndelag i Trondheim

+ continents/countries/counties/cities + inland cities, areas, institutions

På på Røros, Lillehammer på Gløshaugen, Dragvoll, Lade på NTNU, universitetet, Sintef 

NoW

49

54 52

3 PRONUNCIATION NORWEGIAN DIPHTHONGS Norwegian has five common diphthongs represented by the vowel sequences:

AI ai

EI ei

AU au

ØY øy

OY oy

Diphthongs are two adjacent vowel sounds that are occurring within the same syllable. The pronunciation is done as a rapid, gliding shift from one vowel to another. The symbols used here for indicating the pronunciation of the words are equal to those found in The International Phonetic Alphabet, IPA.

Letter ai ei au øy oy

Speech sound (IPA) ɑi/  / ɑ  i  /  /æi/  /æʉ /  /øy/   /oy/

Norwegian words k ai ai hei sau øy soya

Pronunciation ɑi/  /'k ɑ  i  /  /'hæi/  /'sæʉ /   /'øy/  /'soyɑ  / 

English quai hello sheep island soya

50

Chapter 3  3  Chapter

3 EXTRAS

ORDINAL NUMBERS

1. første 2. andre 3. tredje 4. fjerde 5. femte 6. sjette 7. sjuende (syvende) 8. åttende 9. niende 10. tiende 11. ellevte 12. tolvte 13. trettende 14. fjortende 15. femtende 16. sekstende 17. syttende 18. attende 19. nittende 20. tjuende (tyvende) 21. tjueførste (enogtyvende) 22. tjueandre 23. tjuetredje 24. tjuefjerde 25. tjuefemte 26. tjuesjette 27. tjuesjuende 28. tjueåttende 29. tjueniende 30. trettiende (tredevte) 31. trettiførste (enogtredevte) etc.

NoW 53 55

56 54

Chapter 3  4 

55 57 NoW

52

Chapter 4 Everyday life What to learn going to the shopping centre going to the police station food and drink clothes Main grammar demonstrative pronouns adjectives

58 56

Ken tar ut 1000 kroner i minibanken

Peter må ikke betale gebyr 

NoW

54

57 59

Chapter 4 

4 KEN

Klokka er ni, og Ken står opp. Han spiser frokost og går til Moholt-senteret. Dette senteret ligger rett ved siden av studentbyen. Han skal handle mat og sende to postkort til England, men først må han ta ut penger i minibanken. Han tar ut 1000 kroner, og etterpå går han til postkontoret. Der trekker han en kølapp. Han må vente i fem minutter. Ken: E: Ken: E: Ken: E:

Hei, jeg vil gjerne sende disse postkortene til England. Hva koster det? Det koster ti kroner for ett kort. Det blir 20 kroner til sammen. Vær så god! 80 kroner tilbake, vær så god! Forresten, kan jeg få fem frimerker til? Det blir 50 kroner.

Ken går opp trappa til Rema 1000. Han trenger ei handlevogn. For å ta ei handlevogn må han ha ti kroner. Han ser i lommeboka. Heldigvis har han en tikroning. Først går han til fruktdisken. Han tar fem epler, tre pærer og to bananer. Så går han til kjøledisken. Han trenger melk, ost, skinke og smør. Han tar ta r en ost, men han finner ikke prisen. Han spør en ekspeditør: Ken: E: Ken: E: Ken:

Unnskyld, hva koster denne osten? Den koster 40 kroner. 40 kroner? Så mye! Du kan ta denne osten i stedet. Den er ikke så dyr. Den koster 25 kroner. OK. Tusen takk.

Etterpå går Ken til brødhylla. Hvilket brød skal han kjøpe? Noen brød er billige, og noen brød er dyre. Han tar et billig brød, fire rundstykker og noen boller. Ken går til kassen for å betale. Etterpå går han hjem og slapper av.

VOCABULARY

en banan billig en bolle ei brødhylle denne det dette disse dyr et eple forresten

a banana inexpensive, cheap a bun a bread rack  this it, that this these expensive an apple by the way

et en å ei

frimerke fruktdisk  handle handlevogn heldigvis hjem hvilket i stedet en kasse en kjøledisk 

a stamp a fruit counter to shop a shopping cart fortunately home which instead a cash register a refrigerating counter

60 58

å en ei en et

kjøpe kølapp lommebok  minibank  minutt noen opp penger et postkontor et postkort en pris ei pære

to buy a queue number a wallet a cash dispenser a minute some, any up money a post office a postcard a price a pear

Anna skal til byen for å kjøpe klær 

rett ved siden av right next to å sende to send et senter a centre å slappe av to relax et smør butter stedet (cf. i stedet) å ta ut penger to withdraw money en tikroning a ten-kroner-coin å trekke to draw, pull å trenge to need

NoW

56 Chapter 4  4  Chapter

5961

4 ANNA

Anna er på vei til bussen. Klokka er 12, og det er litt kaldt i dag. Anna skal dra til byen for å kjøpe klær. Hun trenger ei ny jakke og en genser. Klokka halv ett kommer hun til Solsiden. Hun går til en klesbutikk. Det er salg der i dag. Anna ser på ei tykk jakke. Den er blå og ganske fin, men den er for stor. Jakka er størrelse 42, og Anna bruker størrelse 40. Hun spør en ekspeditør: Anna: Ekspeditør:

Anna: Ekspeditør: Anna:

Unnskyld, denne jakka er for stor, og jeg finner ikke størrelse 40. Jeg skal hjelpe deg, et øyeblikk… Nei, dessverre, vi har ikke størrelse 40, men hva med denne kåpa? Den er praktisk, og den er på salg i dag. Jeg kan prøve den. Den ser fin ut, men den er svart. Jeg liker ikke svart. Vi har blå og grå kåper også, men de er ikke på salg. Vil du prøve ei? Nei takk, men kan jeg se på den jakka der borte? Den ser fin ut.

Anna går til prøverommet. Hun prøver jakka, og den passer. Hun trenger også en varm genser. I butikken finner hun en tykk, lysegrå genser. Hun vil gjerne kjøpe den. Hun prøver også noen tynne gensere. Dessuten trenger hun et nytt skjerf. Hun finner et grønt, tykt skjerf, og det passer til genseren og jakka. Anna går til kassen for å betale. Klærne koster 900 kroner til sammen. Det er ikke så billig, men Anna er fornøyd.

VOCABULARY

blå en butikk  der borte dessuten fornøyd ganske en genser grønn grå i dag ei jakke kald en klesbutikk  klær (plural) ei kåpe

blue a shop over there moreover, besides satisfied quite a sweater green grey today a jacket cold a clothing store clothes a coat

å

like lysegrå ny å passe praktisk  å prøve et prøverom et salg et skjerf  en størrelse svart til sammen tykk  varm

to like light grey new to fit practical to try a fitting room a sale a scarf  a size black  together, in all thick  warm, hot

NoW

57

62 60

4 MARIA

Det er ettermiddag. Maria sykler til Moholt-senteret. Hun trenger ei ny pute, og hun vil gjerne kjøpe ei bok i bokhandelen. Maria tar en handlevogn og går inn på Bohus. Bohus er en stor interiørbutikk. Først ser hun på noen lys til hybelen. Hun legger to fine lys og en liten lysestake i handlekurven. Hun finner også fire små tekopper. Så går hun for å se på ei pute. Hun finner ei god og myk  pute. Den koster bare 100 kroner. Kanskje hun skal kjøpe ei ny dyne også? Nei, dynene er litt for dyre. Etterpå går Maria til bokhandelen. Hun har lyst til å kjøpe en norsk roman. Det skal bli interessant å lese ei norsk bok! Maria ser ikke prisen på boka. Hun spør ekspeditøren om hjelp. Maria: E: Maria: E: Maria: E: Maria: E:

Unnskyld. Hvor mye koster denne romanen? Vent, så skal jeg se. Den er på salg, 50 %. Den koster 174 kroner og 50 øre. Jeg leser den faktisk nå. Den er kjempebra! Fint! Jeg tar den. Unnskyld, men hvor kommer du fra? Jeg kommer fra Spania. Jeg skal studere her dette semesteret. Jeg kan litt norsk. Du er flink allerede! Er det noe mer du trenger? Ja, hvor finner jeg notatbøker og penner? Der borte.

Maria finner ei notatbok og noen penner. Snart skal hun begynne å studere. Hun ser også ei lita spansk–norsk ordbok. Den er litt dyr, men Maria Mar ia kjøper den. Maria er i godt humør nå! Hun bestemmer seg for å spise på bakeriet. De har mange gode kaker der. Hun er litt sulten. Hun kjøper en bagett med ost og skinke, et kakestykke og en kopp kaffe. Nå skal hun kose seg! Hun begynner å lese i boka. Den er spennende. Etterpå sykler hun hjem til studentbyen. Maria setter lysene og lysestaken på et lite bord på hybelen. Det blir koselig. Hun ligger i senga og leser i boka. Klokka ni banker Anna på døra. ”Vil du ha en kopp te?”, spør Anna. ”Ja, gjerne”, svarer Maria. For en fin dag!

VOCABULARY

allerede en bagett et bakeri å banke å begynne å bestemme ei bok  en bokhandel ei dyne faktisk 

already a baguette a bakery to knock  to begin to determine a book  a bookstore a quilt actually

fire for dyr for å har lyst til å … en handlekurv et humør interessant en interiørbutikk  ei kake et kakestykke

four too expensive (in order) to wants to … a shopping basket a mood interesting an interior design shop a cake a piece of cake

Chapter 4  58

å

kjempebra kose seg

koselig å lese liten, lita, lite et lys en lysestake en lyst

ei

mange mer myk  notatbok 

61 63 NoW

awesome, very good to have a good time, snuggle up cosy, nice to read small a candle a candlestick  an inclination, wish, desire many more soft a notebook 

Maria legger to fine lys i handlevogna

om ei ordbok  en penn ei pute på salg en roman seg

about a dictionary a pen a pillow, cushion on sale a novel herself, himself, oneself, themselves et semester a semester små small å svare to answer å sykle to cycle så fint kjøkken! what a nice kitchen! en tekopp a teacup

NoW

59

64 62

4 PETER

Peter skal til politiet. Han må fylle ut et skjema og vise fram pass og andre papirer. Peter ser på kartet over Trondheim. Politistasjonen ligger på Brattøra, ved siden av jernbanestasjonen jernbanestasjonen.. Han kjører dit og parkerer. Peter: Ekspeditør: Peter: Ekspeditør: Peter: Ekspeditør: Peter: Ekspeditør: Peter: Ekspeditør:

Jeg er utlending og skal bo her i over tre måneder. Derfor vil jeg gjerne søke om oppholdstillatelse. Hvor kommer du fra? Jeg kommer fra Tyskland. Hva skal du gjøre i Norge? Jeg skal studere. Her er et brev fra NTNU. Det er en bekreftelse på studieplassen. Takk! Har du med deg pass og kort om helseforsikring helseforsikring?? Ja visst! Vær så god! Tyskland er et EØS-land. EØS-land. Derfor må du bare registrere deg. Da får du et registreringsbevis. Hva gjør jeg for å registrere meg? Du må må fylle ut dette dette skjemaet skjemaet og legge ved to like like bilder. bilder. Du kan ta bilder i fotoautomaten der borte.

Peter står i kø for å ta bilder. En annen student sitter ved siden av ham. Hun forteller at hun heter Olga. Hun har russisk pass og må betale over 1000 kroner i gebyr for å få oppholdstillatelse. oppholdstil latelse. Noen andre studenter er fra EØS-land. De må ikke betale. Peter bestemmer seg for å spise middag på restaurant i dag. Kanskje han skal invitere Olga til å bli med?

VOCABULARY

andre (pl) annen (m) en bekreftelse et brev derfor dit et EØS-land å fortelle en fotoautomat et gebyr en helseforsikring

other other a confirmation a letter therefore there, yonder an EEA country to tell a photo machine a fee, charge a health insurance

å invitere  ja visst en jernbanestasjon en kø en oppholdstil oppholdstillatelse latelse å vise fram et registreringsbevis å registrere en restaurant å legge ved

to invite surely, certainly a railway station a queue, line a resident permit to show a certificate of  registration to register a restaurant to attach

Chapter 4 

65

4 GRAMMAR PRONOUNS Demonstrative pronouns Demonstrative pronouns specify objects as well as distance to the objects. Denne and den is used with singular masculine and feminine nouns. Dette and det is used with singular neuter nouns. Disse and de is used with plural nouns. Note that the nouns following the demonstratives take the definite form: denne bilen etc..

Near: Masc. Fem. Neut. Plural

denne bilen denne veska dette kartet disse bilene

this car this handbag this map these cars

Far: den bilen den veska det kartet de bilene

that car that handbag that map those cars

VERBS Infinitive Some expressions with prepositions and some verbs are followed by å + infinitive:

for å å ha lyst til å begynne å like

in order to want/would like to begin like

Anna går til kassen for å betale . Hun har lyst til å kjøpe en norsk roman. Hun begynner å lese i boka. Hun liker å lese.

Auxiliary verbs without main verb (expressions of motion) In certain situations you can omit the main verb (the infinitive) after the auxiliary verb: Ken vil (dra) hjem. Anna skal (gå) ut.

→ →

Ken vil hjem. Anna skal ut.

Ken wants to go home Anna is going out

NoW

61

66 64

ADJECTIVES In Chapter 3 we learnt the main pattern for adjectives: Most adjectives add –t –t in the neuter and -e -e in the plural. Attributive form Singular Masculine en brun stol a brown chair

Plural Feminine ei brun seng a brown bed

Neuter et brunt bord a brown table

brune stoler/senger/bord brown chairs/beds/tables

Predicative form Singular Masculine Stolen er brun

Plural Feminine Senga er brun

Neuter Bordet er brunt

The chair is brown

The bed is brown

The table is brown

Stolene er brune sengene er brune bordene er brune The chairs are brown The beds are brown The tables are brown

There are however some other patterns for adjectives as well: Other patterns

1. 2. 3. 4. 5. 6.

Masculine en ny bil en billig bil en tysk bil en praktisk bil en moderne bil en grønn bil

Feminine ei ny veske ei billig veske ei tysk veske ei praktisk veske ei moderne veske ei grønn veske

Neuter et nytt skjerf  et billig skjerf  et tysk skjerf  et praktisk skjerf  et moderne skjerf  et grønt skjerf 

Plural nye biler billige biler tyske biler praktiske biler moderne biler grønne biler

1. One-syllable adjectives ending in a stressed vowel take -tt in the neuter (ny - new new). ). 2. Adjectives ending in -ig - ig take no -t in the neuter (billig ( billig - cheap cheap). ). 3. Adjectives denoting nationalities ending in -sk - sk take no -t in the neuter (tysk (tysk - German German). ). 4. Foreign adjectives ending in -isk - isk take no -t in the neuter (praktisk ( praktisk - practical practical). ). 5. Adjectives ending in -e - e take no -t in the neuter (moderne ( moderne - modern modern). ). 6. Most adjectives with a double consonant c onsonant drop one consonant before -t (grønn - green green). ).

NoW

62

Chapter 4  4  Chapter

65 67

Two special adjectives: Liten (small) and annen (other) are irregular adjectives: Attributive form Singular Masculine en liten bil

Plural Feminine ei lita bok

Neuter et lite skjerf 

a small car

a small book 

a small scarf 

små biler små bøker små skjerf  small cars small books small scarfs

Singular Masculine

Plural Feminine

Neuter

en annen bil

ei anna bok

et annet skjerf 

andre biler andre bøker andre skjerf 

another car

another book 

another scarf 

other cars other books other scarfs

Attributive form Singular Masc. Bilen er liten

Plural Fem. Boka er lita

Neut. Skjerfet er lite

The car is small

The book is small

The scarf is small

other)) is not used in predicative form. Annen (other

Bilene er små Bøkene er små Skjerfene er små The cars are small The books are small The scarfs are small

NoW

63

68 66

4 PRONUNCIATION NORWEGIAN CONSONANTS The Norwegian alphabet contains twenty consonant letters: B b

C c

D d

F f

G g

H h

J j

K k

L l

M m

N n

P p

Q q

R r

S s

T t

V v

W w

X x

Z z

The letters < c, q, w, x, z > are quite rare and mostly used in loanwords (camping, quiz, watt, xylofon, pizza).

The Norwegian and English consonant letters compared Norwegian letter b c d f  g h  j k l m n p q r s t v w x z

English reference Like in "buy" Before front vowels vowels cf. /s/ in Before back vowels cf. /k/ in Like in "dog" Like in "fine" Like in "girl" Like in "hat" Like in "yes" Like in "kite" Like in "live" Like in "map" Like in "now" Like

in "pen" In Norwegian, is pronounced as /kv/, cf. "quiz" - /kvis/  Like Scottish "r". The tip of the tongue taps the alveolar ridge. Like in "see" Like in "tea" Like in "violin" Like in "violin" Like - /ks/ in "tax" "tax" Pronounced as /s/, cf. "zoom" - /su:m/ 

Silent sounds In Norwegian, several consonants may occur as so-called mute or silent letters; which means they are written, but not pronounced. 1) < d > is silent in < ld, nd, rd > and may be silent in the end of syllables after a vowel:

NoW

64 Chapter 4 

67 69

< kald > < Trondheim > < bord > < med >

ɑl/ /'k ɑ  l  / /'tronheim/ /'bu ːr/ /'meː /  /

cold Trondheim table with

2) < g > is silent in < gj > and in adjectives ending in :

< gjøre > < hyggelig >

/'jøːre/ /'hy ɡeli/

do nice

3) < h > is silent in < hj, hv >:

< hjelpe > < hvor >

/'jelpe/ /'vur/

help where

4) < t > is silent in definite form singular of neuter nouns:

< flyet >

/'flyːe/

the plane

5) < t > is also silent in one important word, < det >:

< det >

/'deː /  /

it, that

NoW

65

68 70

4 EXTRAS Foreigner - foreign

Person:

en utlending – a foreigner

Jeg er utlending og skal bo her i over tre måneder. Adjective:

utenlandsk - foreign

Jeg har et utenlandsk pass. Adverb:

i utlandet/utenlands– abroad

Han er i utlandet Han er utenlands

Chapter 4  5 

69 71 NoW

66

Chapter 5 In town What to learn talking about the past a little bit about Trondheim Main grammar past tense of the verb

72 70

En hyggelig kafé

Foto: NoW

Solsiden

Foto: Jørn Adde © Trondheim Kommune

NoW

68 Chapter 5 

73 71

CHAPTER 5

5 KEN

Ken drar til kjøpesenteret Merkur for å kjøpe ny mobiltelefon. Der finner han også mange billige CDer. Etterpå går Ken til Solsiden. Det er litt vanskelig å finne fram, men han treffer en gammel mann på veien. Han viser Ken veien til Solsiden. Mannen er norsk. Han inviterer Ken på en kopp kaffe. De drikker kaffe og spiser muffins på en kafé. Mannen forteller Ken mye om Trondheim. De snakker også om England. Det er veldig hyggelig.  Dagen etter :

Ken forteller en venn om byturen: I går dro jeg til Merkur. Jeg kjøpte ny mobil, og jeg fant også mange billige CDer der. Etterpå gikk jeg til Solsiden. Det var litt vanskelig å finne fram, men jeg traff en gammel mann på veien. Han viste meg veien til Solsiden. Mannen var norsk. Han inviterte meg på en kopp kaffe. Vi drakk kaffe og spiste muffins på en kafé. Mannen fortalte meg mye om Trondheim. Vi snakket også om England. Det var veldig hyggelig.

VOCABULARY

en bytur en CD drakk (å drikke) dro (å dra) etter fant (å finne) å finne fram fortalte (å fortelle) gikk (å gå)

a trip to town a CD drank  went after found to find one’s way told walked

en mann en mobil en muffins traff (å treffe) vanskelig var (å være) veldig en venn å vise

a man a cell phone a muffin met difficult was, were very a friend to show

74

5 ANNA

Anna tar bussen til Trondheim sentrum. Hun vil gjerne se litt av byen. Hun begynner turen på torget i Trondheim og leser litt om Trondheims historie i en brosjyre. Så går hun til Nordre gate. Det er ei travel gågate med mange butikker. Så går hun opp til Nidarosdomen. Mange busser med turister står foran Nidarosdomen. Etterpå drar hun til Gamle Bybro. Der treffer hun to italienske turister og snakker litt med dem. Turistene har et kart, men de greier ikke å finne fiskemarkedet på kartet. Anna hjelper dem. Etterpå går hun til Bakklandet. Der møter hun Maria på en hyggelig kafé.  Ei uke seinere seinere:

Anna er på studentbyen. Hun forteller en venn om turen til Trondheim sentrum: Forrige uke tok jeg bussen til sentrum. Jeg begynte turen på torget. Der leste jeg litt om Trondheims historie. Så gikk jeg til Nordre gate, og etterpå gikk jeg til Nidarosdomen. Mange busser med turister sto foran Nidarosdomen. Så dro jeg til Gamle Bybro. Der traff jeg to italienske turister og snakket litt med dem. Turistene hadde et kart, med de greide ikke å finne fiskemarkedet på kartet. Jeg hjalp dem. Etterpå gikk jeg til Bakklandet, og der møtte jeg Maria på en hyggelig kafé.

VOCABULARY

en brosjyre et fiskemarked foran forrige Gamle Bybro ei gate greide å greie ei gågate hadde (å ha)

a folder, brochure a fish market in front of  previous Old Town Bridge a street managed to manage a pedestrian area had

en historie hjalp (å hjelpe) møtte (å møte) Nidarosdomen sto (å stå) tok (å ta) et torg travel ei uke

a history helped met the Nidaros Catheral stood took  a square busy a week 

NoW

70 Chapter 5 

73 75

5 MARIA

Kjære mamma og pappa! I dag syklet jeg til Bakklandet, et koselig område i nærheten av Trondheim sentrum. På Bakklandet er det mange gamle trehus i forskjellige farger. Det er også mange hyggelige kaféer og fine restauranter der. Jeg møtte Anna på en av kaféene, Dromedar Kaffebar. Jeg bestilte et stort stykke sjokoladekake og en kopp kaffe. Jeg betalte over 80 kroner for kakestykket og kaffen. Alt er så dyrt i Norge! Men kaka var kjempegod. Jeg spurte servitøren om oppskrifta, men den var hemmelig, sa han. Anna er ei veldig hyggelig jente. Jeg er så glad for at vi er naboer. Vi satt på kaféen i over to timer, for vi hadde så mye å snakke om. Og tenk – sykkelen stod utenfor hele tiden – uten lås! Jeg glemte å låse den da jeg gikk inn. Jeg tror at Trondheim er en trygg by, og det er få fattige mennesker her. Nordmenn er rare. De er snille og hyggelige, men de holder ikke døra åpen for deg. I går fikk jeg døra på postkontoret i ansiktet, og i dag døra på kaféen. Pass godt på hverandre, og hils bestefar fra meg! Hilsen Maria

VOCABULARY

et ansikt en bestefar å bestille bestilte (å bestille) en farge fattig fikk (å få) forskjellig få glad å glemme glemte (å glemme) hel

a face a grandfather to order ordered a colour poor got different, various few happy, glad to forget forgot whole

hemmelig hilsen Maria å holde hverandre i går i nærheten av kjempegod kjære en lås å låse en mamma et menneske

secret love from Maria to hold, keep each other yesterday near, close to very good dear a lock  to lock  a mummy a person, human being

76 74 NoW

en nabo en nærhet et ei en å

område oppskrift pappa passe på

rar satt (å sitte) en servitør å sitte

71 a neighbour a vicinity, nearness an area a recipe a daddy to take care of, look after strange, odd sat a waiter to sit

ei

sjokoladekake snill spurte (å spørre) et stykke en sykkel en tid et trehus å tro trygg uten åpen

a chocolate cake kind asked a piece a bicycle a time a wooden house to believe safe, secure without open

Foto: © Roger Midtstraum

Foto: Jørn Adde © Trondheim Kommune

NoW

72 Chapter 5  5  Chapter

75 77

5 PETER

Etter besøket på politistasjonen kjørte Peter til Trondheim torg. Han parkerte ved siden av Nidarosdomen, en stor katedral. Den ville han se. En guide fortalte ham om katedralen. Peter: Guiden: Peter: Guiden: Peter: Guiden: Peter: Guiden:

Denne skulpturen er fin! Ja, det er en skulptur av Olav Haraldsson. Hvem var han? Olav Haraldsson var en norsk vikingkonge. Han er veldig viktig for denne kirka. Nidarosdomen står over graven til denne kongen. Han døde i 1030. Hvor gammel er kirka? De bygde den mellom 1070 og 1300. Seinere brant den mange ganger, men de bygde den opp igjen. Skulpturen ser ikke gammel ut. Nei, den er fra ca. 1930. Mange av disse skulpturene er ganske nye.

Nidarosdomen var ei flott kirke, og guiden var flink. Peter gikk rundt i kirka og snakket med guiden i en hel time. Seinere møtte han Frank i byen. De gikk rundt i sentrum og så i butikker. De ble sultne og trøtte. I et bakeri kjøpte de rundstykker og bagetter. Så kjørte de til Franks hybel på Møllenberg. Det var hyggelig der. Etter en halv time var de mette og glade igjen.

VOCABULARY

et besøk  ble (å bli) brant (å brenne) å brenne bygde (å bygge) å bygge ca. å dø døde (å dø) en gang en grav en guide igjen

a visit became burnt to burn built to build ca. to die died a time a grave a guide again

en katedral ei kirke kong en konge mellom mett rundt å se ut en skulptur så (å se) trøtt en vikingkonge viktig

a cathedral a church king (as title) a king between full round, about to look, appear a sculpture saw tired a viking king important

78

5 GRAMMAR VERBS Past tense (preterite) We use past tense when we want to describe something that has already happened at a certain time in the past (e.g. i går - yesterday yesterday): ): Ken kjøpte ei jakke i går.

A. The regular verbs are divided into four groups: Group 1: The verbs add the ending - et. In this group you will find many verbs with two consonants in front of the infinitive -e and some verbs with t, g, and d: Infinitive: Past tense:

å snakke speak/talk  snakket

å vaske wash vasket

å lage make laget

Group 2: The verbs add the ending - te. Many verbs with one consonant and some with a double consonant belong in this group: Infinitive: Past tense:

å kjøpe buy kjøpte

å spise eat spiste

å begynne begin begynte

Group 3: The verbs add the ending - de. Some verbs with v and ei belong in this group: Infinitive: Past tense:

å prøve try prøvde

å greie manage greide

å leie rent leide

Group 4: The verbs add the ending - dde. Many verbs ending in another vowel than -e belong in group 4: Infinitive: Past tense:

å bety mean betydde

å bo live bodde

å nå reach nådde

B. The irregular verbs have other forms. In most cases case s they change vowel in the past tense: Infinitive: Past tense:

å dra go/travel dro

å drikke drink  drakk

å finne find fant

Chapter Chapter 5  5  74

7779

Some other irregular verbs in chapter 5:

Infinitive å bli å fortelle å gå å hjelpe å møte å si å sitte å spørre å stå å ta å treffe å ville å være

become tell walk  help meet say sit ask  stand take meet want/wish be

Past tense ble fortalte gikk hjalp møtte sa satt spurte sto(d) tok traff  ville var

More irregular verbs: See Chapter 6 . ADJECTIVES

Other patterns

Adjectives ending in -el and -en, like gammel (old old)) and sulten (hungry hungry)) do not follow the main pattern for adjectives. One -e disappears when adding the plural -e. In addition, adjectives with a double consonant drop one consonant in the plural form:

Attributive form

Singular Masculine en gammel bil

Plural Feminine ei gammel veske

Neuter et gammelt bord

an old car

an old handbag

an old table

en sulten gutt

ei sulten jente

et sultent barn

a hungry boy

a hungry girl

a hungry child

gamle biler gamle vesker gamle bord old cars old handbags old tables sultne gutter sultne jenter sultne barn hungry boys hungry girls hungry children

78 80

75

Predicative form Singular Masculine Bilen er gammel

The car is old

Plural Feminine Veska er gammel

Neuter Bordet er gammelt

The handbag is old

The table is old

Singular Masculine Gutten er sulten

Feminine Jenta er sulten

Neuter Barnet er sultent

The boy is hungry

The girl is hungry

The child is hungry

Bilene er gamle Veskene er gamle Bordene er gamle The cars are old The handbags are old The tables are old

Plural Guttene er sultne Jentene er sultne Barna er sultne The boys are hungry The girls are hungry The children are hungry

Adjectives in combination with the verb to look The expression to look + adjective (He looks old) old) is in Norwegian constructed by the verb å se + adjective + (the adverb) ut. The adjectives follow the pattern described under Predicative form in Chapter 3, 4 and 5. Below this is demonstrated with the adjectives fin (here: nice nice)) and ny (new new). ).

Singular Masculine Bilen ser fin ut The car looks nice Bilen ser ny ut The car looks new

Plural Feminine Boka ser fin ut The book looks nice Boka ser ny ut The book looks new

Neuter Huset ser fint ut The house looks nice Huset ser nytt ut The house looks new

Bilene ser fine ut The cars look nice Bilene ser nye ut The cars look new

76 Chapter Chapter 5  5 

7981

SOME CENTRAL TIME EXPRESSIONS

Past i går yesterday (i) forrige uke last week  i fjor last year for – siden ago

Present i dag today nå now

Future i morgen tomorrow neste uke next week  om in

Ken kom til Trondheim for to måneder siden. Nå bor han på Moholt. Om to dager skal han reise til Oslo.

WORDS FOR QUANTITIES many)) and noen (some some)) are used together with countable nouns: Mange (many Ken kjøpte mange CDer. Peter og Frank snakket med noen studenter.

Mye (much/a lot of ) is used together with uncountable (mass) nouns: Peter drikker mye kaffe.

77 80 82

5 PRONUNCIATION NORWEGIAN CONSONANTS The Norwegian alphabet contains twenty consonant letters:

BCDFGHJKLMNPQRSTVWXZ The letters < c, q, w, x, z > are quite rare and mostly used in loanwords (camping, quiz, watt, xylofon, pizza).

Some consonant clusters 1)

The / ∫ /  / sound In Norwegian some consonant sounds are represented by consonant clusters. The sound  / ∫ /  / is represented in several several ways.  /   ʃ  / may be written < sj >: < stasjon >

 'ʃ uːn/  /stɑ ʃ 

station

 ʃ  / may be written < skj >:  /  < skjema >

 ʃ eːmɑ /  /' ʃ 

form

 /   ʃ  / may be written < sk> in front of < i, y, ei, øy >: < skinke >

 ʃ iŋke/  /' ʃ 

ham

 ʃ  / may be written < rs >:  /  < kurs >

2)

ʉːʃ  /  /k ʉːʃ 

course

The /ç/ sound is represented in several ways:  /ç/ may be written < kj>: < kjøpe >

/'çøːpe/ 

to buy

 /ç/ may be written < k > in front of < i, y, ei, øy >: < kino > < kylling >

/'çiːnu/  /'çyliŋ / 

cinema chicken

78 Chapter 5 

81 83

 /ç/ may be written < tj >: < tjue >

3)

/'çʉːe/ 

twenty

The sounds / ʈ  ʈ /,   / ɖ  ɖ /  / ɳ  ɳ /  / ɭ  ɭ /  /  ʃ  /  In Norwegian there is a set of consonant sounds that are pronounced with the tip of the tongue curled upwards and a little bit backwards. The bottom part of the tip of the ɖ /  / ɳ  ɳ /  / ɭ  ɭ /  /  ʃ  / are tongue is touching the ridge behind the upper front teeth. The sounds / ʈ  /, / ɖ  represented by letter combinations:  / ʈ  ʈ /    may be written < rt >: < fortelle >

/fo'ʈ ele/  ele/ 

tell

 / ɖ  ɖ /    may be written < rd >: < hvordan >

/'vu ɖɑn/ 

how

ɳ /    may be written < rn >:  / ɳ 

< gjerne >

/'jæːɳ e/  e/ 

gladly

  may be written < rl >:  / ɭ ɭ / 

< ærlig >

/'æːɭ i/  i/ 

honest

 /  ʃ  / may be written < rs >: < norsk >

4)

/'no ʃ k/  k/ 

Norwegian

The / ŋ / sound The velar sound / ŋ / is written < ng > < lang > < mange >

/'lɑŋ /  /'mɑŋe/ 

long many

in front of is in general pronounced / ŋ /  < bank >

/'b ɑŋk/ 

bank 

84 82

Chapter 5  6 

83 85

80

Chapter 6 At the university What to learn going to Dragvoll and Gløshaugen campus going to a Norwegian class handy vocabulary for students Main grammar present perfect tense of the verb word order: subordinate clauses

86 84

Dragvoll

Studentersamfundet foran Hovedbygningen på Gløshaugen

Foto: NoW

Foto: Jørn Adde © Trondheim Kommune

82 Chapter 6 

85 87

CHAPTER 6

6 KEN

Ken har nettopp stått opp. Han har dusjet, og han har spist frokost. Nå venter han på bussen. Ken skal dra til Dragvoll i dag. Dragvoll er en av campusene ved NTNU, og den ligger i nærheten av Moholt studentby. Ken skal studere psykologi på Dragvoll. Han har ikke vært der før, men han har snakket med en konsulent på telefonen. Han har også skrevet noen e-poster til en professor på instituttet. Det er bare fem minutter med buss opp til Dragvoll. Det er grønt og fint der, og bygningene er store og lyse. Ved inngangen ser han et stort kart, og her finner han Psykologisk institutt. Instituttet ligger i bygg 12. Han går dit og treffer konsulenten. Hun er veldig hyggelig og forteller ham litt om studiet. Etterpå går han til bokhandelen og ser på noen bøker. Bøkene er veldig dyre, men han må kjøpe dem… Ken trenger også et ID-kort for studenter. Han må gå til et kontor i bygg 6. Han snakker med ei dame der. Ken: Dama: Ken: Dama: Ken: Dama: Ken: Dama:

Hei, jeg er student og vil gjerne ha et ID-kort. Kan du hjelpe meg? Ja, jeg kan hjelpe deg. Har du et semesterkort? Semesterkort… Nei, hva er det? Du får et semesterkort når du har betalt semesteravgiften. Alle studenter må betale denne avgiften. Jeg har ikke betalt semesteravgiften. Hvor kan jeg gjøre det? Du må gå til Studentservice i bygg 1. OK, takk skal du ha! Vær så god, bare hyggelig.

VOCABULARY

en et en å en

et

alle avgift bare hyggelig bygg bøker (ei bok) campus dusje e-post fem før i nærheten av ID-kort

all a fee you're welcome! a building books a campus to take a shower an e-mail five before near, close to an ID card

en inngang et institutt en konsulent et kontor lys nettopp en psykologi psykologisk  en semesteravgift et semesterkort

an entrance a department an executive officer, consultant, adviser an office bright, light  just a psychology psychological a university fee a semester card

86 88

studiet et studium har stått opp (å stå opp)

the programme, study a course of study

takk skal du ha en telefon ved har vært (å være)

thank you a telephone at has been

has got up

Realfagbygget, Gløshaugen

Realfagbygget, Gløshaugen

Foto: Jørn Adde © Trondheim Kommune

NoW

84 Chapter 6  6  Chapter

8789

6 ANNA

Det er ettermiddag, og Anna har kommet hjem fra universitetet. Hun har vært på Gløshaugen i dag. Gløshaugen er også en campus ved NTNU, og Anna skal studere arkitektur der dette semesteret. Det har vært en lang dag, og Anna er litt trøtt og sliten når hun kommer hjem til hybelen. Hun møter Maria på kjøkkenet. Maria: Anna: Maria: Anna:

Maria: Anna: Maria: Anna:

Maria: Anna:

Hei, Anna, vil du ha noe å spise? Å, ja takk, jeg har bare spist et eple til lunsj i dag. Hvor har du vært? Jeg har vært på Gløshaugen og snakket med foreleseren. Forelesningene begynner i neste uke. Jeg har også møtt to andre arkitektstudenter, ei norsk  jente og en tysk gutt. Den tyske gutten bor faktisk i etasjen under. Han heter Tobias. Ja, jeg har truffet ham. Han var her i går for å låne litt sukker. Hva heter den norske jenta? Jeg husker ikke, men jeg treffer henne i morgen. Har du gjort andre ting i dag også? Ja, jeg har gjort mye! Jeg har fått ID-kort, og jeg har kjøpt noen kompendier. Jeg har også lest studieplanen på nettet. Dessuten har jeg lånt noen bøker på biblioteket. Jeg har forresten lyst til å kjøpe den nye romanen til Erlend Loe. Har du lest den? Jeg har den faktisk, men jeg har ikke lest den ennå. Har du lest andre romaner av ham? Jeg har lest Naiv.Super. Den var veldig god!

VOCABULARY

en arkitektstudent en et en en har har en å et

arkitektur bibliotek foreleser forelesning fått (å få) gjort (å gjøre) gutt huske kompendium kompendier lang en lunsj

an architecture student an architecture a library a lecturer a lecture has got has done a boy to remember a compendium compendiums long a lunch

å et en et en har et

låne i morgen naiv nett noe (noen) sliten studieplan sukker ting truffet (å treffe) trøtt universitet ved

to borrow tomorrow naive a web something tired a curriculum sugar a thing has met tired a university at, by, near, on, to

NoW

85

88 90

6 MARIA

Det er en fin dag i Trondheim. Sola skinner, og det er ganske varmt. Maria er på vei til Dragvoll. Hun studerer musikk der og skal ha en forelesning i dag. Etter forelesningen sykler hun til idrettssenteret. Det ligger på den andre siden av veien. Maria vil gjerne trene litt. Hun liker å spille fotball og volleyball. Dessuten liker hun å danse. Kanskje har de tangokurs der? Hun går inn på idrettssenteret og snakker med en mann i resepsjonen: Resepsjonist: Maria: Resepsjonist: Maria: Resepsjonist: Maria: Resepsjonist: Maria: Resepsjonist: Maria:

Hei, hva kan jeg gjøre for deg? Jeg er student ved NTNU, og jeg vil gjerne trene her. Greit, har har du betalt semesteravgiften? semesteravgiften? Ja, her er semesterkortet. Har du trent trent her her før? Nei, jeg har nettopp kommet til Trondheim. Du kan kjøpe helårskort eller semesterkort. semesterkort. Vi selger også dagsbilletter. Hva koster semesterkortet? Det koster 450 kroner. Jeg tar et semesterkort, takk.

Etterpå sykler Maria ned til Studentersamfundet. Studentersamfundet ligger nær sentrum og er en organisasjon for studenter. De arrangerer konserter, forelesninger, forskjellige arrangementer og festivaler der. Maria har sett noen bilder av Studentersamfundet. Hun synes at det røde, runde huset ser spesielt ut. På lørdag vil hun gå på konsert der.

VOCABULARY

et å et en å en en et et et en en

arrangement arrangere bilde dagsbillett danse eller festival forskjellig fotball helårskort hus idrettssenter konsert lørdag nettopp

an arrangement to arrange, organise a picture a single-day ticket to dance or a festival different a football a year round ticket a house, building a sports centre a concert a Saturday  just

en

å har en å ei å et å en

nær organisasjon på vei rund rød selge sett (å se) side skinne sol spesiell synes tangokurs trene volleyball

near an organisation on the way round red to sell has seen a side to shine a sun special to think  a tango dance course to exercise, train a volleyball

NoW

86

Chapter 6  6  Chapter

8991

6 PETER

Tidlig en morgen kjører Peter til Dragvoll for å begynne på norskkurs. Han gleder seg til å treffe de andre studentene på kurset. Han finner auditorium 12 i bygg 10. Timen skal begynne om ti minutter. 10-15 studenter har allerede kommet, og nå kommer læreren også. Hun spør noen av studentene om navn og nasjonalitet. Læreren: Peter: Læreren: Peter: Læreren: Peter: Læreren:

Peter, hvor kommer du fra? Jeg er tysk. Hvor lenge har du vært i Norge? Jeg kom til Norge for 14 dager siden. Jeg har vært her i Trondheim i ei uke. Har du gått på norskkurs før? Nei, men jeg har lært litt fordi jeg har en norsk venn. Han studerte i Hamburg i fjor. Da lærte han meg norsk, og jeg lærte ham tysk. Jeg liker å lære språk. Det er bra! Jeg håper at du kommer til å trives på dette kurset!

Peter sitter foran to søte jenter. Klokka blir kvart over ni, og læreren begynner å undervise. Det er interessant, men Peter gleder seg til pausen. Han vil snakke med den lyse jenta. Peter: Anna: Peter: Anna: Peter: Anna: Peter: Maria: Peter: Anna:

Hei – har du et viskelær? Ja, vær så god! Takk! Hvor kommer du fra? Jeg er italiener. Og du er tysker, ikke sant? Hvordan visste du det? Jeg hørte at du fortalte det til læreren. Jeg heter Anna, og dette er Maria, hun er fra Barcelona. Hei, Maria! Jeg heter Peter. Hei! Her er viskelæret, Anna. Takk for lånet! Bare hyggelig, Peter.

Etter pausen er Peter fornøyd. Han har snakket med begge jentene og en engelsk gutt. De bor på Moholt alle tre. Anna studerer arkitektur på Gløshaugen. Hun skal dit etterpå, og Peter skal kjøre henne.

VOCABULARY

et

auditorium an auditorium begge both fjor (cf. i fjor) for 14 dager siden two weeks ago fordi because fortalte (å fortelle) told

har gått (å gå) hvor lenge å høre hørte (å høre) å håpe i fjor

has gone how long to hear heard to hope last year

92 90 NoW

ikke sant? kom (å komme) et kurs lys å lære en lærer en nasjonalitet et navn et norskkurs en pause

87 right? came a course light, blond to learn a teacher a nationality a name a Norwegian course a break, interval

et

språk  søt et lån tidlig en time å trives en tysker å undervise et viskelær visste (å vite)

a language sweet a loan early a lesson to thrive, enjoy oneself  a German to teach an eraser knew

NoW

88 Chapter Chapter 6  6 

9193

6 GRAMMAR

VERBS Present perfect The present perfect (cf. has bought) is formed with the verb å ha (to have) have) and the past participle of the main verb: har + kjøpt = har kjøpt . The present perfect is used when we are focused on the consequences of an event and not the time when it happened: Ken har kjøpt ei jakke.

Ken has bought a jacket. jacket.

The present perfect is also used when something started in the past and is still going on: Peter har vært i Trondheim i ei uke.

Peter has been in Trondheim for one week (and he is still in Trondheim).

Regular and irregular verbs A.

There are four classes of regular verbs. Group 1: The verbs add the ending -et. Infinitive: Past tense: Present perfect:

å snakke speak/talk  snakket har snakket

å vaske wash vasket har vasket

å lage make laget har laget

å spise eat spiste har spist

å begynne begin begynte har begynt

å greie manage greide har greid

å leie rent leide har leid

å bo live bodde har bodd

å nå reach nådde har nådd

Group 2: The verbs add the ending -t. Infinitive: Past tense: Present perfect:

å kjøpe buy kjøpte har kjøpt

Group 3: The verbs add the ending -d. Infinitive: Past tense: Present perfect:

å prøve try prøvde har prøvd

Group 4: The verbs add the ending -dd. Infinitive: Past tense: Present perfect:

å bety mean betydde har betydd

94 92 NoW

89

B. The irregular verbs have other forms.

Infinitive: Past tense: Present perfect:

å dra go/travel dro(g) har dratt

å drikke drink  drakk har drukket

å finne find fant har funnet

More irregular verbs: Infinitive å bli å brenne å dra å drikke å dø å finne å forstå å fortelle å fortsette å få å gi å gjøre å gå å ha å hete

å hjelpe å komme å le å legge å ligge å møte å se å selge å sette å si å sitte å skrive å sove å spørre å stå å synge å ta å treffe å velge å vite å være

become burn go/travel drink  die find understand tell continue get/receive give do go/walk  have be called/  named help come laugh lay/put lie meet see sell set/put say sit write sleep ask  stand sing take meet/hit choose know be

Present tense blir brenner drar drikker dør finner forstår forteller fortsetter får gir gjør går har heter

Past tense ble brant dro(g) drakk døde fant forsto fortalte fortsatte fikk ga(v) gjorde gikk hadde het

Past participle blitt brent dratt drukket dødd funnet forstått fortalt fortsatt fått gitt gjort gått hatt hett

hjelper kommer ler legger ligger møter ser selger setter sier sitter skriver sover spør står synger tar treffer velger vet er

hjalp kom lo la lå møtte så solgte satte sa satt skrev sov spurte sto(d) sang tok traff valgte visste var

hjulpet kommet ledd lagt ligget møtt sett solgt satt sagt sittet skrevet sovet spurt stått sunget tatt truffet valgt visst vært

Chapter 6  6  Chapter

93 95

NoW

90

Auxiliary verbs

å burde å kunne å måtte å skulle å ville

ought to can must/have to shall will

bør kan må skal vil

burde kunne måtte skulle ville

burdet kunnet måttet skullet villet

ADJECTIVES

The adjective appears, as we have seen in Chapter 3 and 4, in the following positions: - as attributes (in front of) describing indefinite nouns: - as predicates after verbs like å være (to be): be):

en stor bil bilen er stor

In en stor bil the adjective is placed in front of a noun in indefinite form. However, attributive adjectives can also describe definite nouns (i.e. the big car). Then the adjectives end in -e (just like the plural form). In addition, the adjectives require the definite articles: den, det and de which agree in gender and number with the noun: den + store + bilen = den car) store bilen (the big car) The so-called double definite construction is special. In English there is only one element that expresses definite form ( the big car). In Norwegian, definite form is marked twice: first by the definite articles ( den, det, de) and then by the definite form of the noun (bilen).

Singular Masculine en stor bil

Plural Feminine ei stor veske

Neuter et stort bord

a big car

a big handbag

a big table

den store bilen

den store veska

det store bordet

the big car

the big handbag

the big table

store biler store vesker store bord big cars big handbags big tables de store bilene de store veskene de store bordene the big cars the big handbags the big tables

NoW

91

96 94

Note the irregular form of liten (small ( small): ): Singular Masculine en liten bil

Plural Feminine ei lita veske

Neuter et lite skjerf

a small car

a small handbag

a small scarf 

den lille bilen

den lille veska

det lille skjerfet

the small car

the small handbag

the small scarf 

små biler små vesker små skjerf  small cars small handbags small scarfs

de små bilene de små veskene de små skjerfene the small cars the small handbags the small scarfs

WORD ORDER There are two types of clauses in Norwegian: main clauses and subordinate clauses.

Main clauses A main clause is an independent sentence. The verb (finite verb) is the second element, except in questions without a question word where the verb is in initial initi al position: Peter bor på Moholt. Hva studerer han? Studerer han på NTNU? Adverbs like ikke (not not)) are placed after the verb: Peter kommer ikke fra England. Maria studerer ikke på Gløshaugen. Ken snakker ikke tysk. The conjunctions og (and and)) and men (but but)) start main clauses: Peter bor på Moholt, og studerer på NTNU. Peter liker ikke te, men han drikker kaffe.

NoW

92

Chapter Chapter 6  6 

95 97

Subordinate clauses

A subordinate clause is a dependent sentence. Normally it is part of a main clause. A subordinate clause typically starts with a subordinating conjunction. In Chapter 6  you are presented to three of them: fordi at om

because that whether, if 

The subordinating conjunction is followed by the subject of the sentence and the verb: Jeg har lært litt norsk  Jeg hørte Læreren spør

fordi at om

 jeg har en norsk venn. du fortalte det til læreren. Peter har gått på norskkurs før.

Adverbs like ikke (not not)) are placed in front of the verb: Ken må gå til Studentservice

fordi

han ikke har betalt semesteravgifte semesteravgiften. n.

NoW

93

98 96

6 PRONUNCIATION NORWEGIAN PROSODY In Norway you find several dialects that are quite different. When it comes to pronunciation the differences are related to consonant inventory and intonation. There is no standard spoken Norwegian. It is common in teaching Norwegian as a second language to approach the  Bokmål writing system, but the teacher often retains the intonation of her/his everyday speech, that is; dialect. The description below is a general overview over Norwegian prosody. Long or short vowels Norwegian vowels may be long or short. < vin > < vinn > < vind > < vink >

/'viːn/  /'vin/  /'vin/  /'viŋk/ 

wine win wind hand signal, hint

In general, the duration is indicated through the orthography. If a vowel is followed by one consonant , it is long, if it is followed by double consonants or a consonant cluster , it is short . Above the long vowel is indicated in phonemic writing by using colon < ː >.

Stress In general the first syllable of Norwegian words is stressed. In phonemic writing stress is indicated by an apostrophe < ' > < Norge > < spise >

/'norge/  /'spiːse/ 

Norway eat

However, in loanwords the stress pattern can be different, and you will find words stressed on the first, second, penultimate and ultimate syllable. < telle > < fortelle > < studere > < student >

/'tele/  /fo'ʈ ele/  ele/  /stʉ'deːre/  /stʉ'dent/ 

count tell study student

There are some rules for stress placement in loanwords: loan words: Verbs ending in "-ere" is stressed on the penultimate syllable

/stʉ'deːre/  /spɑ n'de n'deːre/  /repe'teːre/ 

study treat, stand treat repeat

NoW

94

Chapter 6 

97 99

Nouns ending in "-ent" are stressed on the ultimate syllable

/stʉ'dent/  /prud ʉ'sent/  /pru'sent/ 

student producer percent

In compounds, each of the constituting parts carries its original stress. The two stresses in the word are labeled primary and secondary stress respectively. The primary stress is found in the first part of the compound, the secondary stress is found in the second part. < engelsk > < lærer > < engelsk lærer > < engelsklærer >

/'eŋelsk/  /'læːrer/  /'e ŋelsk 'læːrer/  /'e ŋelsk ˌlæːrer/ 

English teacher English teacher (teacher from England) teacher of English

Word tones

Norwegian has two word tones called tone 1 and tone 2. By means of the tonal pattern it is possible to distinguish between two words with identical sound structure as Tone 1: Tone 2:

loven låven

/ 1loːven/  / 2loːven/ 

the law the barn

Tones are not discussed in this introductory course. Consequently tones are not indicated for singular words. In the collective word list for NoW chapter 1-6 and chapter 7-10 word tones are indicated for each word.

100

Chapter 7 

101 6

Chapter 7 Family Spare time What to learn talking about family relations talking about spare time time expressions Main grammar possessive pronouns "som" (who/which/that)

7

102

CHAPTER 7 7.1 FAMILIE

Det er mandag ettermiddag, og Ken, Anna, Maria og Peter er på norskkurs. De har gått på kurs i snart seks uker og har lært mange ord og mye grammatikk. Nå skal de ha muntlig trening i grupper, og Ken og Anna sitter sammen med Li fra Kina og Marinela fra Romania. Temaet i dag er familie. Ken: Vil du begynne, Marinela? Marinela: Greit. Familien min min er ganske ganske stor. Jeg Jeg har far, far, mor og fire søsken: Tre brødre og og ei søster. Søstera mi er ingeniør. Hun er gift og har en sønn og ei datter. Dattera hennes er bare ett år, og sønnen er tre. Brødrene mine studerer ennå, så de bor hjemme. Hva med deg, Ken? Har du stor familie? Ken: Nei, jeg har ganske liten familie. Jeg er enebarn, men jeg har to tanter, en onkel og fire søskenbarn som jeg har mye kontakt med. Og foreldrene mine, selvfølgelig. De er skilt. Mora mi har giftet seg igjen, så nå har jeg en stefar. Jeg har farmor og farfar også. Mormora og morfaren min døde dessverre for lenge siden. Og du Anna, er familien din stor? Anna: Nei, ikke så stor, jeg har en lillebror som er 15 år. Jeg har to onkler og ei tante, men jeg har ikke søskenbarn. Jeg har fire besteforeldre, og jeg har også ei oldemor. Hun er veldig gammel, snart 90 år. Til slutt forteller Li også litt om familien som bor i Kina, men tiden har gått fort, og timen er over. Lekse til neste gang er å skrive et essay om familien. Li drar hjem til hybelen. Hun ser på bilder av familien i et album som mora hennes ga henne før hun reiste til Norge. Hun begynner å skrive:

 I dette essayet skal jeg fortelle litt om familien min i Kina. Foreldrene mine bor i  Beijing sammen med bestemora mi. Begge foreldrene mine er lærere, men faren min  jobber ikke nå. Han er pensjonis pensjonist. t. Jeg har en bror som er 30 år gammel. Han er gift  og har ett barn, en liten gutt. Både broren min og kona hans jobber i et IT-firma i  Beijing. Sønnen deres går i barnehagen. Jeg er veldig glad i nevøen min. Han er  kjempesøt!

Chapter 7 

103 8

Li skriver om familien sin

På norskkurs

104

9 VOCABULARY

et et en ei ei

et et en en ei

en

å å en ei

et en et

album barn barnehage besteforeldre bestemor både - og datter deres din enebarn essay familie farfar farmor for - siden forelder foreldre fort ga (å gi) gi gifte seg grammatikk  gruppe hans hennes hjem hjemme ingeniør IT-firma Kina kjempesøt

an album a child a kindergarten grandparents a grandmother both - and a daughter their your (singular) an only child an essay a family a (paternal) grandfather a (paternal) grandmother ago a parent parents fast gave to give to marry, get married a grammar a group his her a home at home an engineer an IT-firm China very cute

ei en ei

kone kontakt lekse

en

lenge lillebror mi (f) min (m) mine (pl) morfar

ei

mormor

en ei

muntlig nevø oldemor

en

en et en

en en et ei et en ei

onkel onkler (en onkel) ord pensjonist siden (cf. for siden) slutt (cf. til slutt) som stefar sønn søskenbarn så tante tema til slutt time trening

a wife a contact a lesson, homework  long a little brother my my my a (maternal) grandfather a (maternal) grandmother verbal, oral a nephew a great grandmother an uncle uncles a word a pensioner - ago the end that, who a stepfather a son a cousin so an aunt a subject in the end a lesson a practice

Chapter 7 

10

7.2 FRITID

Det er onsdag, og Peter og Maria er på norskkurs igjen. Læreren sier at de skal snakke om fritid i dag. Først lager han ei liste på tavla over fritidsaktiviteter. Han spør studentene om hobbyene deres. Hva liker de å gjøre? Driver de med sport? Først snakker de sammen i klassen. Etterpå skal de sitte sammen i grupper og diskutere. Peter og Maria sitter i ei gruppe sammen med Julie fra USA og Ganesan fra Sri Lanka. Peter spør Maria: Peter: Maria:

Julie:

Maria: Julie: Ganesan:

Hva liker du å gjøre i fritida di, Maria? I fritida mi liker jeg å spille gitar og lese bøker. Jeg liker også å trene. Hjemme i Spania spilte jeg både fotball og volleyball hver uke. Forrige uke var jeg på Idrettssenteret her på Dragvoll og kjøpte et treningskort. Jeg har lyst til å spille ballspill her også. Og jeg har lyst til å begynne å danse igjen. Jeg danset ballett da  jeg var lita. Det var kjempemorsomt! Nå har jeg lyst til å prøve noe nytt. Tango, kanskje? Har dere vært på Idrettssenteret? Ja, jeg har vært der. Jeg skal begynne å danse sammen med ei venninne fra USA. Vi har snakket om å begynne på et salsakurs. Du kan gjerne bli med oss hvis du har lyst! Så gøy! Det vil jeg gjerne! Har dere danset før? Nei, jeg har aldri danset før, men jeg har hørt at de har begynnerkurs også. Hva med deg, Ganesan? Har du vært på Idrettssenteret? Nei, men men jeg liker å spille fotball fotball og bordtennis. I hjemlandet hjemlandet mitt spilte jeg også cricket en gang i uka.

Ganesan snur seg mot Peter. Ganesan: Peter:

Ganesan:

Julie:

Liker du å drive med sport, Peter? Ja, men jeg har heller ikke vært på Idrettssenteret. Jeg skal dra dit etter norskkurset i dag og kjøpe et semesterkort. Jeg liker å klatre, og jeg har hørt at det er ei klatregruppe der. Hva gjør du vanligvis i fritida, friti da, Ganesan? Det er mye jeg må gjøre i fritida: Jeg må gjøre lekser og lage mat hver dag. Iblant må jeg rydde og vaske hybelen min, men jeg liker best å slappe av i sofaen og se på TV når jeg kommer hjem fra universitetet. Jeg ser ofte amerikanske TV-serier, og noen ganger ser jeg en god film. Hva med deg, Julie? Hva liker du å gjøre i fritida di? Jeg liker også å slappe av. Jeg liker å være sammen med venner og gå på kafé. Jeg liker å se film og å spise god mat sammen med vennene mine. Av og til går vi på kino. Hjemme i USA spilte jeg tennis, men det er lenge siden nå.

105

106

11

Maria vil gjerne gå på tangokurs

NTNUI har ei klatregruppe

Foto: NTNU info

12

Chapter 7 

VOCABULARY

en et et

en

å å

amerikansk  av og til ballett ballspill begynnerkurs best bordtennis cricket di (f) diskutere drive med noe fritid

en

fritidsaktivitet

et

gjør (å gjøre) gøy heller hjemland

en

en

hobby hver hvis iblant kino

American sometimes a ballet a ball game a beginner course best table tennis cricket your to discuss to do something spare time, leisure a leisure activity does fun rather a native country a hobby every if  sometimes a cinema

en å ei

å et å en en en ei en et en en å ei

kjempemorsom klasse klatre klatregruppe lita (cf. liten) mitt mot må (å måtte) ofte rydde salsakurs siden snu sofa sport tango tavle tennis treningskort TV TV-serie vanligvis vaske venninne

hilarious a class to climb a climbing group little, small my towards must, has to often to tidy a salsa course since to turn a sofa, couch sports a tango a blackboard tennis gym membership card a TV a TV series usually to wash, clean a (female) friend

7 GRAMMAR PRONOUNS Possessive pronouns

The possessive pronouns give information about ownership. If the owner is  jeg (I), you indicate possession by using either min, mi or mitt (my/mine my/mine)) dependent on the gender of the "owned" noun. If the "owned" noun is in plural, you choose mine: Faren min er lærer.  Mora mi er også lærer.  Huset  mitt er gammelt.  Bøkene mine ligger i sekken.

My father is a teacher. My mother is also a teacher. My house is old. My books are in the bag.

107

13

108

The possessives din (your/yours your/yours)) and vår (our/ours our/ours)) also agree in number and gender with the noun while hans (his his), ), hennes (her/hers her/hers)) and deres (their/theirs their/theirs)) are invariable.

Owner I you he she we you they

Masculine faren min my father faren din your father faren hans his father faren hennes her father faren vår our father faren deres your father faren deres their father

Feminine mora mi my mother mora di your mother mora hans his mother mora hennes her mother mora vår our mother mora deres your mother mora deres their mother

Neuter huset mitt my house huset ditt your house huset hans his house huset hennes her house huset vårt our house huset deres your house huset deres their house

Plural bøkene mine my books bøkene dine your books bøkene hans his books bøkene hennes her books bøkene våre our books bøkene deres your books bøkene deres their books

In Norwegian, the possessive pronouns can be placed either after the "owned object", like in the table above, or in front of the "owned object": faren min or min far. Note that the noun takes the definite form in the first case while it takes the indefinite form in the latter:

faren min mora di huset hennes bøkene våre faren deres

but  but  but  but  but 

min far di mor hennes hus våre bøker deres far

CONJUNCTIONS Subordinating conjunctions Som = who/which/(that) Who/which/(that) - which mostly refers to a noun in front - is simply som in Norwegian, regardless of whether it is referring to people, animals or objects: Jeg har en bror. Han er 30 år gammel. I have a brother. He is 30 years old. Jeg har en katt. Den er søt. I have a cat. It is cute. Jeg har en bil. Den er ny. I have a car. It is new.

→

→

→

Jeg har en bror som er 30 år gammel. I have a brother who is 30 years old. Jeg har en katt som er søt. I have a cat which is cute. Jeg har en bil som er ny. I have a car which is new.

Chapter 7 

109

14

Da - når = when Both da and når mean when. We use da about a single happening or period of time in the past: Jeg danset ballett da jeg var lita. I used to dance ballet when I was little. We use når for customary or repeated actions, even for repeated actions in the past: Jeg liker å slappe av når jeg kommer hjem fra universitetet. I like to relax when I come home from the university. Jeg likte alltid å slappe av når jeg kom hjem fra universitetet. I always liked to relax when I came home from the university. We also use når for actions in the future: Jeg skal ta eksamen når kurset er ferdig. I will take the exam when the course is finished.

7 PRONUNCIATION Postalveolar sounds Norwegian contains some speech sounds that are expressed by letter combinations. Here we will have a look at one group of five sounds that are articulated with the tip of the tongue curled upwards and a little bit backwards. The bottom part of the tip of the tongue is touching the ridge behind the upper front teeth. As the tongue is touching the rear part of the alveolar ridge - that is; the ridge in the roof of the mouth between the upper teeth and the hard palate the sounds are called "postalveolar" sounds (an alternative name is "retroflex" sounds). In general these sound are written as combinations of the letter and < t, d, n, l, s >. In phonetic writing the sounds are represented with special letters as shown below.

Letter sequence as in "fort"

quick, fast

Pronunciation of letter sequence   /r/ + /t/   / ʈ ʈ /  →

as in "ferdig"

finished

/r/ + /d/ 

as in "barn"

children

/r/ + /n/ 

as in "farlig"

dangerous

/r/ + /l/ 

as in "mars"

March

/r/ + /s/ 

→ → → →

ɖ /     / ɖ  ɳ /     / ɳ 

 / ɭ ɭ /     /  ʃ  / 

The examples above are shown with the sound occurring inside words. The same effect will be observed when /r/ is the last sound of one word and /t, d, n, l, s/ is the first sound in the following word. The two sounds melt together and create a new sound. This process, the coalescence of two sounds into one, is often referred to as assimilation.

15

110

 / t, d, n, l, s / må ta må dra må nå må lese må se

1

/mo tɑ:/  /mo 1drɑ:/  /mo 1no:/  /mo 2le:se/  /mo 1se:/ 

/  ʈ  , ɖ  , ɳ  , ɭ  ,  ʃ  /  must take must leave must reach must read must see

har tatt har dratt har nådd har lest har sett

/hɑ 1ʈɑt/  /hɑ 1ɖ rɑt/  /hɑ 1ɳ od/  od/  1 /hɑ ɭ est/  est/  1 /hɑ  ʃ et/  et/ 

has taken has gone has reached has read has seen

As a speaker of Norwegian you are used to listen for the /r/ sound in the end of a word, as it may signal present tense as in "leser, snakker, skriver, spiser". From the description above it follows that the r-sound of present tense will be absent if the following word in isolation is starting with /t, d, n, l, s/. This means that the the only sign of present present tense is the postalveolar postalveolar sound. Thus the listener has to analyze / ʈ ʈ  , ɖ  , ɳ  , ɭ  ,  ʃ  / as /r/+/t/, /r/+/d/ and so on. on. As the plural indefinite form of nouns also ends in "-r" ("jenter, gutter, biler, busser"), the phenomenon described described above is valid here as well.

7 EXTRAS 7.1.1 BÅDE - BEGGE Both Både The English both is både or begge in Norwegian. Både requires og:

Både broren min og kona hans jobber i et IT-firma. Both my brother and his wife work in an IT-company. It is possible to coordinate more than two elements in Norwegian:

Både Ken, Anna, Maria og Peter studerer i Trondheim. (Both) Ken, Anna, Maria and Peter (all) study in Trondheim.

Begge Begge foreldrene mine er lærere. Both my parents are teachers. Note that begge can stand alone:

Begge er lærere. Both are teachers.

16

Chapter 7 

111

7.1.2 FAMILIEORD Family words en familie et barn ei mor en far foreldre ei datter en sønn ei søster en bror søsken et enebarn ei tante en onkel ei kusine en fetter et søskenbarn

a family a child a mother a father parents a daughter a son a sister a brother siblings an only child an aunt an uncle a cousin (female) a cousin (male) a cousin (both sexes)

en nevø ei niese ei farmor

en farfar

ei mormor

en morfar

ei bestemor en bestefar besteforeldre et barnebarn

a nephew a niece a grandmother (your father’s mother) a grandfather (your father’s father) a grandmother (your mother’s mother) a grandfather (your mother’s father) a grandmother a grandfather grandparents a grandchild

7.2.1 OGSÅ – IKKE HELLER Too/also-not-either The corresponding negative expression to the adverb either): either ):

also) is heller ikke (not – også (too, also)

Jeg liker kaffe. Jeg liker te også. I like coffee. I also like tea. Jeg liker ikke kaffe. Jeg liker heller ikke te / Jeg liker I do not like coffee. I do not like tea, either.

7.2.2 HVOR OFTE? How often? Hvor ofte tar du toget? How often do you take the train? Jeg tar alltid toget når jeg skal på jobb. I always take the train (when I go) to work.

ikke te heller.

17 112

alltid ofte vanligvis noen ganger

always often usually sometimes

iblant av og til aldri

sometimes, occasionally now and then never

7.2.3 FRITID Spare time

å trene/å drive med sport å spille fotball, basketball… å sykle, jogge, danse å svømme å gå på tur å gå på ski, å gå på skøyter å se på TV å lese bøker å spille piano, gitar… å synge å høre på musikk  å skrive e-post å prate, å surfe på internett å spille kort, å spille spill å fotografere/å ta bilder å gå på kafé, kino, teater å slappe av å handle/å ”shoppe” å lage mat å gjøre husarbeid å vaske, å vaske gulvet å vaske opp å rydde å støvsuge

to exercise/do sports to play football, basketball… to cycle, jog, dance to swim to go for a walk, go hiking to go skiing, to go skating to watch TV to read books to play the piano, guitar… to sing to listen to music to write e-mails to chat, to surf on the internet to play cards, to play games to take pictures to go to a café, the cinema, the theatre to relax to go shopping to cook  to do house work  to clean, to clean the floor to do the dishes to tidy (up) to hoover/vacuum clean

7.2.4 NTNUI (2011) NTNUI (2011)

Norges teknisk-naturvitenskapelige teknisk-naturvitenskapelige universitets idrettsforening (NTNUI) er en idrettsforening for studenter ved NTNU. NTNUI har over 10 000 medlemmer og 50 forskjellige aktiviteter. Et medlemskap koster 950,- kroner i året og 550,- kroner per semester. Man kan kjøpe medlemskortet på Idrettssenteret Dragvoll eller på Idrettsbygget Gløshaugen. Gløshaugen. NTNUI is a sports association for students at the NTNU. NTNUI has more than 10 000 members and 50 different activities. Memberships are NOK 950,- a year and NOK 550,- per semester. One can buy the membership card at the sports centre at Dragvoll or Gløshaugen. To read more about NTNUI: http://www.ntnui.no/main/Page/43.xhtml?lang=en http://www.ntnui.no/main/Page/43.xhtml?lang=en

Chapter 8 

113 18

Chapter 8 Going on a trip Being ill What to learn talking about the weather  months and seasons describing pain and discomfort Main grammar comparison of adjectives the reflexive possessive pronoun "sin" prepositions in time expressions

19

114

CHAPTER 8 8.1 PÅ TUR Det er oktober, og det er ganske kaldt i Trondheim nå. I dag er det bare fem varmegrader, og det regner og blåser. Studentene på norskkurset og læreren deres står utenfor Dragvoll og venter på bussen. Denne helga skal de til Oppdal på hyttetur. Alle gleder seg, men Anna og Li er litt bekymret for været. Anna: Li: Anna: Li: Anna: Li:

Huff, det er så dårlig vær. Jeg fryser. Jeg håper at været er bedre på Oppdal. Læreren sier at det er kaldere på Oppdal enn her. Det er minusgrader der, og det snør. Snø! Jeg er ikke vant til snø. Er du? Det er ofte kaldt i Beijing, men det snør ganske sjelden. Hvordan er været i Roma om høsten og vinteren? I oktober er været mye finere enn i Trondheim, og om vinteren er det varmere enn her. Jeg har sett snø før, men bare litt. Snø er i alle fall bedre enn regn. Huff, nå fryser jeg også. Jeg går inn og varmer meg litt.

Bussen kommer etter ei stund, og læreren sjekker klasselista. Er alle studentene her? Nei, Peter har ikke kommet. Mobiltelefonen til Maria ringer. Det er Peter. Han er syk og kan ikke være med på turen til Oppdal. Maria gir beskjed til læreren. Så kjører bussen.

Ken liker seg på hyttetur

Li er litt bekymret for været

Chapter 8 

20

PÅ HYTTA Etter to og en halv time kommer de til hytta. Den er koselig, men det er ikke elektrisitet i hytta. Læreren har sagt at ei typisk norsk hytte er ganske enkel. De må fyre i ovnen og koke vann, og om kvelden må de tenne stearinlys. Ken og Marinela setter mat og drikke i skapet. De liker den enkle hytta. Ken: Marinela: Ken: Marinela: Ken: Marinela: Ken:

Det er mye hyggeligere å bo på ei hytte enn på et hotell. Ja, jeg liker også denne hytta. hytta. Her kan vi virkelig slappe av. Kan du sende meg den posen der borte? Her er den. Jeg tror vi har kjøpt nok mat. Ja, og læreren har sagt at dette er typisk norsk norsk hyttemat: Ris, makaroni, makaroni, pølser, appelsiner og Kvikklunsj. Hva er Kvikklunsj forresten? Det er en sjokolade sjokolade med kjeks kjeks inni. Jeg synes synes den den er kjempegod. Vil du smake? Jeg tror at jeg venter litt. Vi skal lage middag snart. Gryterett med pølse og ris.

Etter middag setter studentene seg i stua. Det er mørkt ute og det snør, men inne er det varmt og koselig. Noen studenter spiller kort mens andre leser eller bare snakker sammen. Maria spiller gitar. Neste dag skinner sola. Det er flott turvær, og alle går ut. De skal tenne bål og grille pølser ute. De har kakao, appelsiner og kvikklunsj i sekken. Typisk norsk, tenker Marinela og smiler.

Oppdal Foto Ole_ph

115

116

21 VOCABULARY

en

en å

et

en

å å å en ei et

ei en en

en

en ei å et en en

appelsin bedre bekymret beskjed blåse borte bål drikke dårlig elektrisitet enkel enn finere fryse fyre gir (å gi) grille gryterett helg hotell huff  hyggeligere hytte hyttetur høst i alle fall inni kakao kaldere kaldt kjeks klasseliste koke kort kveld makaroni

an orange better worried a message to blow, be windy away, off, over a fire drink  bad electricity simple than nicer to be cold, freeze to light a fire gives to grill a casserole a weekend a hotel ouch nicer a cottage a trip to a cottage an autumn at any rate inside, in cocoa colder cold a cracker, cookie a class list to boil a card an evening, night macaroni

en

en ei et å å en har en har å å en å et ei en å en

å en

en et

mens minusgrad

mørk  nok  ofte oktober ovn pølse regn regne ringe ris sagt (å si) sekk  sett (å se) sjelden smake smile snø snø stearinlys stue stund syk  tenne tur typisk  vant til varme varmegrad varmere vinter virkelig vær

while one degree below zero, minus - degrees dark  enough often October an oven a sausage rain to rain to ring rice has said a sack  has seen seldom to taste to smile snow to snow a candle a living room a moment, while ill to light, kindle a trip typical used to to warm one degree above zero warmer a winter really weather

Chapter 8 

22

8.2 PETER ER SYK

Peter våkner klokka halv åtte og føler seg syk. Han har vondt i halsen og er varm. Har han feber? Peter går på badet og finner termometeret som mora hans sendte med ham. Det viser 39,5. Å nei! Og så akkurat i dag når norskkurset skal reise på tur! Peter ringer til Maria for å fortelle at han er syk: Peter:

Hei, Maria! Jeg er syk i dag. Jeg har feber og veldig vondt i halsen. Jeg må nok være hjemme i dag. Jeg er litt kvalm også. Å? Drakk du for mye på festen i går, kanskje? Hva? Nei, jeg drakk bare brus i går. Jeg følte meg litt dårlig da også. Jeg har ikke fått fastlege ennå. Hva kan jeg gjøre? Du kan ringe til legevakten og spørre. Å nei! Jeg tror at jeg kaster opp. Jeg må løpe! Vi snakkes seinere

Maria: Peter: Maria: Peter:

Peter løper til badet og kaster opp. Etterpå går han til rommet sitt og legger seg i senga si igjen. Han føler seg trist og elendig. Han har gledet seg så lenge til turen sammen med de nye vennene sine på norskkurset. Peter finner mobiltelefonen sin på gulvet. Maria har skrevet en SMS til ham: Hei Peter! Her er telefonnummeret til legevakten: 73 52 25 00. Håper du blir frisk snart. God bedring! Skal hilse fra de andre. Klem ☺

Peter ringer til legevakten:

Legevakten: Peter: Legevakten: Peter: Legevakten:: Legevakten Peter: Legevakten:

Peter: Legevakten: Peter:

Hei! Du har nå kommet til legevaktsentra legevaktsentralen. len. Vær så god? Hei. Jeg er syk og har ikke fått fastlege ennå. Jeg flyttet hit fra Tyskland i høst. Hva skal jeg gjøre? Er det noe alvorlig? Nei, jeg vet ikke. Jeg har vondt i halsen og feber. Og så har jeg kastet opp. Jeg tror det er influensa. Har du noen febernedsettende tabletter? Paracet eller Ibux hjelper mot feber. Du kan også ta noen halstabletter. Jeg tror dessuten at du har fått omgangssyke. omgangssyk e. Det er noe som går. Hva betyr noe som går? Det betyr at det er mange som er syke og kaster opp nå. Det er veldig smittsomt. Bare vær hjemme og slapp av. Du kan komme hit i morgen og snakke med en lege hvis du trenger tr enger det. Han kan gi deg en resept på medisin. Du må søke om fastlege når du blir frisk. OK, takk. Det skal jeg gjøre. Håper du er bedre i morgen! Ha det. Ha det.

Peter går bort til skrivebordet sitt og finner en pakke smertestillende tabletter. Han tar to og drikker litt vann. Han har ikke lyst til å kaste opp igjen. Han føler seg ensom. Det er ikke gøy å være syk alene på hybelen. Han skriver en tekstmelding til mora si og spør om hun kan ringe ham seinere i dag.

117

23

118

VOCABULARY

en

en en

en å

å et en en en å en en en en å

akkurat alene alvorlig bedring bort til dårlig elendig ensom fastlege feber febernedsettende fest flytte for mye for å … frisk  føle gulv hals halstablett hit influensa kaste opp klem kvalm lege legevakt legevaktsentral legge seg

precisely alone serious a recovery over to unwell, ill miserable lonely a family doctor a fever febrifugal, antipyretic a party to move too much in order to ... well, healthy to feel a floor a throat, neck  lozenge here an influenza to throw up, vomit a hug sick  a doctor, GP a casualty clinic A&E department to go to bed, lie

å en

løpe medisin nok  en omgangssyke en pakke en resept sin sine sitt harr sk ha skre reve vett (å sk skri rive ve)) smertestillende smittsom en SMS å å en en et et

å

snakkes syk  søke om så tablett tekstmelding telefonnummer termometer trist vond vondt i halsen våkne

down to run a medicine probably, I gather a gastric flu a package a prescription her, his, hers, its her, his, hers, its her, his, hers, its has written painkilling infectious an SMS (Short Message Service) to talk together ill to apply for then a tablet a text message (SMS) a phone number a thermometer sad painful sore throat to wake up

8 GRAMMAR PRONOUNS Possessive pronouns sin - si - sitt - sine In chapter 7 you were introduced to the possessive pronouns - the different forms of  min (my/mine my/mine), ), din (your/yours singular) and vår (our/ours our/ours)) and hans (his his), ), hennes (her/hers her/hers)) and deres (your/yours plural + their/theirs their/theirs). ).

Chapter 8 

119

24

hennes (3. person singular) and deres (3. person There is, however, a reflexive form of  hans / hennes plural: their/theirs their/theirs). ). The reflexive form is used when the subject of the sentence owns the object, and the other form is used when the subject does not own the object:

Peter tok bilen sin. Peter took his car.

→

Peter tok bilen hans. Peter took his car.

→

Peters bil

Franks bil

The form, sin, agrees in gender and number with the owned noun, where sin is the masculine singular form, si the feminine singular, sitt the neuter singular form and sine the plural form (see table). Owner I

you he

she

we you they

Masculine faren min my father faren din your father faren hans his father faren sin his (own) father faren hennes her father faren sin her (own) father faren vår our father faren deres your father faren deres their father faren sin their (own) father

Feminine mora mi my mother mora di your mother mora hans his mother mora si his (own) mother mora hennes her mother mora si her (own) mother mora vår our mother mora deres your mother mora deres their mother mora si their (own) mother

Neuter huset mitt my house huset ditt your house huset hans his house huset sitt his (own) house huset hennes her house huset sitt her (own) house huset vårt our house huset deres your house huset deres their house huset sitt their (own) house

Plural bøkene mine my books bøkene dine your books bøkene hans his books bøkene sine his (own) books bøkene hennes her books bøkene sine her (own) books bøkene våre our books bøkene deres your books bøkene deres their books bøkene sine their (own) books

Other examples:

Peter finner ikke mobiltelefonen sin. Peter can not find his cell phone. Peter finner ikke mobiltelefonen hans. Peter can not find his cell phone. Etterpå går Peter til rommet  sitt. Afterwards, Peter goes to his room.

→

Peters mobiltelefon

→

Kens mobiltelefon

→

Peters rom

25

120

Han (Peter) skriver en tekstmelding til mora si. He writes a text message to his mother. Han (Peter) har gledet seg til turen t uren sammen med de nye vennene sine på norskkurset. He has been looking forward to the trip with his new friends from the Norwegian course.

→

Peters mor

→

Peters venner

Note that sin - si - sitt - sine can not be used in the subject: Subject  Mobiltelefonen hans er ny His cell phone is new but: Subject Han finner ikke

Object mobiltelefonen sin He can not find his cell phone

. ADJECTIVES Comparison a) Normally the adjectives are compared in the following way:

Absolute fin kald varm

Comparative (+ ”enn” = than) than) finere kaldere varmere

Superlative finest kaldest varmest

Example: Vinteren er kald i Trondheim The winter is cold in Trondheim. Vinteren er kaldere på Oppdal enn i Trondheim The winter is colder in Oppdal than in Trondheim. Vinteren er kaldest på Røros The winter is coldest in Røros.

fine - finer - finest cold - colder - coldest warm - warmer - warmest

Chapter 8 

26121

b) Exceptions:

1) Adjectives ending in -( l)ig and -som take only -st in the superlative form: Absolute billig hyggelig morsom

Comparative (+ ”enn” = than) than) billigere hyggeligere morsommere

Superlative billigst hyggeligst morsomst

cheap nice amusing/funny

2) An -e disappears in the comparative and superlative form when the adjectives end in -el, -en and -er: Absolute enkel moden vakker

Comparative (+ “enn” = than) than) lere enk lere modnere rere vak rere

Superlative lest enk lest modnest rest vak rest

simple ripe, mature beautiful

3) Many adjectives ending in - sk and adjectives ending in - e are compared with mer (more more)) and mest (most most). ). Adjectives from the present perfect (example: berømt) and several long words and some foreign words are also compared in the same way:

Absolute praktisk  moderne berømt interessant absurd

Comparative (+ ”enn” = than than)) mer praktisk  mer moderne mer berømt mer interessant mer absurd

Superlative mest praktisk  mest moderne mest berømt mest interessant mest absurd

practical modern famous interesting absurd

c) Some adjectives have irregular comparative and superlative forms:

Absolute dårlig god/bra gammel ung stor liten lang tung

Comparative (+”enn” = than than)) verre bedre eldre yngre større mindre lengre tyngre

Superlative verst best eldst yngst størst minst lengst tyngst

bad good old young big small long heavy

Example: Ken er ung. Ken is young.

Ken er yngre enn Peter. Ken is younger than Peter.

Maria er yngst. Maria is (the) youngest.

122

27 Note the following: 1) The comparative form is invariable. The gender of the noun and the number (singular or plural) does not matter: Ken er yngre enn Peter.  Maria er yngre enn Ken.  Maria og Ken er yngre enn Peter. 2) When the superlative form is placed in front of a definite noun the adjectives end in - e. In addition, the definite articles den, det and de, which agree in gender and number with the noun, are required (see also Adjectives, the double definite construction, chapter 6): den yngste jenta the youngest girl

det fineste huset the nicest house

de beste bøkene the best books

3) When the superlative form appears as predicate after verbs like å være (to be) we can use the indefinite or the definite form of the superlative: Maria er yngst i klassen. Maria er den yngste i klassen. Maria is (the) youngest in her class. 4) We use the superlative form when we compare two items: Hvem er eldst/den eldste, Peter eller Ken? Who is older/the oldest, Peter or Ken? Hvilken jakke er billigst/den billigste, den røde eller den svarte? Which jacket is cheaper/the cheapest, the red or the black one? Hvilken by er størst/den største, Trondheim eller Oslo? Which city is bigger/the biggest, Trondheim or Oslo?

PREPOSITIONS Time expressions

A lot of time expressions are formed together with prepositions. Below you are presented with some of these expressions: The preposition "I" is used a) in front of years, months, holidays and other expressions regarding time: i 2009, i oktober, i jula (for/during Christmas), Christmas ), (i) neste uke (next week ), ), i kveld (tonight tonight), ), i morgen (tomorrow tomorrow). ).

Chapter 8 

123

28

b) in front of seasons. The season you refer to is a specific one, and the t ense of the verb will indicate whether you refer to the present season, to the coming season or to the last season. Note that we use the indefinite form of the t he noun (the season): Peter går på norskkurs i høst. Peter takes a Norwegian course this autumn. Ken skal studere psykologi i høst. Ken is going to study psychology this autumn.

I høst dro studentene på hyttetur. This autumn the students went on a cabin trip. c) in front of periods of time: Anna har bodd i Trondheim i tre måneder. Anna has lived in Trondheim for three months. Hun skal være her i to år. She is going to stay here for two years.

The preposition "OM" is used a) in front of seasons and other periods of time when the periods are repeated. Note the definite form of the noun: Marinela liker å bade om sommeren. Marinela likes to go for a swim in the summer.

Om kvelden ser Ken på TV. In the evening, Ken watches TV. b) to express future: Studentene skal reise på tur om to dager. The students are going for a trip in two t wo days. Kurset begynner om 15 minutter. The course starts in 15 minutes.

The discontinuous preposition FOR – SIDEN We use the discontinuous preposition for - siden to express ago: Anna kom til Trondheim for tre måneder siden. Anna came to Trondheim three months ago.

29

124

The preposition "PÅ" Together with weekdays we use

på:

Bussen drar klokka 16.00 på søndag. The bus leaves at 4 pm on Sunday. Maria er på Dragvoll på fredager. Maria is at Dragvoll on Fridays.

8 PRONUNCIATION Reductions In Chapter 4 you read about "silent letters", i.e. consonants that are written, but do not represent a sound. In some cases the vowel "e" is written, but not pronounced. If an /e/ occurs in an unstressed syllable between /t, d, n, l, s/ and /n/, the /e/ is not pronounced. The final /n/  constitues the second syllable and must be pronounced clearly. When you pronounce these words you go straight from /t, d, n, l, s/ in the end of one syllable to the /n/ of the next.

Careful pronunciation

Common pronunciation

tretten

/2treten/

thirteen

/2tretn̩ /

boden

/1bu:den/

the storage room

/1bu:dn̩/

vinen

/1vi:nen/

the wine

/1vi:nn̩/

bilen

/1bi:len/

the car

/1bi:ln̩/

bussen

/1bʉsen/

the bus

/1bʉsn̩/

This rule is for instance applied 1. for numbers 13 – 19 (tretten, fjorten, femten, seksten, sytten, atten, nitten) 2. when masculine nouns ending ending in /t, d, n, l, s/ in basic form are put in singular definite form en hatt en bod en vin en bil en buss

→ → → → →

hatten boden vinen bilen bussen

the hat the storage rom the wine the car the bus

3. all nouns in masculine, feminine and neuter form in plural definite form

Chapter 8 

125

30 en hatt en bod en vin en bil en buss

→ → → → →

hattene bodene vinene bilene bussene

8 EXTRAS

8.1.1 Å SYNES – Å TRO To think The verb think can be translated into different verbs in Norwegian depending on meaning. If you want to express your opinion (often based on experience) you use Jeg synes at sjokoladen er god (synes = think/find think/find)) = I have tasted the chocolate and I think it tastes t astes good. If there is some kind of uncertainty you use

å tro:

Jeg tror at sjokoladen er god (tro = think/believe think/believe)) = I have not tasted the chocolate yet, but I believe it tastes good.

8.1.2 VÆR Weather There are several ways of describing the weather in Norwegian: a) Det + verb:

Det regner. Det snør. Det blåser.

It is raining. It is snowing. It is windy.

b) Det er + substantiv:

Det er snø. Det er regn. Det er vind. Det er sol/Sola skinner. Det er tåke.

It is snowing. It is raining. It is windy. It is sunny/The sun is shining. It is foggy.

c) Det er + adjektiv:

Det er kaldt. Det er varmt. Det er fint/pent (vær). Det er surt. Det er overskyet.

It is cold. It is warm/hot. It is nice. (The weather is nice.) It is cold/bitter. It is cloudy.

å synes:

126

31

Temperatur en temperatur

a temperature

en varmegrad:

Det er fire varmegrader/plussgrader i dag. It is four degrees plus today.

en kuldegrad:

Det er ti kuldegrader/minusg kuldegrader/minusgrader rader i dag. It is minus ten today.

Måneder en måned

a month

 januar februar mars

april mai juni

juli august september

oktober november desember

Årstider ei årstid

a season

(en) vinter (en) vår (en) sommer (en ) høst

(a) winter (a) spring (a) summer (a) høst

Prepositions in relation to time i januar, februar etc. i vinter om vinteren

in January, February etc this winter in the winter (= every winter)

EN INVITASJON Fredag 12. oktober drar vi på hyttetur til Oppdal. Oppmøte på Dragvoll, inngang A, klokka 08.45. BUSSEN GÅR KLOKKA 09.00!!!! Ta med varme klær og sovepose. På lørdag skal vi gå på tur. Ta derfor med termos og gode sko også Mat og drikke kjøper vi på Oppdal.

Avreise fra Oppdal søndag klokka 16.00. Vi er i tilbake til bake i Trondheim ca. klokka 18.00.

32

Chapter 8 

127

VOCABULARY (et) oppmøte en inngang en sovepose en termos en avreise

"we meet at"/"meeting point is" an entrance a sleeping bag a thermos a departure

8.2.1 NOEN NYTTIGE UTTRYKK NÅR DU ER SYK Some useful expressions for when you are ill i ll Jeg er forkjølet Jeg har influensa Jeg har feber Jeg er kvalm Jeg har vondt i… Jeg har vondt i halsen Jeg har vondt i magen Jeg har vondt i hodet/  Jeg har hodepine Jeg har tannpine

I've got a cold I've got the flu I've got a temperature I am nauseous My … hurts I've got a sore throat I've got a stomachache I've got a headache I've got a headache I've got a toothache

8.2.2 HELSE I NORGE Health care in Norway Alle som bor i Norge har en egen lege, en fastlege. Man kan også kontakte legevakten (hvis man ikke kan få time hos fastlegen sin). Legevakten er åpen hele døgnet. Det koster litt å gå til legen eller legevakten, men å ligge på sykehus er gratis fordi de fleste sykehusene er offentlige. Sykehuset i Trondheim heter St. Olavs Hospital. Det er også private legesenter, men de er ikke gratis. Tannlegebehandling er ikke gratis hvis man er voksen, men barn og ungdom (under 18) betaler ikke. Everyone who lives in Norway has his/her own doctor, a so called "fastlege". One can also contact the emergency ward if it is difficult to get an appointment with the doctor. The emergency ward is open 24 hours a day. It costs a bit to go to the doctor's or go to the emergency ward, but staying in hospital is free of charge because most hospitals are public. The hospital in Trondheim is called St. Olavs Hospital. There are also private medical centres, but they are not free of charge. Dental care is not free of charge for adults, but children and young people (under 18) do not pay.

128

Chapter 9 

129 33

Chapter 9 In the office At a conference What to learn handy vocabulary when working at the university writing an email going to a conference Main grammar word order in main clauses subordinate clauses short answers

130

34

CHAPTER 9 9.1 PÅ KONTORET

Peter er Phd-student ved Institutt for kjemisk prosessteknologi på Gløshaugen. Han deler kontor med tre andre Phd-studenter, én fra India, én fra Ghana og ei norsk jente som heter Eva. Eva og Peter jobber på samme prosjekt, og om to dager skal de ha en presentasjon på et seminar. De har det travelt nå, og Peter er ekstra stresset fordi foreldrene hans kommer på besøk i morgen. Derfor har han egentlig ikke tid til å spise lunsj i dag, men Eva synes at han skal ta en liten pause:

Eva: Peter: Eva: Peter: Eva: Peter: Eva: Peter: Eva:

Eva

Blir du med i kantina og tar en kopp kaffe? Nei, dessverre, jeg må gjøre ferdig presentasjonen presentasjonen.. Er du ferdig med din del? Snart, men jeg trenger en pause nå. Dessuten har instituttlederen bursdag i dag, og han har med bløtkake. Åh? Det visste jeg ikke. Bløtkake… Han sendte en e-post om det i går. Han er 50 år i dag. Du liker bløtkake, ikke sant? Jo, det gjør jeg, men jeg har det så travelt. Er det uhøflig å ikke være med i kantina? Jeg vet ikke. Kanskje… Jeg kan hjelpe deg i kveld hvis du ikke blir ferdig i dag. Å ja, takk! Kan du lese korrektur på min del? Ja, det kan jeg. Ikke noe problem!

Chapter 9 

131

35 "Blir du med i kantina?"

EN E-POST

Etter pausen må Peter skrive en e-post til veilederen sin. De har et møte i morgen klokka 10, men Peter vil gjerne utsette møtet til etter lunsj. Han skriver:  Hei Arne! Jeg Jeg vil gjerne gjerne utsette møtet møtet i morgen morgen til etter etter lunsj hvis hvis det går bra for deg. deg.  Jeg har glemt glemt at jeg skal skal til legen legen klokka 10. Jeg sender sender deg et dokument dokument med noen hovedpunkter til presentasjonen (se vedlegg). Har du tid til å se på det før møtet? På  forhånd takk! takk! Vi snakkes snakkes i morgen. morgen. Med vennlig vennlig hilsen hilsen Peter 

VOCABULARY

ei en en et

et en

bløtkake bursdag del dokument egentlig ekstra én ferdig forhånd (cf. på forhånd) hovedpunkt instituttleder

 jo ei kantine kjemisk et kontor en korrektur et møte

a layer cake a birthday a part a document really, actually extra one finished, ready beforehand a main point a head of  department yes a canteen chemical an office a proof, correction a meeting

en

ph.d.-student

en et en

presentasjon problem prosessteknologi

et

prosjekt på forhånd samme sant seminar stresset/stressa uhøflig utsette vedlegg veileder vennlig visste (å vite)

et å et en

a Ph.D. student, doctoral research fellow a presentation a problem process technology a project in advance same true a seminar stressed impolite to postpone an attachment a supervisor, guide friendly, kind knew

9.2 PÅ KONFERANSE

Maria og Julie er mastergradsstudenter i musikk. Nå skal de reise på en konferanse i London. Det er mye å ordne før de drar. Maria skal holde et innlegg på konferansen og er nervøs. Hun ringer til Julie. Maria: Julie:

Maria:

Hei Julie! Jeg er så stressa nå! Jeg har ikke hatt tid til å tenke på praktiske ting. Jeg jobbet med innlegget mitt i hele natt. Slapp av! Jeg har ordnet med flybilletter og hotellrom. Har du ikke sjekket eposten din i dag? Jeg sendte over alle dokumentene i går kveld. Du kan bare skrive ut reisebekreftelsene. De gjelder som flybillett. Vi har dessuten fått et flott hotellrom. Jeg har fikset alt! Åh! Tusen takk, Julie! Det var gode nyheter!

132

36 Julie: Maria: Julie: Maria: Julie:

Hvordan går det med innlegget forresten? Er du ferdig? Ja, nesten. Jeg tror at jeg blir ferdig i kveld. Hvis du vil, kan jeg komme og høre på innlegget ditt i kveld. Tusen takk! Kan du komme klokka åtte? Ja, det kan jeg. Det passer bra!

I LONDON

London er en flott by, synes Maria og Julie. Maria har vært der før, men det er lenge siden, så hun husker ikke så mye. Julie har aldri vært i London og gleder seg til å se byen. Når de kommer inn til sentrum, må de først sjekke inn på hotellet. Maria spør resepsjonisten om det er internettilgang på hotellet. Resepsjonisten svarer at det er gratis Internett der. Maria blir glad. Begge får brukernavn og passord av resepsjonisten.

"Her er det gratis Internett"

Maria og Julie går opp på hotellrommet for å slappe av litt før de drar ut for å se byen. Julie finner en colaboks i minibaren og legger seg på senga mens Maria finner fram den bærbare PCen sin. Julie: Maria: Julie:

Skal du jobbe nå? Nei da, det skal jeg ikke... Men jeg venter på respons fra veilederen min. Han sa at han skulle sende meg en e-post i dag! Jeg bare må sjekke! OK. Men jeg vil ut og se litt av byen snart. Kan du skynde deg litt?

Chapter 9 

133

37 Maria: Julie: Maria: Julie:

Ja da. Jeg skal skynde meg... Jeg har ikke fått noen e-post, forresten. Men du? Ja, hva er det? Kan du høre på innlegget mitt en gang til? Det tar bare 15 minutter! Selvfølgelig! Men når du er ferdig, går vi ut og ser på byen!

Maria presenterer innlegget sitt for Julie en gang til. Maria: Julie: Maria:

Nå, hva synes du? Jeg synes at det er kjempebra! Hvis du blir nervøs, må du trekke pusten dypt og slappe av. Du må også huske på å snakke høyt og tydelig! Tusen takk! Nå kan vi gå ut og oppleve London!

Big Ben. Foto: Alvesgaspar

134

38

London VOCABULARY

et en en

å en

å

et å å

brukernavn bærbar bærbar PC colaboks ditt (cf. din) dyp en gang til fikse flybillett forresten gjelde gratis hel hele (cf. hel) hotellrom huske på høre høy høyt (cf. høy) i går kveld

et

en

innlegg

Internett internettilgang

a username portable a laptop a can of Coke your, yours deep again, one more time to fix an airline ticket by the way to be valid free (of  charge) whole, entire whole, entire a hotel room to remember to hear loud, high, tall loud yesterday evening a presentation, an address Internet Internet access

 ja da en en en ei

konferanse lenge siden mastergradsstudent minibar natt nei da

en

nervøs nesten nyhet

å

oppleve

å

ordne

et en å en en

passord PC presentere pust reisebekreftelse

å å

respons sa (å si) sjekke inn skulle (å skulle) skynde seg tydelig

"Sure", "Not to worry" a conference long ago a master student a minibar a night "No problem" nervous almost a piece of  news to enjoy, experience to fix, organize a password a PC to present breath confirmation of reservation response said to check in would to hurry (up) clear

39

Chapter 9 

9 GRAMMAR WORD ORDER Main clause A main clause is an independent sentence. It contains a subject (the person or thing that carries out the action) and a verb. Often there are other grammatical units in the sentence, such as an object and an adverb. In a narrative clause the finite verb (= verb in present or past tense) is the second element. Different elements can be placed in the front field such as the subject (sentence 1), adverbs indicating time or place (sentence 2), question words (sentence 3) and other elements. In sentences like 2 and 3, the subject has to move to its assigned place after the verb. In questions without a question word (hva (what what), ), hvem (who who)) etc.) the front field is empty and the sentence starts with the verb (sentence 4). Adverbs like ikke (not not)) are normally placed after the finite verb.

1. 2. 3. 4.

Front

verb

subject

adverb

verb

object

adverb

Han I dag Hvorfor

vil vil vil Vil

han han han

ikke ikke ikke ikke

spise spise spise spise

kake kake kake kake

i kantina i dag i kantina i kantina i dag? i kantina i dag?

1. He does not want to eat cake in the canteen today. 2. Today, he does not want to eat cake in the canteen. 3. Why doesn’t he want to eat cake in the canteen today? 4. Doesn’t he want to eat cake in the canteen today?

Note that the subject (here: Peter) is placed after ikke in inverted sentences when it is a noun:

Front

verb

adverb

subject

verb

object

adverb

I dag

vil

ikke

Peter

spise

kake

i kantina

Today, Peter does not want to eat cake in the canteen.

Subordinate clause A subordinate clause also contains a subject and a verb, but it is not an independent sentence. It goes together with a main clause. A subordinate clause normally starts with a subordinating conjunction. Some frequent subordinating conjunctions are: fordi (because because), ), at (that that), ), hvis (if ), ), om (if  if – – together with the verb å spørre (to ask )), )), da (when when), ), når (when when). ).

135

136

40 In subordinate clauses the word order is fixed. The subordinating conjunction is followed by the subject of the sentence. Other elements can not be moved to the front field. Adverbs like ikke (not not)) are placed in front of the verb: front (subject) foreldrene

adverb

1. Peter er stresset

conjunction fordi

2. Peter sier

at

han

ikke

3. Peter blir glad

hvis

Eva

4. Eva spør Peter

om

han

verb

object

adverb

kommer

ikke

kan ta

en pause

hjelper

ham

liker

kake

1. Peter is stressed because his parents are coming. 2. Peter says that he can not take a break. 3. Peter will be happy if Eva helps him. 4. Eva asks Peter if he does not like cake. The subordinate clause may also be placed in the front field of the main clause. As for main clauses, the subject then moves to its it s assigned place after the verb: Front 1. Hvis Eva hjelper ham, 2. Fordi foreldrene hans kommer,

verb blir er

subject Peter Peter

glad stresset

1. If Eva helps him, Peter will wil l be happy. 2. Because his parents are coming, Peter is stressed.

FORDI - DERFOR

The use of fordi and derfor might seem a bit confusing.

Fordi

because)) indicates reason. It is a subordinating conjunction and starts a subordinate Fordi (because clause: Han er stresset fordi foreldrene hans kommer på besøk. He is stressed because his parents are coming for a visit. Han vil gjerne utsette møtet fordi han skal til legen. He would like to postpone the meeting because he is going to the doctor’s.

Chapter 9 

41137

or: Fordi foreldrene hans kommer på besøk, er han

stresset. Because his parents are coming for a visit, he is stressed. Fordi han skal til legen, vil han gjerne utsette møtet.

Because he is going to the doctor’s, he would like to postpone the meeting.

Derfor Derfor

(therefore therefore)) indicates consequence and is an adverb. Derfor is followed by the verb: Foreldrene hans kommer på besøk. Derfor er han stresset. His parents are coming for a visit. Therefore he is stressed. Han skal til legen. Derfor vil han gjerne utsette møtet. He is going to the doctor’s. Therefore, he would like to postpone the meeting.

SHORT ANSWERS

In English you might give short answer to questions like this: Yes, I have. Yes, I do.  No, I  haven’t. No, I don’t. etc.

In Norwegian you make short answers in the following ways: 1) To answer questions starting with har (has/have has/have)) og er (am/is/are am/is/are)) you use har and er in the answer: Har

du et kart? Do you have a map?

Ja, det har jeg. Nei, det har jeg ikke. Yes, I have. No, I haven’t.

Er

Ja, det er jeg. Nei, det er jeg ikke. Yes, I am. No, I’m not.

du norsk? Are you Norwegian?

2) To answer questions starting with modal verbs you use the modal verb in the answer: Kan du

snakke norsk? Can you speak Norwegian?

Ja, det kan jeg. Nei, det kan jeg ikke. Yes, I can. No, I can’t.

Skal du dra på konferanse?

Ja, det skal jeg. Nei, det skal jeg ikke. Yes, I am. No, I’m not.

Are you going to a conference? Vil

du se byen? Do you want to see the city?

Ja, det vil jeg. Nei, det vil jeg ikke. Yes, I do. No, I don’t.

Må du sjekke e-posten?

Ja, det må jeg. Nei, det må jeg ikke. Yes, I do. No, I don’t.

Do you have to check the e-mail?

138

42 3) When the questions contain other verbs than the ones mentioned in 1) and 2) you use gjør (do/does) in your answer: Skriver du et essay? Are you writing an essay?

Ja, det gjør jeg. Nei, det gjør jeg ikke. Yes, I am. No, I’m not.

Leser du tekstboka? Are you reading the textbook?

Ja, det gjør jeg. Nei, det gjør jeg ikke. Yes, I am. No, I’m not.

Snakker du norsk? Do you speak Norwegian?

Ja, det gjør jeg. Nei, det gjør jeg ikke. Yes, I do. No, I don’t.

Note the following: When the subject in the questions is det (it) or den (it) the verb in the short answer is den:: followed by det or den Er det kaldt? Is it cold?

det.. Nei, det er det ikke. Ja, det er det Yes, it is. No, it isn’t.

Er den ny? Is it new?

den.. Nei, det er den ikke. Ja, det er den Yes, it is. No, it isn’t.

 ja if your answer is positive: When the questions contain a negation you use jo use jo instead of  ja Kommer du ikke fra England? Are you not from England?

Jo, det gjør jeg. Jo, Yes, I am.

9 PRONUNCIATION Connected speech The pronunciation of Norwegian is characterized by other features than just the speech sounds, long and short vowels, stress and tones. One issue that is important to master is how to produce connected speech. What is typical of Norwegian is that one word is directly connected to the previous and the following word. This linking of words can be illustrated in the following way: Han snakker engelsk

Han-snakker-engelsk  Han-snakker-engel sk 

This sentence should sound like one continuous chain of sounds: snakker engelsk  Hansnakk Han ereng elsk 

Chapter 9 

139

43

Bold letters indicate stressed syllables: Hun er ikke engelsk

Hun-er-ikke-engelsk  Hun-er-ikke-engel sk 

This sentence should sound like one continuous chain of sounds: ikkeeeng engelsk  Hunerikk Huner elsk  Some languages, German for example, do not connect words in this way. If a word starts with a vowel, a glottal stop sound ("Knacklaut", IPA symbol < ʔ >) will be inserted in front of the vowel: Hun ʔer ʔikke ʔengelsk 

Hun er ikke engelsk

If this is introduced in Norwegian, it will lead to short frequent stops that will destroy the fluency which is expected. Other languages, Spanish for example, do not accept words starting with /s/+another consonant (like /p, t, k/). In Spanish the /s/+consonant sequence must be preceded by a vowel, an /e/. If this is introduced in Norwegian, it will create new syllables that are not expected and which will destroy the expected fluency. Norwegian Spania student skole

English Spain student school

Spanish España estudiante escuela

Other languages, Farsi for example, combine the two phenomena mentioned above. Here the  /s/+consonant sequence also must be preceded by a vowel, which whic h in its turn will be preceded by the glottal stop. Norwegian spa student skole

English spa student school

Farsi pronunciation of Norwegian ʔespa ʔestudent ʔeskole

When speaking Norwegian, one should also pay attention to phenomena related to /r/ + /t, d, n, l, s/ which are mentioned earlier. If one word is ending in /r/ and the next is starting with /t, d, n, l, s/, the sounds will assimilate to / ʈ  , ɖ  , ɳ  , ɭ  ,  ʃ  /. Letter sequence as in "er to" as in "er det" as in "er ny" as in "er litt" as in "er syk"

is two is it is new is a little is ill

Pronunciation of letter sequence /r/ + /t/   / ʈ   /æ'ʈ uː /   /  ʈ /    /r/ + /d/   / ɖ   /æ'ɖ eː /   /  ɖ /    /r/ + /n/   / ɳ   /æ'ɳ yː /   /  ɳ /    /r/ + /l/   / ɭ   /æ'ɭ it/  it/  ɭ /    /r/ + /s/   /  ʃ  /   /æ' ʃ   ʃ yːk/  →

→

→

→

→

→

→

→

→

→

This phenomenon contributes highly to connecting words to each other.

140

44

No pauses at all? Are there no pauses in spoken Norwegian? Of course there are. In connected speech the pauses will occur where you find commas and full stops in a written text. There will also be stops when the speaker stops to think, is hesitating or rephrasing the utterance. But in general one can say that when you are speaking Norwegian, words should be closely connected with no intervening sounds or pauses. By using connected speech and pauses correctly, you can make different patterns of the following five names and thus express whether you are talking about five, four or three persons. 5 persons: 4 persons:

3 persons:

Britt, Anne, Kari, Marie, Louise Britt Anne, Kari, Marie, Louise Britt, Anne Kari, Marie, Louise Britt, Anne, Kari Marie, Louise Britt, Anne, Kari, Marie Louise Britt, Anne Kari, Marie Louise Britt Anne, Kari, Marie Louise Britt Anne, Kari Marie, Louise

9 EXTRAS 9.1.1 JA – JO Yes When your answer to a question like the following is positive, you use  ja. Liker du kaffe? Do you like coffee?

Ja, jeg liker kaffe. Yes, I do like coffee.

If the question contains a negation, we use  jo instead of  ja  ja. Liker du ikke kaffe? Don't you like coffee?

Jo, jeg liker kaffe. Yes, I do like coffee.

9.1.2 Å JOBBE VED NTNU Working at NTNU et dokument en e-post ei fil et vedlegg et auditorium en datasal/pc-lab ei kantine

a document an email a file an attachment an auditorium a computer lab a cafeteria, canteen

et kontor et laboratorium et institutt et bibliotek  et fakultet

an office a laboratory a department a library a faculty

et studium

a study/studies

Chapter 9 

45141

en grad en bachelorgrad, en mastergrad, en doktorgrad (Phd) en dekanus en instituttleder en kollega en konsulent en kontorsjef  en rektor en student en sekretær en veileder

a degree

a dean/head of faculty a head of department a colleague a consultant a head of administration a head master a student a secretary a supervisor

en disputas et fag en forelesning et foredrag et innlegg en artikkel

a presentation of a thesis a subject a lecture a lecture/speech an oral or written contribution an article

en konferanse et møte et seminar en workshop

a conference a meeting a seminar a workshop

9.2.1 ADVERBS FROM ADJECTIVE

Adverbs describing an action often take a form equal to the neuter form of the adjective. These forms can be compared with the –ly forms in English (nicely, loudly, peacefully etc.) Adjective

Adverb

Hun er høy. She is tall.

Hun snakker høyt. She speaks loudly.

Han er pen. He is handsome.

Han smiler pent. He smiles nicely.

9.2.2 UNIVERSITETENE I NORGE (2011)

Norge har åtte universiteter. Universitetene ligger i Trondheim, Oslo, Bergen, Tromsø, Bodø, Stavanger, Ås og Agder. Universitetet i Oslo er det største og eldste universitetet. Det ble grunnlagt i 1811. Universitetet i Trondheim heter Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Det er det nest største universitetet i Norge. NTNU har cirka 20 000 studenter og 4300 ansatte. 2500 av disse jobber innen undervisning og forskning. Det er sju fakulteter og 53 forskjellige institutter ved NTNU. En bachelorgrad tar tre år, og en mastergrad tar to år. Etter mastergraden kan man ta en doktorgrad (PhD). Det tar tre år. The universities in Norway (2011) Norway has 8 universities. The universities are located l ocated in Trondheim, Oslo, Bergen, Tromsø, Bodø, Stavanger, Ås and Agder. The university in Oslo is the biggest and oldest university. It was founded in 1811. The university in Trondheim is called The Norwegian University of  Science and Technology (NTNU). It is the second largest university in Norway. NTNU has around 20 000 students and 4300 employees. 2500 of them work within teaching and research. There are seven faculties and 53 different departments at NTNU. A bachelor degree takes three years, and a master's degree takes two years. After the master's, one can take a PhD. That takes three years. To read more about NTNU: http://www.ntnu.edu/aboutntnu

142

Chapter 10 

143 46

Chapter 10 A trip to Oslo Christmas in Norway What to learn regions in Norway a little bit about Oslo celebrating a Norwegian Christmas Main grammar the word "så" as adverb, conjunction and verb prepositions in connection with place

47 144

CHAPTER 10 10.1 EN TUR TIL OSLO

Forrige uke var det høstferie i Trondheim, og studentene på norskkurset hadde fri. Tidlig torsdag morgen reiste Anna og Li til Oslo. De var der i fire dager og opplevde mye. Nå er de tilbake på Dragvoll og skal fortelle klassen sin om turen. Li begynner: Li:

Hei alle sammen! Anna og jeg vil gjerne fortelle dere om turen vår til Oslo. Dere vet sikkert at Oslo er hovedstaden i Norge og ligger på Østlandet. Da vi kom til Oslo sentrum, gikk vi først til hovedgata som heter Karl Johans gate. I den ene enden av gata ligger Slottet der kongen og dronningen bor. På vei til Slottet så vi også Stortinget. Stortinget er Norges nasjonalforsamling eller parlament. Etter lunsj dro vi til Akershus festning. Det er veldig fint å gå på tur der, og det er fin utsikt over Oslofjorden. Så gikk vi til Rådhuset. Der deler man ut Nobels Fredspris i desember hvert år. I nærheten ligger også Nobels Fredssenter. Det er kjempefine utstillinger der. Vil du fortelle om r esten av helga, Anna?

Anna:

Ja, gjerne. På fredag var vi på shopping, og om kvelden gikk vi på teater. Vi så et stykke av Henrik Ibsen. Det var bra, men språket var litt vanskelig. Vi gjorde veldig mye på lørdag og søndag. Jeg har ikke tid til å fortelle alt, men jeg kan anbefale dere å besøke Vigelandsparken hvis dere skal dra til Oslo. Det er en park  med mange flotte skulpturer. Operahuset er også fantastisk. Jeg likte arkitekturen veldig godt. Oslo har dessuten mange fine museer. Vikingskipshuset var veldig interessant. Her kan man se noen av de eldste vikingskipene i Norge. Jeg likte også Munch-museet. Vet dere hvem Edvard Munch er?

Ken:

Han er en berømt maler.

Anna:

Det er riktig. Han har malt et bilde som er veldig kjent. Vet du hva det heter?

Ken:

Ja, det heter The Scream på engelsk… Hva heter det på norsk?

Anna:

Det heter Skrik. Jeg har bildet på PC-en min. Jeg kan vise dere Skrik og noen av bildene fra Oslo.

Operahuset. Foto: Rafa ł-Koniecz

Chapter 10 

145

48

Oslo rådhus

Stortinget. Foto: John Erling Blad

49

146

VOCABULARY

å å å en en

en en

anbefale berømt besøke dele ut desember dronning eldste ende ene fantastisk  festning fredag fredspris fri

å

gå på tur

ei en en

hovedgate hovedstad høstferie kjent

å en

et

male maler man Munch-museet museer (cf. museum) museum

to recommend famous to visit here: to award December a queen oldest, eldest an end one fantastic a fortress Friday a peace prize free to go for a walk  a main street a capital an autumn vacation well-known, famous to paint a painter here: one, you the Munch Museum museums a museum

en

nasjonalforsamling Nobels Fredssenter Operahuset

en et en et en

et en et et en en

et

Oslofjorden park  parlament rest riktig rådhus shopping (uncountable noun) sikkert skrik  skulptur slott søndag teater utsikt utstilling Vigelands-parken vikingskip Vikingskips-huset Østlandet

a national assembly Nobel Peace Center the Opera House the Oslo fjord a park  a parliament a rest correct a city hall shopping for certain a scream a sculpture a palace Sunday a theatre a view an exhibition the Vigeland Park  a Viking ship the Viking Ship Museum Eastern Norway

10.2 PETER FEIRER JUL I NORGE

Det er julaften. Peter står utenfor Nidarosdomen og venter på Eva, kollegaen sin, og familien hennes. Han skal feire jul sammen med dem i år. Han har ikke møtt Evas familie før og er litt nervøs, men han gleder seg til å feire jul sammen med dem og til å lære om norske  juletradisjoner. Det snør, og det er kaldt ute. Sola skinner på den hvite snøen. Det er ikke vanskelig å komme i julestemning, synes Peter. Klokka kvart på to kommer Eva og familien hennes. Peter hilser på alle sammen. Etterpå går de inn i kirka og setter seg. Peter prøver å forstå hva presten sier. Det er vanskelig, synes han, men han kjenner igjen de fleste sangene. Han liker stemningen i Nidarosdomen. Etter gudstjenesten går de hjem til Evas foreldre. De bor i et gammelt hus på Bakklandet. På

Chapter 10 

147

50 veien forteller Evas søster at det er vanlig å spise ribbe, pinnekjøtt eller torsk til julemiddag i Norge. De skal spise ribbe. Peter har verken smakt ribbe eller pinnekjøtt før, men han har smakt torsk og forskjellige retter laget av laks. Da han var på julebord, spiste han lutefisk, men han syntes ikke at det smakte så godt. Huset til Evas foreldre er pyntet til jul, og midt i stua står et stort juletre med glitter, røde  julekuler og norske flagg. Peter synes det er rart at treet er pyntet med flagg! Det er ikke vanlig hjemme i Tyskland. Under treet ligger det mange julegaver. Mens de venter på middagen, prater de sammen og tar en kopp kaffe.

Nidarosdomen Foto: Zapf 

Etter middag Peter syntes at svineribba smakte fantastisk. Til dessert spiste de riskrem. Det var en merkelig dessert: Kald grøt med rød saus? Heldigvis hadde de småkaker og kaffe også. Mora til Eva fortalte at før, i gamle dager, var det vanlig å bake sju sorter småkaker til jul. Peter telte kakene, og det var sju forskjellige sorter! De var gode. Etter desserten åpnet de gavene. Det tok ganske lang tid, for det var mange julegaver. Etterpå satt de lenge og snakket sammen. De snakket om juletradisjoner i Norge og Tyskland og om alt mulig annet. Plutselig var det langt over midnatt. Peter sa at han burde dra hjem, og Eva

148

51 insisterte på å kjøre ham hjem til Moholt. Da Peter kom hjem til Moholt, ringte han foreldrene sine hjemme i Tyskland. Han snakket både med mora si og faren sin og fortalte om den fantastiske julekvelden. julekvelden. Etter telefonsamtalen smiler mora hans for seg selv. Hun lurer på hvem denne Eva er. Kanskje kommer hun til å høre mer om henne seinere?

VOCABULARY

å ei en et

alt mulig annet bake burde (å burde) dessert feire flagg flest gave glitter grøt gudstjeneste hvit i gamle dager insistere jul julaften julebord

en ei en en

julegave julekule julekveld julemiddag

en

julestemning

en

juletradisjon

et å å en

juletre kjenne kjenne igjen kollega lagd (å lage) laks lure lutefisk 

å

en å et en et en en

en å en

everything other to bake ought to, should a dessert to celebrate a flag most a gift tinsel a porridge a church service white in the old days to insist a Christmas a Christmas Eve a Christmas dinner, Christmas party a Christmas gift a Christmas ball a Christmas Eve a Christmas dinner a Christmas spirit a Christmas tradition a Christmas tree to feel, know to recognize a colleague made a salmon to wonder dried codfish prepared in a

et

mer (cf. mye) merkelig midnatt midt i mulig pinnekjøtt

å en

plutselig prate prest

en ei å en

pyntet rett ribbe ringe riskrem

ei

en en

sang saus seg selv

ei en en

selv sju småkake sort stemning

ei

svineribbe

en

telefonsamtale telle torsk  tre vanlig

å en et

å

verken - eller åpne

potash lye more odd, strange midnight in the middle of  possible dried mutton ribs suddenly to talk  a vicar, clergyman decorated a dish pork ribs to call, ring up creamed rice pudding a song a sauce, gravy herself, himself, itself  self  seven a cookie a sort, kind an atmosphere, mood a breast of pork, ribs a telephone conversation to count a cod a tree usual, customary neither - nor to open

52

Chapter 10 

149

10 GRAMMAR SÅ Different types of words sometimes have the same form and are therefore a bit confusing. The form så is one of these:

1) Så = then, afterwards This type of så is an adverb. Etter lunsj dro vi til Akershus festning. Så gikk vi til Rådhuset. After lunch we went to Akershus fortress. Then we went to the City Hall. 2) Så = so, very This type of så is also an adverb. It is normally placed in front of adjectives: Det var så interessant på Vikingskipshuset. It was so interesting at the Viking Ship Museum. 3) Så = so, for that reason This type of så is a conjunction. The conjunction is followed by a main clause: Peter har ikke møtt Evas familie før, så han er litt nervøs. Peter has not met Eva’s family before, so he is a bit nervous. 4) Så = saw see): Så can also be the past tense of the verb å se (to see): Vi så et stykke av Henrik Ibsen. We saw a piece by Henrik Ibsen.

PREPOSITIONS More about prepositions in connection with place Bak (behind behind), ), foran (in front of ), ), i (in in), ), på (on on), ), over (over over), ), under (under under)) and ved siden av (next to) to) are typical prepositions in connection with place. In the following we will have a closer look at the difference between explain the use of two other prepositions; til (to to)) and hos (at at). ).

i and på and in addition

53

150

I I is used when something is placed inside something, within borders or walls: Peter har vondt i halsen. Peter has a sore throat. Jakka ligger i kofferten. The jacket is in the suitcase. Koppene står i skapet. The cups are in the cupboard. Studentene sitter i klasserommet. The students are in the classroom.

I is also used together with • • • • • • •

continents: i Europa, i Asia countries and states: i Norge, i Kina, i Texas counties: i Sør-Trøndelag, i Nord-Trøndelag the following Norwegian regions: i Nord-Norge, i Midt-Norge municipalities: i Trondheim, i Malvik  cities: i Trondheim, i Oslo, i Beijing street names/addresse names/addresses: s: i Prinsens gate, i Herman Kragsvei 22

På På is often used to indicate that something is on top of something else: Boka ligger på bordet. The book is on the table.

På is also used in the following connections: på skolen på kino, teater på restaurant, kafé på biblioteket på jobb/arbeid på (ved) universitetet

at school at the cinema, theatre in/at a restaurant, café at the library at work  at the university

In the following connections i is also used:

på/i butikken på/i kjøkkenet, stua på/i badet, soverommet

in/at the shop in the kitchen, living room in the bathroom, bedroom

54

Chapter 10 

151

På is also used together with •

• • •

islands: på Grønland (When the island is a state we use i: i Irland. Sometimes we can use both: på/i Sri Lanka.) the following Norwegian regions: på Vestlandet, på Sørlandet, på Østlandet many inland cities in Norway: på Røros, på Lillehammer many names of places: på Lade, på Moholt, på Dragvoll

It is often difficult to explain the use of  i and på together with Norwegian names of places. The topography or even the name itself often decides the preposition, but there are lots of  exceptions and also local differences.

Til Til is the most frequent preposition when there is some kind of movement: Peter skal reise til Tyskland snart. Peter is going to Germany soon. Skal du dra til Dragvoll i dag? Are you going to Dragvoll today?

Hos We use hos in front of names and occupational groups. Peter skal på fest hjemme hos Eva. Peter is going to a party at Eva’s place. Peter er hos politiet for å hente passet sitt. Peter is at the police to pick up his passport. When involving movement, we use til til:: Peter må dra til legen. Peter has to go to the doctor’s. Han skal gå til politiet og hente passet sitt. He is going to the police to pick up his passport.

COMMA RULES 1) We always use a comma in front of men of  men (but but): ): Anna bor i Trondheim, men hun kommer fra Italia. Anna lives in Trondheim, but she comes from Italy.

55

152

2) We use a comma in front of the conjunctions og (and and), ), for (because because)) and så (so so)) when the following sentence is a complete main clause: Han har bodd i Norge i tre måneder, og han jobber på NTNU. He has lived in Trondheim for three months, and he works at NTNU.

But: Han har bodd i Norge i tre måneder og jobber ved NTNU. He has lived in Trondheim for three months and works at NTNU. 3) We use a comma before and after a parenthetical clause: Peter, som kommer fra Tyskland, jobber på NTNU. Peter, who comes from Germany, works at NTNU. 4) We always use commas by enumeration: Ken spiser vanligvis kylling, laks, pasta, ris og grønnsaker til middag. Ken usually has chicken, salmon, pasta, rice and vegetables for dinner. 5) We use a comma after the subordinate clause when when it is placed in front of the main clause: Hvis Eva hjelper ham, blir Peter glad. If Eva helps him, Peter will be happy. 6) We use a comma after direct speech: ”Vil du ha hjelp”, spør Eva. ”Would you like some help”, Eva asks.

10 PRONUNCIATION Speech rhythm The pronunciation of Norwegian is characterized by a certain speech rhythm which often is labelled stress timing. The rhythm is related to the relation between stressed and unstressed syllables. In general one can say that in connected speech there is a tendency that stressed syllables occur with equal intervals. The letters ABCD constitute an utterance. The boxes into which the letters are put, indicate that they should be delivered with equal intervals. Imagine that you are pronouncing the letters of the alphabet. Speak with a loud voice and deliver the letters as described above. (Here and below, capital letters indicate that the syllables are stressed). A

B

C

D

Chapter 10 

56153

If you for instance point at some coloured squares, you could say: RØD

BLÅ

GUL

GRØNN

Here all words are stressed and pronounced with the same patterns as the letters. You could try the same same with numbers. numbers. (Here we use which is a monosyllabic monosyllabic version of "fire" "four".) EN

TO

TRE

FIR'

TOR

LEIF

BRITT

YORK

HULL

NICE

JAZZ

ROCK

SWING

This goes for names as well: ANN Or cities: BONN Or music: POP Unstressed syllables

If there are unstressed syllables in the utterance, the pattern above is maintained. That means that unstressed syllables will be compressed in order to maintain equal intervals between the stressed syllables. The more unstressed syllables there are, the more compression will occur. The compression of syllables is achieved by speaking faster. Non-capital letters indicate unstressed syllables: RØD RØD og RØD og så RØD og så en RØD og så er det

BLÅ BLÅ og BLÅ og så BLÅ og så en BLÅ og så er det

GUL GUL og GUL og så GUL og så en GUL og så er det

GRØNN GRØNN GRØNN GRØNN GRØNN

Consequently, one characteristic feature of spoken Norwegian is the change of speed while speaking. Sometimes the speed is slow (few syllables between two stressed syllables, some times it is high (several syllables between two stressed syllables). Below you find possible answers to the question "Hva slags musikk liker du?" (What kind of music do you like?). You can answer:

154

57 POP POP og POP og så POP og så litt

JAZZ JAZZ og JAZZ og så JAZZ og så litt

ROCK ROCK og ROCK og så ROCK og så litt

SWING SWING SWING SWING

Rhythm unit: The foot

A  foot  is a unit that starts with a stressed syllable and ends before the next stressed syllable. If  one apply this concept on what is said above, one can say that in Norwegian there is a tendency that all  feet  should have equal duration independent of how many syllables there are in each foot. The utterance "OS, NES, BØ, DAL" below could be a list of places along a railway line, or it could be the answer to questions like: "Name the municipalities in X county". The second, third and fourth could be answer to "Where did you go this summer?". The two last utterances could be he answer to "Where will you go next s ummer?" FOOT

FOOT

FOOT

FOOT

OS OSlo OSlo og OSlo og så OSlo og kanskje OSlo og så kanskje

NES BERgen BERgen og BERgen og så BERgen og kanskje BERgen og så kanskje

BØ HAmar HAmar og HAmar og så HAmar og kanskje HAmar og så kanskje

DAL BOdø BOdø BOdø BOdø BOdø

It is not so common to find utterances made up of feet with an equal number of syllables, like the ones above. You will most likely find this pattern in poems. In everyday speech there is a variation when it comes to the number of syllables in the feet of an utterance. Minimally, there will be one syllable in a foot (which according to our definition must be stressed); maximally, there will be six or seven. In general, there are no more than four or maybe five. This implies that feet contain one stressed syllable and 3-4 unstressed ones. KEN skal til (3) ANNa kan (3) LIKer du ikke (4) VET du når (3)

OSlo og (3) SNAKKe (2) KAFFe med (3) BUSSen går til (4)

BERgen (2) ENGelsk (2) SUKKer og (3) BØ (1)

MELK (1)

Observe that feet may start in the middle of a word. This will wil l occur when any syllable in the word except for the first is stressed: "Stavanger" "Paris" "studere"

> staVANGer > paRIS > stuDERe

FOOT

FOOT

FOOT

FOOT

PETer

REISer fra sta-

VANGer til

OS

ANNa bor i pa

RIS

Chapter 10 

155

58 KEN og ma-

RIa stu-

DERer

NORSK

What is typical for unstressed syllables is that they are spoken with a rather flat tone. You will make the major tonal changes in the stressed syllables, and in the end of clauses. Initial unstressed syllables

In many cases an utterance will start with one or more unstressed syllables, that means light syllables that occur before the first stressed one. These syllables, which constitute an anacrusis, behave in the same way as the unstressed ones within a foot: They are rapidly spoken and are delivered with a rather flat tone: ANACRUSIS en

FOOT BIL

det er

ANN

det er en

BUSS

det er

HUSet mitt

er det et e-

LEKtrisk

FOOT

TOG

In general there are up to four or five unstressed syllables before the first stressed one, and as we said earlier: In principle they are pronounced in the same way as unstressed syllables following a stressed syllable. Summary

What is required in order to pronounce Norwegian in a satisfactory way? You need to master the central parts of the different levels of speech. You do if you are able to • • • • •

• •

master the different speech sounds pronounce short and long vowels (which only occur in stressed syllables) master phenomena related to rapid speech (assimilation, reduction) link words together to make the clause sound like one chain pronounce stressed syllables in an adequate way, that is to stress the heavy syllable sufficiently maintain equal intervals between stressed syllables compress unstressed syllables and pronounce pronounce them with a flat tone

If you do this, your pronunciation of Norwegian most likely will be good enough. You will probably have an accent, but in general all Norwegians will understand what you are saying.

One last hint

59

156

Norwegian speech rhythm is quite similar to the speech rhythm of English, German or Dutch. This means that students with these languages as their mother tongue can rely on their own rhythmical patterns when speaking Norwegian. However, sound systems and intonation are different, so students will have to refine their pronunciation. Some languages, for example Polish and Spanish, have a different speech rhythm than Norwegian. Often the syllables are of equal duration, and if this is transferred to Norwegian, the speech will be perceived as staccato as there is no compression of unstressed syllables. 10 EXTRAS 10.1.1 MAN (EN) One Man is an indefinite pronoun and can only be used as a subject. En can be used in all

functions. Man kan studere norsk på internett.

One can study Norwegian on the internet.

10.1.2 LANDSDELER I NORGE

In general, Norway is divided into five regions. There are different prepositions used with these regions.

Chapter 10 

157

60

Prepositions used with geographical terms i på

i Nord-Norge, i Trøndelag (Midt-Norge) på Vestlandet, på Østlandet, på Sørlandet

10.1.3 EDVARD MUNCH (1863 – 1944) Edvard Munch er Norges mest kjente maler. Han hadde en trist barndom. Mora døde da Edvard var bare fem år gammel, og søstera hans døde da han var 14. Munch malte mange bilder fra denne vanskelige perioden. Munch var en ekspresjonist. Han malte ikke bare det han så, men også det han følte. Maleriet Skrik fra 1893 er et eksempel på dette. Vi kan se mange av bildene hans i Munch-museet og i Nasjonalgalleriet i Oslo. Edvard Munch is Norway's most famous painter. He had a sad childhood. His mother died when Edvard was only five years old, and his sister died when he was 14. Munch painted lots of pictures from this difficult period. Munch was an expressionist. He did not only paint what he saw, but also what he felt. The painting "Scream" is an example of this. We can see many of his pictures in the t he Munch Museum and at the National Gallery in Oslo.

10.2.1 BÅDE-OG, VERKEN-ELLER Både – og Both - and Peter liker torsk. Peter liker laks. Peter liker både torsk og laks. Peter likes both cod and salmon.

Verken – eller Neither – nor Frank liker ikke torsk. Frank liker ikke laks. Frank liker verken torsk eller laks. Frank likes neither cod nor salmon.

10.2.2 PÅSKE OG 17. MAI Påske Vi feirer påske til minne om at Jesus døde og sto opp igjen. Påsken begynner på palmesøndag. Torsdag og fredag har alle fri, og skoler og butikker holder stengt. Torsdagen kaller vi skjærtorsdag, og fredagen kaller vi langfredag. Lørdagen er påskeaften. Butikkene er åpne denne dagen, men ikke så lenge. Mandagen etter påskeaften er også en helligdag. I

158

61 påsken reiser mange nordmenn på ferie. Mange drar til hytta for å gå på ski og for å være sammen med familien sin. Noen reiser også til utlandet.

Easter We celebrate Easter to commemorate Christ's death and resurrection. Easter starts on Palm Sunday. Thursday and Friday are days off and schools and shops are closed. Thursday is called "skjærtorsdag" (Maundy Thursday) and Friday is called "langfredag" (Good Friday). Saturday is "påskeaften" (Holy Saturday). The shops have limited opening hours that day. Monday after "påskeaften" is also a public holiday. Many Norwegians go on holiday for Easter. Lots of people go to their cottages to go skiing and to be with their families. Some also go abroad.

17. MAI

17. mai er Norges nasjonaldag. Vi feirer denne dagen fordi Norge fikk sin egen grunnlov (konstitusjon) den 17. mai i 1814. 17. mai er barnas dag. Barna går i tog, korpsene spiller i gatene, og alle feirer og er glade. Barna spiser pølser og is og drikker brus.

17 May is Norway's national day. We celebrate this day because Norway got its own constitution on 17 May, 1814. 17 May is the children's day. The children walk in parades, the marching bands play in the streets and everyone celebrates and is happy. The children eat sausages and ice cream and drink soda.

Foto: Morten Johnsen

Vocabulary 

159

Vocabulary Norwegian on the Web

160

Vocabulary 

161

A en

et

adresse

 / ɑ1drese/ 

Akershus

adressa, adresser, adressene

an adress

2 Ken

 / 2ɑːke ʃ ˌhʉːs/ 

Akershus

10.1

akkurat

 / ɑk ʉ1rɑt/ 

exactly, precisely 8.2

album

 / 2ɑlbʉm/ 

aldri

an album

7.1

 / 2ɑldri/ 

never

3 Anna

alene

 / ɑ1leːne/ 

alone

8.2

alle

 / 2ɑle/ 

all

6 Ken

allerede

 / ɑle2reːde/ 

already

4 Maria

alt (all)

 / 1ɑlt/ 

all, everything

3 Ken

alt mulig

 / 1ɑlt 2mʉːli/ 

everything

10.2

alvorlig

 / ɑl1voːɭ i/  i/ 

serious

8.2

amerikansk 

 / ɑmri1k ɑnsk/ 

American

7.2

anbefale

 / 2ɑnbeˌf ɑːle/ 

to recommend

10.1

andre

 / 2ɑndre/ 

second, other

3 Anna

annen

 / 2ɑːˌɑn/ 

other

4 Peter

 / 2ɑːˌɑnt/ 

other

10.2

et

annet (cf. annen) ansikt

face

5 Maria

en

antropologi

 / ɑntrupulu1ɡiː /   / 

an anthropology

1 Anna

en

appelsin

 / ɑpel1siːn/ 

an orange

8.1

en

arkitektstudent  / ɑrki1tektstʉˌdent/ 

architecture student

6 Anna

en

arkitektur

an architecture

1 Anna

å

 / 2ɑnˌsikt/ 

 / ɑrkitek 1tʉːr/ 

albumet, albumer, albumene

alvorlig, alvorlige amerikansk, amerikanske anbefaler, anbefalte, har anbefalt anna (f), annet (n), andre (pl)

ansiktet, ansikter, ansiktene antropologien appelsinen, appelsiner, appelsinene arkitektstudenten, arkitektstudenter, arkitektstudentene arkitekturen, arkitekturer, arkitekturene

162

Arne

 / 2ɑːɳ e/  e/ 

Arne

9.1

et

arrangement

 / ɑrɑŋ ʃ e1mɑŋ / 

an arrangement

6 Maria

å

arrangere

 / ɑrɑŋ1 ʃ eːre/ 

to arrange, organise

6 Maria

at

 / 1ɑt/ 

that

2 Maria

auditorium

 /øʉdi1tuːriʉm/ 

an auditorium

6 Peter

av

 / 1ɑːv/ 

off, of, by, from

2 Ken

av og til

 / ɑv o 1til/ 

sometimes

7.2

en

avgift

 / 2ɑːvˌ jift/ 

a fee

6 Ken

ei

avis

 / ɑ1viːs/ 

avgiften, avgifter, avgiftene avisa, aviser, avisene

a newspaper

1 Peter

et

bad

 / 1bɑːd/ 

a bath

3 Peter

en

bagasje

 /bɑ1ɡɑː ʃ e/  e/ 

badet, bad, badene bagasjen

luggage

2 Ken

en

bagett

 /bɑ1ɡet/ 

a baguette

4 Maria

å

bake

 / 2bɑːke/ 

to bake

10.2

et

bakeri

 /bɑke1riː /   / 

a bakery

4 Maria

en

ballett

 /bɑ1let/ 

a ballet

7.2

et

ballspill

 / 2bɑlˌspil/ 

a ball game

7.2

en

banan

 /bɑ1nɑːn/ 

a banana

4 Ken

å

banke

 / 2bɑŋke/ 

to knock

4 Maria

et

arrangementet, arrangement, arrangementene arrangerer, arrangerte, har arrangert auditoriet, auditorier, auditoriene

B

bagetten, bagetter, bagettene baker, bakte, har bakt bakeriet, bakerier, bakeriene balletten, balletter, ballettene ballspillet, ballspill, ballspillene bananen, bananer, bananene banker, banket, har banket

Vocabulary 

å

163

to shave

3 Peter

 /bɑʃ e1luːnɑ / 

Barcelona

1 Maria

bare

 / 2bɑːre/ 

 just, only

1 Maria

bare bra!

 /bɑre 1brɑː /   / 

 just fine!

1 Maria

bare hyggelig!

 /bɑre 2hyɡeli/ 

you're welcome!

6 Ken

et

barn

 / 1bɑːɳ  / 

a child

7.1

en

barnehage

 / 2bɑːɳ eˌhɑːɡe/ 

a kindergarten

7.1

bedre

/ 1beːdre/

better

8.1

bedring

/ 2beːdriŋ /

a recovery

8.2

begge

both

6 Peter

to begin

4 Maria

en

barbere seg

 /bɑr1beːre sæi/ 

Barcelona

å

begynne

 / 2beɡe/  /be1 jyne/

et

begynnerkurs

 /be2 jynerˌk ʉː ʃ  / 

Beijing bekreftelse

 / 1beid ʃ iŋ /  /be1kreftelse/

bekymret

/be1çymret/

bensinstasjon

 /ben1siːnstɑˌ ʃ uːn/ 

berømt

/be1rømt/

beskjed

 /be1 ʃ eː /   / 

best

/ 1best/

bestefar

 / 2besteˌf ɑːr/ 

besteforeldre

/ 2bestefoˌreldre/

en

en

en

en

barberer seg, barberte seg, har barbert seg

barnet, barn, barna barnehagen, barnehager, barnehagene bedringen, bedringer, bedringene begynner, begynte, har begynt begynnerkurset, begynnerkurs, begynnerkursene

a beginner course 7.2

Beijing

7.1

bekreftelsen, bekreftelser, bekreftelsene bekymret, bekymrede bensinstasjonen, bensinstasjoner, bensinstasjonene berømt, berømte beskjeden, beskjeder, beskjedene best, beste

a confirmation

4 Peter

worried, anxious

8.1

a petrol station

1 Peter

famous

10.1

a message

8.1

best

7.2

bestefaren, bestefedre, bestefedrene besteforeldrene

a grandfather

5 Maria

grandparents

7.1

164

å

bestemme

/be1steme/

ei

bestemor

/ 2besteˌmuːr/

et

besøk

/be1søːk/

å

besøke

/be 1søːke/

å

betale

 /be1tɑːle/ 

å

bety

/be1tyː /  /

et

bibliotek

/biblio1teːk/

en

bil

/ 1biːl/

et

bilde

/ 2bilde/

en

billett

/bi1let/

billig

/ 2bili/

å

bli

/ 1bliː /  /

ei

bløtkake

 / 2bløːtˌk ɑːke/ 

blå

/ 1bloː /  /

å

blåse

/ 2bloːse/

å

bo

/ 1buː /  /

ei

bok

/ 1buːk/

bestemmer, bestemte, har bestemt bestemora, bestemødre, bestemødrene besøket, besøk, besøkene besøker, besøkte, har besøkt betaler, betalte, har betalt betyr, betydde, har betydd biblioteket, biblioteker, bibliotekene bilen, biler, bilene bildet, bilder, bildene billetten, billetter, billettene billig, billige blir, ble, har blitt bløtkaka, bløtkaker, bløtkakene blått, blåe blåser, blåste, har blåst bor, bodde, har bodd boka, bøker, bøkene

to determine

4 Maria

a grandmother

7.1

a visit

5 Peter

to visit

10.1

to pay

2 Ken

to mean

2 Maria

a library

6 Anna

a car

1 Peter

a picture

6 Maria

a ticket

2 Maria

inexpensive, cheap to become, will be, turn out

4 Ken

a layer cake

9.1

blue

4 Anna

1 Peter

to blow, be windy 8.1

to live

1 Ken

a book

4 Maria

Vocabulary 

165

en

bokhandel

 / 2buːk ˌhɑndel/ 

ei

bokhylle

/ 2buːk ˌhyle/

en

bolle

/ 2bole/

et

bord

/ 1buːr/

en

bordtennis

 / 2buːˌʈenis/ 

bort

a bookstore

4 Maria

a book shelf

3 Anna

a bun

4 Ken

a table

3 Ken

table tennis

7.2

 / 1buʈ / 

away, off, over

8.2

borte

 / 2buʈe/ 

away, off, over

8.1

bra

 / 1brɑː /   / 

fine, good, well

1 Maria

burnt (to burn)

5 Peter

to burn

5 Peter

a letter

4 Peter

a brother

3 Maria

å

brant (å brenne)  / 1brɑnt/  brenne / 2brene/

et

brev

/ 1breːv/

en

bror

/ 1bruːr/

en

brosjyre

 /bro1 ʃ yːre/ 

å

bruke

 / 2brʉːke/ 

et

brukernavn

 / 2brʉːkeˌɳɑvn/ 

brun

 / 1brʉːn/ 

en

brus

 / 1brʉːs/ 

et

brød

/ 1brøː /  /

ei

brødhylle

/ 2brøːdˌhyle/

bokhandelen, bokhandler, bokhandlene bokhylla, bokhyller, bokhyllene bollen, boller, bollene bordet, bord, bordene bordtennisen

bra, bra brenner, brant, har brent brevet, brev, brevene broren, brødre, brødrene brosjyren, brosjyrer, brosjyrene bruker, brukte, har brukt brukernavnet, brukernavn, brukernavnene brunt, brune brusen, brus, brusene brødet, brød, brødene brødhylla, brødhyller, brødhyllene

a folder, brochure 5 Anna

to use

2 Maria

a username

9.2

brown

3 Anna

a (bottle of) soda 1 Peter pop a loaf of bread

3 Peter

a bread rack

4 Ken

166

ei

brødskive

 / 2brøː ʃ iːve/   / 2bʉːɖ e/  e/ 

en

burde (cf. å burde) bursdag

en

buss

 / 1bʉs/ 

en

bussjåfør

 / 2bʉsː ʃ oˌføːr/ 

ei

bussrute

 / 2bʉsˌrʉːte/ 

en

busstur

 / 2bʉsˌtʉːr/ 

en

butikk 

 /bʉ1tik/ 

en

by

/ 1byː /  /

et

bygde (å bygge)  / 2byɡde/  bygg  / 1byɡ / 

å

bygge

 / 2byɡe/ 

en

bygning

 / 2byɡniŋ / 

å

bytte

/ 2byte/

en

bytur

 / 1byːˌtʉːr/ 

bærbar

 / 2bæːrˌbɑːr/ 

en

bærbar PC

å

bære

 / 2bæːrˌbɑːr 2peːse/  / 2bæːre/

bøker (ei bok)

/ 1bøːker/

 / 2bʉʃ ˌdɑːg/ 

brødskiva, brødskiver, brødskivene

bursdagen, bursdager, bursdagene bussen, busser, bussene bussjåføren, bussjåfører, bussjåførene bussruta, bussruter, bussrutene bussturen, bussturer, bussturene butikken, butikker, butikkene byen, byer, byene bygget, bygg, byggene bygger, bygde, har bygd bygningen, bygninger, bygningene bytter, byttet, har byttet byturen, byturer, byturene bærbart, bærbare bærer, bar, har båret

a slice of bread

3 Peter

should

10.2

a birthday

9.1

a bus

2 Anna

a bus driver

2 Anna

a bus route

2 Maria

a bus trip

2 Anna

a shop

4 Anna

a city

1 Maria

built (to build)

5 Peter

a building

6 Ken

to build

5 Peter

a building

3 Ken

to change, exchange

2 Maria

a trip to town

5 Ken

portable

9.2

a laptop

9.2

to carry

3 Anna

books

6 Ken

Vocabulary 

167

både - og et

bål

 / 2boːde oːɡ /  / 1boːl/

en

båt

/ 1boːt/

ca

 / 1cirk ɑ / 

en

campus

 / 1k ɑmpʉs/ 

en

CD

/ 2seːde/

en

colaboks

 / 2kuːlɑˌboks/ 

en

cricket

/ 1kriket/

bålet, bål, bålene båten, båter, båtene

both - and

7.1

a fire

8.1

a boat

1 Maria

ca

5 Peter

a campus

6 Ken

a CD

5 Ken

a can of Coke

9.2

cricket

7.2

then

3 Peter

a day

1 Maria

a single-day ticket

6 Maria

a lady

1 Ken

to dance

6 Maria

a daughter

7.1

C campusen, campuser, campusene CDen, CDer, CDene colaboksen, colabokser, colaboksene cricketen

D da

 / 1dɑː /   / 

en

dag

 / 1dɑːɡ / 

en

dagsbillett

 / 2dɑːɡbiˌlet/ 

ei

dame

 / 2dɑːme/ 

å

danse

 / 2dɑnse/ 

ei

datter

 / 1dɑter/ 

de

/ 1diː /  /

they

1 Peter

deg

/ 1dæi/

you (singular)

1 Maria

del

/ 1deːl/

a part

9.1

en

dagen, dager, dagene dagsbilletten, dagsbilletter, dagsbillettene dama, damer, damene danser, danset, har danset dattera, døtre, døtrene

delen, deler, delene

168

å

dele

/ 2deːle/

å

dele ut

 / 2deːle ˌʉːt/ 

dem

/ 1dem/

en

deler, delte, har delt deler ut, delte ut, har delt ut

1

to share

3 Anna

to distribute, award, deal (cards) them

10.1

2 Peter

it

1 Maria

this

4 Ken

den

/  den/

denne

/ 2dene/

der

/ 1dæːr/

there

1 Peter

der borte

over there

1 Peter

dere

 /dær 2buʈe/  / 2deːre/

you (plural)

1 Peter

deres

/ 2deːres/

derfor

/ 1dærfor/

your (plural), 7.1 yours, their, theirs therefore 4 Peter

desember

/de1sember/

December

10.1

dessert

/de1sæːr/

a dessert

10.2

dessuten

 / 1desˌʉːtn /  /des 1være/

dette, disse

desserten, desserter, dessertene

moreover, besides 4 Anna

̩  

dessverre

unfortunately

3 Ken

det

/  deː /  /

it, that, the

1 Maria

det går bra!

 /de ɡår 1brɑː /   /  2 /  dete/

I'm fine!

1 Maria

this

4 Ken

your, yours (singular)

7.2

your, yours (singular)

7.1

to discuss

7.2

these

4 Ken

there, yonder

4 Peter

dette

å

1

1

di (cf. din)

/  diː /  /

din

/ 1din/

diskutere

 /disk ʉ1teːre/ 

disse

/ 2dise/

di, ditt, dine di, ditt, dine diskuterer, diskuterte, har diskutert

1

dit

/  diːt/

ditt (cf. din)

/ 1dit/

dine

your, yours

9.2

et

dokument

 /duk ʉ1ment/ 

a document

9.1

å

dra

 / 1drɑː /   / 

dokumentet, dokumenter, dokumentene drar, dro, har dratt

to leave

2 Ken

drank

5 Ken

drakk (å drikke) 1 /drɑk/ 

Vocabulary 

169

å

drikke

/ 2drike/

en

drikke

/ 2drike/

å

drive med noe

/ 2driːve me 1nuːe/

dro (å dra)

/ 1druː /  /

en

2

dronning

/  droniŋ /

du

 / 1dʉː /   / 

en

dusj

 / 1dʉʃ  / 

å

dusje

 / 2dʉʃ e/  e/ 

ei

dyne

/ 2dyːne/

dyp

/ 1dyːp/

dyr

/ 1dyːr/

dø

/ 1døː /  /

døde (å dø)

/ 2døːde/

å

ei

en

to drink

2 Peter

drink, also "to drink" (v.) to do something

8.1 7.2

left (to leave)

5 Anna

a queen

10.1

you

1 Ken

a shower

3 Peter

to take a shower

6 Ken

a quilt

4 Maria

deep

9.2

expensive

4 Ken

to die

5 Peter

died

5 Peter

døra, dører, dørene dårlig, dårlige

a door

3 Anna

bad, unwell, ill

8.1

e-posten, e-poster, e-postene

an e-mail

6 Ken

driver med, drev med, har drevet med dronningen, dronninger, dronningene dusjen, dusjer, dusjene dusjer, dusjet, har dusjet dyna, dyner, dynene dypt, dype dyrt, dyre dør, døde, har dødd

dør

/  døːr/

dårlig

 / 2dåːɭ i/  i/ 

e-post

/ 1eːˌpost/

Edvard

 / 1edvɑʈ / 

Edvard

10.1

egentlig

really

9.1

ei

 / 2eːɡentli/  / 1æi/

a, an, one

1 Ken

ekspeditør

/ekspedi1tøːr/

a shop assistent

1 Peter

E en

1

drikker, drakk, har drukket

ekspeditøren, ekspeditører, ekspeditørene

170

en

en

et

et

et

ekstra

 / 1ekstrɑ / 

eldste (cf. gammel) elektrisitet

 / 2elste/ /elektrisi1teːt/

elendig

/e1lendi/

eller

ekstra, ekstra

extra, additional

9.1

oldest, eldest

10.1

elektrisiteten

electricity

8.1

elendig, elendige

miserable

8.2

/ 1eler/

or

6 Maria

en

/ 1eːn/

a, an, one

1 Peter

én

/ 1eːn/

one

9.1

en gang til

 / 1eːn 1ɡɑŋ 1til/ 

9.2

ende

/ 2ene/

once more, one more time an end

10.1

endelig

/ 2endeli/

finally

2 Maria

ene (cf. en)

/ 2eːne/

one

10.1

enebarn

 / 2eːneˌbɑːɳ  / 

an only child

7.1

engelsk

/ 1eŋelsk/

English

1 Anna

enkel

/ 1eŋkel/

simple, easy

8.1

enn

/ 1en/

than

8.1

yet, still

3 Ken

lonely

8.2

an apple

4 Ken

am, are, is

1 Ken

an essay

7.1

a, an

1 Peter

a storey, floor

3 Ken

enden, ender, endene

enebarnet, enebarn, enebarna enkelt, enkle

2

ennå

/  eno/

ensom

/ 2eːnsom/

eple

/ 2eple/

er (å være)

/ 1æːr/ 1

ensomt, ensomme eplet, epler, eplene

essay

/  esæi/

et

/ 1et/

etasje

 /e1tɑː ʃ e/  e/ 

ett

/ 1et/

one

2 Peter

etter

/ 1eter/

after

5 Ken

en

ettermiddag

 / 2etermiˌdɑːɡ / 

an afternoon

2 Peter

et

etternavn

 / 2eteˌɳɑvn/ 

a surname

3 Ken

etterpå

/ 1eterpo/

afterwards

2 Peter

en

essayet, essay, essayene etasjen, etasjer, etasjene

ettermiddagen, ettermiddager, ettermiddagene etternavnet, etternavn, etternavnene

Vocabulary 

171

Eva

 / 1eːvɑ / 

EØS-land

 / 1eː 1øː 1esˌlɑn/ 

faktisk 

 / 1f ɑktisk/ 

familie

 /f ɑ1miːlie/ 

fantastisk 

 /f ɑn1tɑstisk/ 

en

far

 / 1f ɑːr/ 

en

farfar

 / 1f ɑrf ɑr/ 

en

farge

 / 2f ɑrɡe/ 

ei

farmor

 / 1f ɑrmur/ 

en

fastlege

 / 2f ɑstˌleːɡe/ 

fattig

 / 2f ɑti/ 

en

feber

/ 1feːber/  / 1feːbeɳ eːdˌsetne/  e/ 

å

febernedsettende feire

fem

/ 1fem/

ferdig

 / 2fæːɖ i/  i/ 

ferdig, ferdige

en

fest

/ 1fest/

en

festival

 /festi1vɑːl/ 

en

festning

/ 2festniŋ /

å

fikse

/ 2fikse/

fin

/ 1fiːn/

festen, fester, festene festivalen, festivaler, festivalene festningen, festninger, festningene fikser, fikset, har fikset fint, fine

et

EØS-landet, EØS-land, EØS-landene

Eve, Eva

9.1

an EEA country

4 Peter

actually

4 Maria

a family

1 Ken

fantastic

10.1

a father

3 Anna

a (paternal) grandfather a colour

7.1

F en

familien, familier, familiene fantastisk, fantastiske faren, fedre, fedrene farfaren fargen, farger, fargene farmora fastlegen, fastleger, fastlegene fattig, fattige feberen ̩  

/ 2fæire/

feirer, feiret, har feiret

5 Maria

a (paternal) grandmother a family doctor

7.1 8.2

poor

5 Maria

a fever

8.2

febrifugal, antipyretic to celebrate

8.2 10.2

five

6 Ken

finished, ready, also slang ; exhausted a party, fiest

9.1

8.2

a festival

6 Maria

a fortress

10.1

to fix, mend, organise

9.2

fine

3 Maria

172

finere

/ 1fiːnere/

å

finne

/ 2fine/

å

finne fram fire

 / 2fine ˌfrɑm/  / 2fiːre/

fiskemarked

 / 2fiskeˌmɑrked/ 

fjor (cf. i fjor)

/ 1fjuːr/

flagg

 / 1flɑɡ / 

flest (cf. mange) flink

 / 1flest/

flott

/ 1flot/

et

fly

/ 1flyː /  /

en

flybillett

/ 2flyːbiˌlet/

en

flybuss

 / 2flyːˌbʉs/ 

å

flytte

/ 2flyte/

for

/ 1for/

for dyr

 /fo 1ɖ yːr/ 

for mye

/for 1myːe/

for - siden

/for

for å foran

et

et

forbi fordi en

forelder

en

foreldre (en forelder) foreleser

finner, fant, har funnet

/ 1fliŋk/

fiskemarkedet, fiskemarkeder, fiskemarkedene flagget, flagg, flaggene

flinkt, flinke flott, flotte flyet, fly, flyene flybilletten, flybilletter, flybillettene flybussen, flybusser, flybussene flytter, flyttet, har flyttet

nicer, finer

8.1

to find

2 Maria

to find one's way

5 Ken

four

4 Maria

a fish market

5 Anna

last year

6 Peter

a flag

10.2

most

10.2

good, clever

1 Anna

great, good

2 Anna

a plane

1 Anna

an airline ticket

9.2

an airport express 2 Anna coach to move

8.2

for, because

2 Anna

too expensive

4 Maria

too much

8.2

ago

7.1

/for o/

(in order) to

4 Maria

 / 1forɑn/  /for1biː /  /

in front of

5 Anna

past, by

2 Peter

 /fo1ɖ iː /   /  1 /for elder/

because

6 Peter

a parent

7.1

parents

7.1

a lecturer

6 Anna

for dyrt, for dyre

2

siːdn/

forelderen, foreldre, foreldrene

 /for1eldre/ / 2foːreˌleːser/

foreleseren, forelesere, foreleserne

Vocabulary  en

forelesning

173

/ 2foːreˌlesniŋ /

forhånd  / 2forˌhon/ (cf. på forhånd) fornøyd  /fo1ɳ øyd/  øyd/ 

forelesningen, forelesninger, forelesningene

fornøyd, fornøyde

a lecture

6 Anna

beforehand

9.1

satisfied, pleased

4 Anna

by the way

4 Ken

previous

5 Anna

different, various

5 Maria

to understand

3 Ken

forrige

 /fo1restn /  / 1forie/

forskjellig

 /fo1 ʃ eli/  eli/ 

forstå

 /fo1 ʃʈoː /   / 

fort

 / 1fuʈ / 

fast

7.1

 /fo1ʈɑːlte/ 

told

6 Peter

å

fortalte (å fortelle) fortelle

to tell

4 Peter

en

fotball

 / 2futˌbɑl/ 

a football

6 Maria

en

fotoautomat

 / 1fuːtuøʉtoˌmɑːt/ 

a photo machine

4 Peter

fra

 / 1frɑː /   / 

from

1 Ken

fram

 / 1frɑm/ 

ahead, on

2 Peter

fredag

Friday

10.1

fredspris

 / 1freːˌdɑːɡ /  / 1freːdsˌpriːs/

a peace prize

10.1

fri

/ 1friː /  /

free

10.1

frimerke

/ 1friːˌmærke/

a stamp

4 Ken

frisk

/ 1frisk/

fritid

/ 2friːˌtiːd/

well, healthy, sound a spare time, leisure

8.2

ei

fredsprisen, fredspriser, fredsprisene fritt, frie frimerket, frimerker, frimerkene friskt, friske fritida

en

fritidsaktivitet

 / 2friːtidsɑktiviˌteːt/ 

a leisure activity

7.2

en

frokost

/ 1fruːkost/

fritidsaktiviteten, fritidsaktiviteter, fritidsaktivitetene frokosten, frokoster, frokostene

a breakfast

3 Peter

forresten

å

en

et

̩  

 /fo1ʈele/ 

forrige, forrige forskjellig, forskjellige forstår, forsto, har forstått

forteller, fortalte, har fortalt fotballen, fotballer, fotballene fotoautomaten, fotoautomater, fotoautomatene

7.2

174

en

fruktdisk 

 / 2frʉktˌdisk/ 

å

fryse

/ 2fryːse/

å

fylle ut

 / 2fyle 1ʉːt/ 

å

fyre

/ 2fyːre/

fæl

/ 1fæːl/

en

fødselsdato

 / 1fødselsˌdɑːto/ 

å

føle

/ 2føːle/

før

å

har

fruktdisken, fruktdisker, fruktdiskene fryser, frøs, har frosset fyller ut, fylte ut, har fylt ut fyrer, fyrte, har fyrt fælt, fæle fødselsdatoen, fødselsdatoer, fødselsdatoene føler, følte, har følt

a fruit counter

4 Ken

to be cold, freeze

8.1

to fill in

3 Ken

to kindle a fire, keep a fire going

8.1

awful

3 Anna

a date of birth

3 Ken

to feel

8.2

/ 1føːr/

before

6 Ken

først

 / 1fø ʃʈ / 

first

2 Peter

første

first

3 Ken

få

 / 2fø ʃʈe/  / 1foː /  /

to get, receive

2 Maria

få

/ 1foː /  /

few

5 Maria

får, fikk, har fått

1

fått (å få)

/  fot/

has got

6 Anna

ga (å gi)

 / 1ɡɑː /   / 

gave, offered

7.1

Gamle Bybro

 / 2ɡɑmle 1byːbru/ 

Old Town Bridge 5 Anna

gammel

 / 2ɡɑmel/ 

gang

 / 1ɡɑŋ / 

ganske

 / 2ɡɑnske/ 

ei

gardin

ɡɑ1ɖ iːn/   / ɡɑ

ei

gate

 / 2ɡɑːte/ 

en

gave

 / 2ɡɑːve/ 

G

en

gammelt, gamle gangen, ganger, gangene gardina, gardiner, gardinene gata, gater, gatene gaven, gaver, gavene

old

1 Ken

a time

5 Peter

quite

4 Anna

a curtain

3 Anna

a street

5 Anna

a gift, present

10.2

Vocabulary 

175

et

gebyr

 / ɡe1byːr/ 

en

genser

 / 1ɡenser/ 

Ghana gi

 / 1ɡɑːnɑ /  / 1 jiː /  /

gift

/ 1 jift/

å

å

2

gebyret, gebyrer, gebyrene genseren, gensere, genserne gir, ga, har gitt

4 Peter

a sweater

4 Anna

Ghana

9.1

to give

7.1

married

1 Ken

to get married, to marry

7.1

gifte seg

/  jifte sæi/

gikk (å gå)

/ 1 jik/

walked, went

5 Ken

gir (å gi)

/ 1 jiːr/

gives, offers

8.1

en

gitar

 / ɡi1tɑːr/ 

a guitar

3 Maria

å

gjelde

/ 2 jele/

to be valid, to concern

9.2

gjennom

/ 2 jenom/

through

3 Anna

gjerne

 / 2 jæːɳ e/  e/ 

rather, would like 2 Anna

gjort (å gjøre)

has done

6 Anna

gjør (å gjøre)

 / 1 juʈ /  / 1 jøːr/

does

7.2

gjøre

/ 2 jøːre/

to do

1 Anna

glad

 / 1ɡlɑː /   / 

happy, glad

5 Maria

å

glede seg

 / 2ɡleːde sæi/ 

gjør, gjorde, har gjort glad, glade gleder seg, gledet seg, har gledet seg

å

glemme

 / 2ɡleme/ 

to forget

5 Maria

et

glitter

 / 1ɡliter/ 

glemmer, glemte, har glemt glitteret

tinsel

10.2

god

 / 1ɡuː /   / 

good

1 Maria

god tur!

 / 1ɡuː 1tʉːr/ 

have a nice trip!

1 Peter

grammatikk 

 / ɡrɑmɑ1tik/ 

a grammar

7.1

gratis

 / 1ɡrɑːtis/ 

free (of charge), gratis

9.2

har å

en

gifter seg, giftet seg, har giftet seg

a fee, charge

gitaren, gitarer, gitarene gjelder, gjaldt, har gjeldt

grammatikken, grammatikker, grammatikkene gratis, gratis

to look forward to 3 Peter

176

en

grav

 / 1ɡrɑːv/   / 2ɡræide/ 

å

greide (å greie) greie

greit

 / 1ɡræit/ 

å

grille

 / 2ɡrile/ 

ei

gruppe

 / 2ɡrʉpe/ 

en

gryterett

 / 2ɡryːteˌret/ 

grønn

 / 1ɡrøn/ 

grøt

 / 1ɡrøːt/ 

grå

 / 1ɡroː /   / 

en

gudstjeneste

 / 1ɡʉtsˌtjeːneste/ 

en

guide

 / 1ɡɑid/ 

et

gulv

 / 1ɡʉlv/ 

en

gutt

 / 1ɡʉt/ 

gøy

 / 1ɡøy/ 

å

gå

 / 1ɡoː /   / 

å

gå på tur

 / ɡo po 1tʉːr/ 

ei

gågate

 / 2ɡoːˌɡɑːte/ 

har

gått (å gå)

 / 1ɡot/ 

en

 / 2ɡræie/ 

graven, graver, gravene

greier, greide, har greid griller, grillet, har grillet gruppa, grupper, gruppene gryteretten, gryteretter, gryterettene grønt, grønne grøten, grått, gråe gudstjenesten, gudstjenester, gudstjenestene guiden, guider, guidene gulvet, gulv, gulvene gutten, gutter, guttene

går, gikk, har gått gågata, gågater, gågatene

a grave

5 Peter

managed (to manage) to manage

5 Anna 5 Anna

all right

3 Ken

to grill

8.1

a group

7.1

a casserole

8.1

green

4 Anna

a porridge

10.2

grey

4 Anna

a church service

10.2

a guide

5 Peter

a floor

8.2

a boy

6 Anna

fun

7.2

to walk, go

2 Anna

to go for a hike

10.1

a pedestrian area

5 Anna

has gone

6 Peter

Vocabulary 

177

H å

to have

1 Ken

 /hɑ de 1brɑː /   / 

goodbye!

1 Maria

ha det!

 / 1hɑː de/ 

bye!

1 Maria

å

ha lyst på

 /hɑ 1lyst po/ 

to want

3 Peter

å

ha lyst til å …

 /hɑ 1lyst til o/ 

want to, would like to

4 Maria

hadde (å ha)

 / 2hɑde/ 

had

5 Anna

hallo

 /hɑ1luː /   / 

hello

1 Maria

en

hals

 / 1hɑls/ 

a throat, neck

8.2

en

halstablett

 / 2hɑlstɑˌblet/ 

a lozenge, throat pastille

8.2

halv

 / 1hɑlv/ 

half

2 Maria

ham

 / 1hɑm/ 

him

2 Anna

han

 / 1hɑn/ 

he, him

1 Ken

å

handle

 / 2hɑndle/ 

to shop

4 Ken

en

handlekurv

 / 2hɑndleˌk ʉrv/ 

ei

handlevogn

 / 2hɑndleˌvoŋn/ 

hans hei

 / 1hɑns/  / 1hæi/

hel

/ 1heːl/

heldigvis

/ 2heldiˌviːs/

hele (cf. hel)

/ 2heːle/

whole

helg

 / 1helɡ / 

helga, helger, helgene

heller

/ 1heler/

ei

en

ha

 / 1hɑː /   / 

ha det bra!

helseforsikring  / 2helsefoˌ ʃ ikri ikriŋ / 

har, hadde, har hatt

har lyst på, hadde lyst på, har hatt lyst på har lyst til, hadde lyst til, har hatt lyst til

halsen, halser, halsene halstabletten, halstabletter, halstablettene

handler, handlet, har handlet handlekurven, handlekurver, handlekurvene handlevogna, handlevogner, handlevognene

helt, hele

helseforsikringen, helseforsikringer, helseforsikringene

a shopping basket 4 Maria

a shopping cart

4 Ken

his

7.1

hi

2 Anna

whole, entire

5 Maria

fortunately

4 Ken 9.2

a weekend

8.1

rather

7.2

a health insurance 4 Peter

178

et

helårskort

 / 2heːlˌoː ʃ ˌkoʈ / 

hemmelig

/ 2hemeli/

henne hennes

a year round ticket

6 Maria

secret

5 Maria

/ 2hene/

her

3 Anna

/ 2henes/

her, hers

7.1

Henrik, (Henry)

10.1

to fetch, pick up

3 Ken

here

1 Maria

to be called

1 Ken

to greet

1 Maria

love from Maria, regards Maria a history, story

5 Maria 5 Anna

here

8.2

helped

5 Anna

hjelpen

a help

2 Anna

hjelper, hjalp, har hjulpet hjemmet, hjem, hjemmene hjemlandet, hjemland, hjemlandene

to help

2 Anna

a home

4 Ken

a native country

7.2

at home

3 Anna

a hobby, pastime

7.2

to hold, keep

5 Maria

a hotel

8.1

1

Henrik

/  henrik/

hente

/ 2hente/

her

/ 1hæːr/

å

hete

/ 2heːte/

å

hilse

/ 2hilse/

hilsen Maria

 /hilsn mɑ1riːɑ / 

å

helårskortet, helårskort, helårskortene hemmelig, hemmelige

henter, hentet, har hentet heter, het, har hett hilser, hilste, har hilst

̩  

en

historie

/hi1stuːrie/

hit

/ 1hiːt/

en

hjalp (å hjelpe)  / 1 jɑlp/  hjelp / 1 jelp/

å

hjelpe

/ 2 jelpe/

et

hjem

/ 1 jem/

et

hjemland

 / 1 jemˌlɑn/ 

hjemme

/ 2 jeme/

en

hobby

/ 1hoby/

å

holde

/ 2hole/

et

hotell

/hu1tel/

historien, historier, historiene

hobbyen, hobbyer, hobbyene holder, holdt, har holdt hotellet, hoteller, hotellene

Vocabulary 

179

et

hotellrom

/hu2telˌrum/

ei

hovedgate

 / 2huːvedˌɡɑːte/ 

et

hovedpunkt

/ 2huːvedˌpuŋt/

en

hovedstad

 / 2huːvedˌstɑːd/ 

huff 

 / 1hʉf/ 

humør

 /hʉ1møːr/ 

hun

 / 1hʉn/ 

et

hus

 / 1hʉːs/ 

å

huske

 / 2hʉske/ 

å

huske på

 / 2hʉske po/ 

hva

 / 1vɑː /   /  1 /  væːr/

et

hver hverandre hvilken

en

hotellrommet, hotelrom, hotellrommene hovedgata, hovedgater, hovedgatene hovedpunktet, hovedpunkt, hovedpunktene hovedstaden, hovedsteder, hovedstedene

humøret huset, hus, husene husker, husket, har husket husker på, husket på, har husket på hvert

 /vær1ɑndre/  / 2vilken/ 1

a hotel room

9.2

a main street

10.1

a main point

9.1

a capital

10.1

exclamation: Oh! 8.1 Ugh! a mood 4 Maria she

1 Ken

a house, building

6 Maria

to remember

6 Anna

to remember

9.2

what

1 Ken

every, each

7.2

each other

5 Maria

which, what

2 Maria

hvilket

/  vilket/

which

4 Ken

hvis

/ 1vis/

if

7.2

white

10.2

1

hvit

/  viːt/

hvor

/ 1vur/

where

1 Ken

hvor langt

 /vu1ɭɑŋt/ 

how far

1 Peter

hvor lenge

 /vu2ɭ eŋe/ 

how long

6 Peter

hvordan

how

1 Maria

hybel

 / 1vuɖɑn/  / 1hyːbel/

3 Ken

hyggelig

 / 2hyɡeli/ 

a bed-sitter, lodgings, room nice, pleasant

hyggelig å hilse  / 2hyɡeli o 2hilse po på deg! dæi/  hyggeligere  / 2hyɡeliere/ 

hvitt, hvite

hybelen, hybler, hyblene

1 Maria

nice to meet you! 1 Maria nicer, kinder

8.1

180

ei

hytte

/ 2hyte/

en

hyttetur

 / 2hyteˌtʉːr/ 

å

høre

/ 2høːre/

hørte (å høre)

hytta, hytter, hyttene hytteturen, hytteturer, hytteturene hører, hørte, har hørt

a cabin

8.1

a trip to a cottage 8.1

to hear

6 Peter

heard

6 Peter

an autumn

8.1

an autumn vacation

10.1

loud, high, tall

3 Anna

en

høst

 / 2høːʈe/  / 1høst/

en

høstferie

/ 1høst ˌfeːrie/

høy

/ 1høy/

høyre

/ 2høyre/

right

2 Peter

høyt (cf. høy)

/ 1høyt/

loud, high, tall

9.2

håpe

/ 2hoːpe/

to hope

6 Peter

i

/ 1iː /  /

in, at, on

1 Ken

i alle fall

 /i 2ɑle f ɑl/ 

at any rate

8.1

i dag

today

4 Anna

i fjor

 /i 1dɑːɡ /  /i 1fjuːr/

last year

6 Peter

i gamle dager

 /i 2ɡɑmle 1dɑːɡer/ 

in the old days

10.2

i går

 /i 1ɡoːr/ 

yesterday

5 Maria

i går kveld

 /i 1ɡoːr 1kvel/ 

9.2

i morgen

 /i 2moːoɳ  / 

yesterday evening, last night tomorrow

i nærheten av

 /i 2næːrˌheːtn ɑv/  /i 1steːde/

near, close to

5 Maria

instead

4 Ken

sometimes

7.2

Ibsen

10.1

an ID card

6 Ken

a sports centre

6 Maria

å

I

høsten, høster, høstene høstferien, høstferier, høstferiene høyt, høye

håper, håpet, har håpet

6 Anna

̩  

i stedet iblant et

Ibsen

 /i1blɑnt/   / 1ipsn / 

ID-kort

 / 2iːˌdeːko koʈ / 

̩  

̩  

et

idrettssenter

/ 2iːdretsˌsenter/

ID-kortet, ID-kort, ID-kortene idrettssenteret, idrettssenter, idrettssentrene

Vocabulary 

181

igjen

/i1 jen/

again

5 Peter

ikke

/ 2ike/

not

1 Anna

ikke sant?

 /ike 1sɑnt/ 

right?

6 Peter

India

 / 1indiɑ / 

India

9.1

en

influensa

 /inflʉ1ensɑ / 

influensaen,

an influenza, flu

8.2

en

ingeniør

 /in ʃ e1njøːr/ 

ingeniøren, ingeniører, ingeniørene

an engineer

7.1

inn

/ 1in/

in, inside, into

2 Anna

inne

/ 2ine/

in, inside

3 Peter

inngang

 / 2iŋˌɡɑŋ / 

an entrance

6 Ken

inni

/ 2ini/

inngangen, innganger, inngangene "inne i"

inside, in

8.1

et

innlegg

 / 2inˌleɡ / 

a presentation, address

9.2

å

insistere

/insi1steːre/

to insist

10.2

et

institutt

 /insti1tʉt/ 

a department

6 Ken

en

instituttleder

 /insti1tʉtˌleːder/ 

a head of  department

9.1

et

instrument

 /instrʉ1ment/ 

innlegget, innlegg, innleggene insisterer, insisterte, har insistert instituttet, institutter, instituttene instituttlederen, instituttledere, instituttlederne instrumentet, instrumenter, instrumentene

an instrument

3 Maria

interessant

 /intre1sɑŋ / 

interesting

4 Maria

interiørbutikk 

 /interi1øːrbʉˌtik/ 

interior design shop

4 Maria

Internett

 / 1inteˌɳ et/  et/ 

Internet

9.2

internettilgang

 / 1inteɳ eˌtilɡɑŋ / 

internettilgangen

Internet access

9.2

ei

inventarliste

 /inven1tɑːˌɭ iste/  iste/ 

a list of furniture, 3 Ken inventory

å

invitere

/invi1teːre/

at

IT-firma

 / 2iːˌteːˌfirmɑ / 

inventarlista, inventarlister, inventarlistene inviterer, inviterte, har invitert IT-firmaet, IT-firmaer, IT-firmaene

Italia

 /i1tɑːliɑ / 

italiener

 /itɑli1eːner/ 

en

en

en

interiørbutikken, interiørbutikker, interiørbutikkene

italieneren, italienere, italienerne

to invite

4 Peter

an IT-firm

7.1

Italy

1 Anna

Italian

3 Peter

182

italiensk 

 /itɑli1eːnsk/ 

Italian

1 Anna

 ja

 / 1 jɑː /   / 

yes

1 Ken

 ja da

 / 1 jɑːdɑ / 

9.2

 ja visst

 /jɑ 1vist/ 

"Sure", "Not to worry" surely, certainly

jakke

 / 2 jɑke/ 

a jacket

4 Anna

 jeg

/ 1 jæi/

I

1 Ken

jente

/ 2 jente/

a girl

1 Ken

a railway station

4 Peter

yes

9.1

to work

1 Anna

a Christmas

10.2

a Christmas Eve

10.2

J

ei

ei

en

 jakka,  jakker,  jakkene

jenta,  jenter,  jentene jernbanestasjon  / 2 jæːɳ ˌbɑːnest ɑˌ ʃ uː  jernbanestasjon  jernbanestasjonen, en,  jernbanestasjoner,  jernbanestasjon er, n/   jernbanestasjonene  jernbanestasjon ene 1  jo /  juː /  /

å

jobbe

/ 2 jobe/

ei

jul

 / 1 jʉːl/ 

en

julaften

 / 2 jʉlˌɑftn /  ̩  

et

julebord

 / 2 jʉːleˌbuːr/ 

en

julegave

 / 2 jʉːleˌɡɑːve/ 

ei

julekule

 / 2 jʉːleˌk ʉːle/ 

en

julekveld

 / 2 jʉːleˌkvel/ 

en

julemiddag

 / 2 jʉːleˌmidɑɡ / 

en

julestemning

 / 2 jʉːleˌstemniŋ / 

en

juletradisjon

 / 2 jʉːleˌtrɑdiˌ ʃ uːn/ 

jobber,  jobbet, har jobbet  jula, juler,  julene  julaftenen,  julaftener,  julaftenene  julebordet,  julebord,  julebordene  julegaven,  julegaver,  julegavene  julekula,  julekuler,  julekulene  julekvelden,  julekvelder,  julekveldene  julemiddagen,  julemiddager,  julemiddagene  julestemningen,  julestemninger,  julestemningene  juletradisjonen,  juletradisjoner,  juletradisjonene

4 Peter

a Christmas 10.2 dinner, Christmas party a Christmas gift 10.2

a Christmas ball

10.2

a Christmas Eve

10.2

a Christmas dinner

10.2

a Christmas spirit 10.2

a Christmas tradition

10.2

Vocabulary 

183

et

juletre

 / 2 jʉːleˌtreː /   / 

 juletreet,  juletrær,  juletrærne jusen,  juser,  jusene

a Christmas tree

10.2

en

jus

/ 1 juːs/

a juice

3 Peter

en

kafé

 /k ɑ1feː /   / 

a café

2 Peter

 / 2k ɑfe/ 

kaféen, kaféer, kaféene kaffen

en

kaffe

a coffee

2 Peter

kakao

 /k ɑ1k ɑːu/ 

kakaoen

cocoa

8.1

ei

kake

 / 2k ɑːke/ 

a cake

4 Maria

et

kakestykke

 / 2k ɑːkeˌstyke/ 

a piece of cake

4 Maria

kald

 / 1k ɑl/ 

kaka, kaker, kakene kakestykket, kakestykker, kakestykkene kaldt, kalde

cold

4 Anna

kaldere

 / 1k ɑlere/ 

colder

8.1

kaldt (cf. kald)

 / 1k ɑlt/ 

cold

8.1

kan (å kunne)

 / 1k ɑn/ 

can, be able to

2 Ken

kanskje

 / 2k ɑn ʃ e/  e/ 

perhaps, maybe

1 Maria

kantine

 /k ɑn2tiːne/ 

a canteen

9.1

Karl Johans gate

 / 1k ɑːɭ  ju1hɑns

Karl Johan's street (in Oslo)

10.1

et

kart

ɑʈ /   / 1k ɑʈ

kartet, kart, kartene

a map

1 Peter

en

kasse

 / 2k ɑse/ 

a cash register

4 Ken

å

kaste opp

 / 2k ɑste op/ 

to throw up, vomit

8.2

en

katedral

 /k ɑte1drɑːl/ 

kassen, kasser, kassene kaster opp, kastet opp, har kastet opp katedralen, katedraler, katedralene

a cathedral

5 Peter

K

ei

1

kald, kaldt, kalde

kantina, kantiner, kantinene

ɡɑːte/ 

184

en

kilometer

/ 1çiloˌmeːter/

Kina

kilometeren, kilometer, kilometerne

en

kino

 / 1çiːnɑ /  / 1çiːnu/

ei

kirke

/ 2çirke/

en

kjeks

/ 1çeks/

kjemisk

/ 1çeːmisk/

kjempebra

 / 2çempeˌbrɑː /   / 

kjempeflink

/ 2çempeˌfliŋk/

kjempegod

 / 2çempeˌɡuː /   / 

kjempemorsom  / 2çempeˌmu ʃ om/  om/  kjempesulten

 / 2çempeˌsʉltn /  ̩  

kjempesøt

/ 2çempeˌsøːt/

å

kjenne

/ 2çene/

å

kjenne igjen

/ 2çene iˌ jen/

kjent

/ 1çent/

kjær

/ 1çæːr/

et

kjøkken

/ 1çøken/

en

kjøkkenbenk

/ 2çøkenbeŋk/

en

kjøledisk

/ 2çøːleˌdisk/

et

kjøleskap

 / 2çøːleˌsk ɑp/ 

å

kjøpe

/ 2çøːpe/

kinoen, kinoer, kinoene kirka, kirker, kirkene kjeksen, kjekser, kjeksene kjemisk, kjemiske kjempebra, kjempebra kjempeflinkt, kjempeflinke kjempegodt, kjempegode kjempemorsomt, kjempemorsomme kjempesultent, kjempesultne kjempesøtt, kjempesøte kjenner, kjente, har kjent kjent, kjente kjært, kjære kjøkkenet, kjøkken, kjøkkenene kjøkkenbenken, kjøkkenbenker, kjøkkenbenkene kjøledisken, kjøledisker, kjølediskene kjøleskapet, kjøleskap, kjøleskapene kjøper, kjøpte, har kjøpt

a kilometre

1 Peter

China

7.1

a cinema

7.2

a church

5 Peter

a cracker, cookie

8.1

chemical

9.1

awesome

4 Maria

very good, clever 3 Maria very good

5 Maria

hilarious

7.2

very hungry

3 Peter

very cute, very sweet to feel, know

7.1 10.2

to recognize

10.2

well-known, famous dear

10.1 5 Maria

a kitchen

3 Anna

a workbench

3 Maria

a refrigerating counter

4 Ken

a refrigerator

3 Peter

to buy

2 Peter

Vocabulary 

185

et

kjøpesenter

/ 2çøːpeˌsenter/

å

kjøre

/ 2çøːre/

en

klasse

 / 2klɑse/ 

ei

klasseliste

 / 2klɑseˌliste/ 

å

klatre

 / 2klɑtre/ 

ei

klatregruppe

 / 2klɑtreˌɡrʉpe/ 

å

kle på seg

/ 1kleːpo ˌsæi/

en

klem

/ 1klem/

en

klesbutikk 

 / 2kleːsbʉˌtik/ 

klokka er… klokke

 / 2klok ɑ ær/  / 2kloke/

klær (pl.)

/ 1klæːr/

en

koffert

 / 1kufeʈ / 

å

koke

/ 2kuːke/

en

kollega

 /ku1leːɡɑ / 

ei

kjøpesenteret, kjøpesentre, kjøpesentrene kjører, kjørte, har kjørt klassen, klasser, klassene klasselista, klasselister, klasselistene klatrer, klatret, har klatret klatregruppa, klatregrupper, klatregruppene kler på seg, kledde på seg, har kledd på seg klemmen, klemmer, klemmene klesbutikken, klesbutikker, klesbutikkene klokka er…

to drive

2 Ken

a class

7.2

a class list

8.1

to climb

7.2

a climbing group

7.2

to dress

3 Peter

a hug

8.2

a clothing store

4 Anna

the time is…

2 Ken

klokka, klokker, klokkene klærne

a clock, watch

2 Ken

clothes

4 Anna

kofferten, kofferter, koffertene koker, kokte, har kokt kollegaen, kollegaer, kollegaene

a suitcase

2 Anna

to boil

3 Maria

a colleague

10.2

came

6 Peter

to come

1 Ken

has come

6 Peter

kom ko m (å kom omm me) / 1kom/ 2

å

komme

/  kome/

har

kommet (å komme)

 / 2komet/

a shopping centre 2 Peter

kommer, kom, har kommet

186

et

kompendium

 /kum1pendiʉm/ 

ei

kone

/ 2kuːne/

en

konferanse

 /kunfe1rɑnse/ 

kong

/ 1koŋ / 2

en

konge

/  koŋe/

en

konsert

 /kun1sæʈ / 

en

konsulent

 /kunsʉ1lent/ 

en

kontakt

 /kun1tɑkt/ 

et

kontor

/kun1tuːr/

en

kontrakt

 /kun1trɑkt/ 

en

kopp

/ 1kop/

en

korrektur

 /kurek 1tʉːr/ 

et

kort

 / 1koʈ /, / 1kuʈ / 

å

kose seg

/ 2kuːse sæi/

koselig

/ 2kuːseli/

å

koste

/ 2koste/

ei

krone

/ 2kruːne/

kompendiet, kompendier, kompendiene kona, koner, konene konferansen, konferanser, konferansene kongen, konger, kongene konserten, konserter, konsertene konsulenten, konsulenter, konsulentene kontakten, kontakter, kontaktene kontoret, kontorer, kontorene kontrakten, kontrakter, kontraktene koppen, kopper, koppene korrekturen kortet, kort, kortene koser seg, koste seg, har kost seg koselig, koselige koster, kostet, har kostet krona, kroner, kronene

a compendium

6 Anna

a wife

7.1

a conference

9.2

king (as title)

5 Peter

a king

5 Peter

a concert

6 Maria

an executive officer, consultant, adviser a contact

6 Ken

7.1

an office

6 Ken

a contract

3 Ken

a cup

2 Peter

a proof, correction a card

9.1 2 Anna

to have a good time, snuggle up

4 Maria

cosy, nice

4 Maria

to cost

1 Peter

NOK, Norwegian 1 Peter krone

Vocabulary 

187

å

kunne

 / 2k ʉne/ 

et

kurs

 / 1k ʉː ʃ  / 

kvalm

 / 1kvɑlm/ 

kvart

 / 1kvɑʈ /  / 1kvel/

en

kveld

Kvikklunsj en

kø

 / 1kvikløn ʃ  /  1  /køː /  /

en

kølapp

 / 2køːˌlɑp/ 

ei

kåpe

/ 2koːpe/

lagd (å lage)

 / 1lɑɡd/ 

å

lage

 / 2lɑːɡe/ 

en

laks

 / 1lɑks/ 

å

lande

 / 2lɑne/ 

lang

 / 1lɑŋ / 

langt

 / 1lɑŋt/  / 2leːdi/

kan, kunne, har kunnet kurset, kurs, kursene kvalmt, kvalme kvelden, kvelder, kveldene køen, køer, køene kølappen, kølapper, kølappene kåpa, kåper, kåpene

(the infinitive of) can, be able to

2 Ken

a course

6 Peter

queasy

8.2

quarter

2 Maria

an evening, night

8.1

Kvikklunsj

8.1

a queue, line

4 Peter

a queue number

4 Ken

a coat

4 Anna

made

10.2

to make

3 Peter

a salmon

10.2

to land

2 Anna

long

6 Anna

far

1 Peter

vacant

1 Maria

a doctor, GP

8.2

a casualty clinic

8.2

telephone central for emergency clinic

8.2

L

ledig

en

en

en

lager, lagde, har lagd laksen, lakser, laksene lander, landet, har landet langt, lange

ledig, ledige lege legen,  / 2leːɡe/  leger, legene legevakt legevakten,  / 2leːɡeˌvɑkt/  legevakter, legevaktene legevaktsentral  / 2leːɡevɑktsenˌtrɑːl legevaktsentralen, legevaktsentraler,  /  legevaktsentralene

188

å

legge

 / 2leɡe/ 

å

legge seg

 / 2leɡe sæi/ 

å

legge ved

 / 2leɡːe ve/ 

ei

lekse

/ 2lekse/

lenge

/ 2leŋe/

lenge siden

legger, la, har lagt legger seg, la seg, har lagt seg legger ved, la ved, har lagt ved leksa, lekser, leksene lenger, lengst

å

lese

 / 2leŋe ˌsiːdn /  / 2leːse/

å

ligge

 / 2liɡe/ 

å

like

/ 2liːke/

en

lillebror

 / 2lilebru bruːr/ 

ei

liste

/ 2liste/

lita (cf. liten) liten

 / 2liːtɑ /   / 2liːtn / 

litt

/ 1lit/

ei

lommebok

/ 2lumeˌbuːk/

en

lunsj

 / 1løɳʃ  / 

å

lure

 / 2lʉːre/ 

en

lutefisk  lykke til!

 / 2lʉːteˌfisk/  / 2lyke 1til/

lys

/ 1lyːs/

et

̩  

̩  

̩  

leser, leste, har lest ligger, lå, har ligget liker, likte, har likt lillebroren, lista, lister, listene lita (f), lite (n), små (pl) lommeboka, lommebøker, lommebøkene lunsjen, lunsjer, lunsjene lurer, lurte, har lurt lutefisken lyset, lys, lysene

to lay, put

3 Anna

to go to bed, lie down

8.2

to attach

4 Peter

a lesson, homework 

7.1

long

7.1

long ago

9.2

to read

4 Maria

to stand, lie

2 Maria

to like

4 Anna

a little/baby brother a list

7.1

little, small

7.2

small

4 Maria

a little

1 Anna

a wallet

4 Ken

a lunch

6 Anna

to wonder

10.2

lutefisk

10.2

good luck!

3 Ken

a candle

4 Maria

3 Ken

Vocabulary 

189

lys

/ 1lyːs/

lysegrå

 / 2lyːseˌɡroː /   / 

en

lysestake

 / 2lyːseˌstɑːke/ 

en

lyst

/ 1lyst/

å

lyst på (å ha  / 1lyst po/ lyst på noe) lyst til (å ha lyst  / 1lyst til/ til å ...) lære / 2læːre/

en

lærer

/ 2læːrer/

å

løpe

/ 2løːpe/

en

lørdag

 / 1løːˌɖɑːɡ / 

et

lån

/ 1loːn/

å

låne

/ 2loːne/

en

lås

/ 1loːs/

å

låse

/ 2loːse/

en

makaroni

 /mɑk ɑ1ruːni/ 

å

male

 / 2mɑːle/ 

en

maler

 / 2mɑːler/ 

en

mamma

 / 2mɑmɑ / 

man

 / 1mɑn/ 

lyst, lyse lysegrått, lysegråe lysestaken, lysestaker, lysestakene lysten, lyster, lystene

bright, light, blond light grey

6 Ken

a candlestick

4 Maria

a wish, desire, inclination

3 Peter

wanting something wanting to do something to learn

3 Peter

6 Peter

a teacher

6 Peter

to run

8.2

a Saturday

6 Maria

a loan

6 Peter

to borrow

6 Anna

a lock

5 Maria

to lock

5 Maria

makaronien

macaroni

8.1

maler, malte, har malt maleren, malere, malerne mammaen, mammaer, mammaene

to paint

10.1

a painter

10.1

a mummy

5 Maria

one, you

10.1

lærer, lærte, har lært læreren, lærere, lærerne løper, løp, har løpt lørdagen, lørdager, lørdagene lånet, lån, lånene låner, lånte, har lånt låsen, låser, låsene låser, låste, har låst

4 Anna

4 Maria

M

190

en

mandag

 /  mɑnˌdɑːɡ / 

mange

 /  mɑŋe/ 

en

mann

 /  mɑn/ 

en

mastergradsstudent

 /  mɑsterˌɡrɑːd

mat

 /  mɑːt/  1 /  meː /  /

en

med en

en

et

en

a Monday

2 Ken

many

4 Maria

a man

5 Ken

a master student

9.2

food

3 Peter

with

1 Ken

a medicine

8.2

me

2 Ken

milk

3 Peter

2

between

5 Peter

1

but

1 Ken

a person, human being

5 Maria

1

mandagen, mandager, mandagene

2 1

1

stʉˌdent/ 

1

1

mannen, menn, mennene mastergradsstudenten, mastergradsstudenter, mastergradsstudentene maten

medisin

/medi siːn/

medisinen, medisiner, medisinene

meg

/  mæi/

melk

/  melk/

mellom

/  melom/

men

/  men/

menneske

/  meneske/

mens

/  mens/

while

8.1

mer

1

more

4 Maria

mer (cf. mye)

/  meːr/

more

10.2

strange, odd

10.2

full

5 Peter

my, mine

7.1

a dinner

3 Maria

midnight

10.2

in the middle of

10.2

my, mine

7.1

my, mine

7.1

1 1

2

melken

mennesket, mennesker, menneskene

1

 /meːr/ 1 2

merkelig

/  mærkeli/

mett

/  met/

mi (cf. min)

/  miː /  /

middag

 /  miˌdɑːɡ / 

midnatt midt i

 / 2midˌnɑt/  1 /  mit i/

min

/  miːn/

mine (cf. min)

 /  miːne/

1

1

2

1

2

merkelig, merkelige mett, mette min, mi, mitt, mine middagen, middager, middagene

min, mi mitt, mine min, mi mitt, mine

Vocabulary 

191

en

minibank 

 /  miːniˌbɑŋk/ 

en

minibar

 /  miːniˌbɑːr/ 

en

minusgrad

 /  miːnʉsˌɡrɑːd/ 

et

minutt

 /mi nʉt/ 

mitt (cf. min)

 /  mit/

en

mobil

/mu biːl/

et

mobilnummer

/mu biːlˌnumer/

en

mobiltelefon

/mu biːlteleˌfuːn/

moderne

 /mu dæːɳ e/  e/ 

ei

mor

/  muːr/

en

morfar

 /  murf ɑr/ 

en

morgen

 /  moːoɳ  / 

ei

mormor

/  murmur/

mot

/  muːt/

muffins

 / 1mʉfins/ 

mulig

 /  mʉːli/ 

Munch

 /  mʉŋk/ 

en

1

1

1

1

1

1

1

1

1

1

1

2

1

minibanken, minibanker, minibankene minibaren, minibarer, minibarene minusgraden, minusgrader, minusgradene minuttet, minutter, minuttene min, mi mitt, mine mobilen, mobiler, mobilene mobilnummeret, mobilnummer/  mobilnumre, mobilnumrene mobiltelefonen, mobiltelefoner, mobiltelefonene moderne, moderne mora, mødre, mødrene morfaren,

a cash dispenser

4 Ken

a mini-bar

9.2

morgenen, morgener, morgenene mormora

1

2

muffinsen, muffinser, muffinsene mulig, mulige

1

Munch-museet  / 1mʉŋkmʉˌseːe/  muntlig

2

 /  mʉntli/ 

muntlig, muntlige

one degree below 8.1 zero, minus -degrees a minute 4 Ken

my, mine

7.2

a cell phone

5 Ken

a cell phone number

3 Ken

a cellular phone

3 Ken

modern

3 Maria

a mother

3 Anna

a (maternal) grandfather

7.1

a morning

1 Maria

a (maternal) grandmother towards, against, also: courage a muffin

7.1

possible

10.2

Munch

10.1

the Munch Museum verbal, oral

10.1

7.2 5 Ken

7.1

192

museer (cf. museum)

 /mʉ1seːer/ 

et

museum

 /mʉ1seːʉm/ 

en

musikk  mye

 /mʉ1sik/  / 2myːe/

myk

/ 1myːk/

møbel

/ 1møːbel/

mørk

/ 1mørk/

et

møte

/ 2møːte/

å

møte

/ 2møːte/

har

møtt (å møte)

et

museet, museer, museene museet, museer, museene musikken

mykt, myke møbelet, møbler, møblene mørkt, mørke møtet, møter, møtene møter, møtte, har møtt

museums

10.1

a museum

music

3 Maria

much, a lot, plenty soft

2 Maria 4 Maria

a piece of  furniture

3 Ken

dark

8.1

a meeting

9.1

to meet

1 Maria

/ 1møt/

has met

6 Anna

møtte (å møte)

/ 2møte/

met

5 Anna

må (å måtte)

/ 1moː /  /

must, has to

7.2

måtte

/ 2mote/

må, måtte, har måttet

have to, must

2 Ken

nabo

 / 2nɑːbo/ 

a neighbour

5 Maria

naiv

 /nɑ1iːv/ 

naive

6 Anna

en

nasjonalforsamling

 /nɑʃ u1nɑːlfoˌ ʃɑmli ŋ / 

a national assembly

10.1

en

nasjonalitet

 /nɑʃ un unɑli1teːt/ 

a nationality

6 Peter

ei

natt

 / 1nɑt/ 

a night

9.2

et

navn

 /nɑvn/ 

naboen, naboer, naboene naivt, naive nasjonalforsamlingen, nasjonalforsamlinger, nasjonalforsamlingene nasjonaliteten, nasjonaliteter, nasjonalitetene natta, netter, nettene navnet, navn, navnene

a name

6 Peter

å

N en

Vocabulary 

et

en

193 1

no

1 Maria

1

Oh no.

9.2

nervous

9.2

next

1 Maria

almost, nearly

9.2

a web

6 Anna

just

6 Ken

a nephew

7.1

nine

2 Maria

the Nidaros Cathedral Nobel

5 Anna

Nobel Peace Center something

10.1

nei

/  næi/

nei da nervøs

 /  næi dɑ /  1 /nær vøːs/

neste

/  neste/

nesten

 /  nestn / 

nett

/  net/

nettopp

/ 1netop/

nevø

/ne vøː /  /

ni

1

nervøst, nervøse

2 1

̩  

1

1

nettet, nett, nettene nevøen, nevøer, nevøene

 /niː /  /

Nidarosdomen  / 2niːdɑrusˌduːmen/  1

Nobel

/nu bel/

Nobels Fredssenter noe (noen)

 /nu bels 2 freːdˌsenter/  2 /  nuːe/

noen

/  nuːen/

nok

/  nok/

some, somebody, 2 Peter any, anybody enough 8.1

nok

/ 1nok/

probably, I gather 8.2

nordmann

 /  nurmɑn/ 

Norge

 /  norɡe/ 

norsk 

 /  no ʃ k/  k/ 

et

norskkurs

 /  no ʃ k  kˌ  k ʉː ʃ  / 

ei

notatbok 

 /nu tɑːtˌbuːk/ 

nr

/  numer/

nummer

/ 1numer/

ny

/  nyː /  /

nyhet

/  nyːˌheːt/

nær

/  næːr/

en

et

en

1

2

1

6 Anna

a Norwegian

3 Peter

1

Norway

1 Ken

1

Norwegian

1 Anna

a Norwegian course

6 Peter

a notebook

4 Maria

no.

3 Ken

a number

2 Anna

new

4 Anna

a piece of news

9.2

near

6 Maria

1

2

1

nordmannen, nordmenn, nordmennene

10.1

norskkurset, norskkurs, norskkursene notatboka, notatbøker, notatbøkene

1

1

2

1

nummeret, nummer/numre, numrene nytt, nye nyheten, nyheter, nyhetene nært, nære

194

en

nærhet

/ 2næːrˌheːt/

nærheten,

en

nøkkel

/ 2nøkel/

nøkkelen, nøkler, nøklene

nå

a vicinity, nearness a key

3 Ken

/ 1noː /  /

now

1 Maria

når

/ 1når/

when

2 Maria

ofte

/ 2ofte/

often

7.2

og

and

1 Ken

også

 /oː /,  /, /oːɡ /  2 /  oso/

too, also

1 Anna

OK

/u1koː /  /

okay, all right

1 Maria

oktober

/uk 1tuːber/

October

8.1

oldemor

/ 2oldeˌmuːr/

a great grandmother

7.1

om

/ 1om/

about

4 Maria

en

omgangssyke

omgangssyken, omgangssy ken,

a gastric flu

8.2

et

område

 / 2omɡɑŋˌsːyk ːe/  / 2omˌroːde/

an area

5 Maria

en

onkel

/ 1uŋkel/

området, områder, områdene onkelen, onkler, onklene

an uncle

7.1

 / 2uŋkler/

uncles

7.1

en

onkler (en onkel) onsdag

a Wednesday

2 Maria

Operahuset

the Opera House

10.1

opp

 / 1uːperɑˌhʉːse/  / 1op/

up

4 Ken

Oppdal

 / 1upːˌdɑːl/ 

Oppdal

8.1

en

oppholdstillatelse

 / 2opholstiˌlɑːtelse/ 

a residence permit

4 Peter

å

oppleve

/ 2opˌleːve/

to experience, enjoy

9.2

ei

oppskrift

/ 2opˌskrift/

a recipe

5 Maria

et

ord

/ 1uːr/

a word

7.1

O

ei

 / 1unsˌdɑːɡ / 

oldemora, oldemødre, oldemødrene

onsdagen, onsdager, onsdagene

oppholdstillatelsen, oppholdstillatelser, oppholdstillatelsene opplever, opplevde, har opplevd oppskrifta, oppskrifter, oppskriftene ordet, ord, ordene

5 Maria

Vocabulary 

195

ei

ordbok

/ 2uːrˌbuːk/

å

ordne

/ 2ordne/

en

organisasjon

 /orɡɑnisɑ1 ʃ uːn/ 

Oslofjorden oss

 / 1u ʃ lu luˌfjuːɳ  /  1 /  os/

ost

/ 1ust/

over

/ 1oːver/

en

overgang

 / 2oːverˌɡɑŋ / 

en

ovn

/ 1ovn/

en

pakke

 / 2pɑke/ 

en

pappa

 / 2pɑpɑ / 

en

park 

 / 1pɑrk/ 

å

parkere

 /pɑr1keːre/ 

en

parkeringsplass  /pɑr2keːriŋsˌplɑs/ 

et

parlament

 /pɑɭɑ1ment/ 

et

pass

 / 1pɑs/ 

å

passe

 / 2pɑse/ 

en

ordboka, ordbøker, ordbøkene ordner, ordnet, har ordnet organisasjonen, organisasjoner, organisasjonene

a dictionary

4 Maria

to fix, organize

9.2

an organisation

6 Maria

the Oslo fjord

10.1

us

2 Peter

a cheese

3 Peter

of, over

1 Peter

overgangen, overganger, overgangene ovnen, ovner, ovnene

a transition

2 Maria

an oven

8.1

pakken, pakker, pakkene pappaen, pappaer, pappaene parken, parker, parkene parkerer, parkerte, har parkert parkeringsplassen, parkeringsplasser, parkeringsplassene parlamentet, parlamenter, parlamentene passet, pass, passene passer, passet, har passet

a package

8.2

a daddy

5 Maria

a park

10.1

to park

2 Peter

a parking lot

2 Peter

a parliament

10.1

a passport

3 Ken

to fit

4 Anna

osten, oster, ostene

P

196

å

passe på

 / 2pɑse 1poː /   / 

et

passord

 / 2pɑsˌuːr/ 

en

pause

 / 2pøʉse/ 

en

PC

/ 2peːse/  / 2peŋer/

en

penger (plural word) penn

en

pensjonist

 /pɑŋ ʃ u1nist/ 

en

ph.d.-student

 /peho1deːstʉˌdent/ 

et

piano

 /pi1ɑːnu/ 

et

pinnekjøtt

/ 2pineˌçøt/

plutselig

/ 1pen/

en

pose

 / 1plʉtseli/  / 2puːse/

et

postkontor

/ 2postkunˌtuːr/

et

postkort

 / 2post ˌkoʈ / 

praktisk 

 / 1prɑktisk/ 

å

prate

 / 2prɑːte/ 

en

presentasjon

 /presɑŋtɑ1 ʃ uːn/ 

å

presentere

 /presɑŋ1teːre/ 

passer på, passet på, har passet på passordet, passord, passordene pausen, pauser, pausene PCen, PCer, PCene pengene pennen, penner, pennene pensjonisten, pensjonister, pensjonistene ph.d.-studenten, ph.d.-studenter, ph.d.-studentene pianoet, pianoer, pianoene pinnekjøttet posen, poser, posene postkontoret, postkontor, postkontorene postkortet, postkort, postkortene praktisk, praktiske prater, pratet, har pratet presentasjonen, presentasjoner, presentasjonene presenterer, presenterte, har presentert

to take care of, look after

5 Maria

a password

9.2

a break, interval

6 Peter

a PC

9.2

money

4 Ken

a pen

4 Maria

a pensioner

7.1

a Ph.D. student, doctoral research fellow a piano

9.1

3 Maria

dried mutton ribs

10.2

suddenly

10.2

a bag

2 Anna

a post office

4 Ken

a postcard

4 Ken

practical

4 Anna

to talk

10.2

a presentation

9.1

to present, introduce

9.2

Vocabulary 

en

prest

en

pris

et

problem

en

professor

en

prosent

prosessteknologi

197

/ 1prest/

presten, prester, prestene 1 /  priːs/ prisen, priser, prisene 1 /pru bleːm/ problemet, problemer, problemene 1 /pru fesur/ professoren, professorer, professorene 1 /pru sent/ prosenten, prosent, prosentene  /pru1sesteknuluˌɡiː  /  /  prosessteknologien

et

prosjekt

 /pru1 ʃ ekt/  ekt/ 

å

prøve

/ 2prøːve/

et

prøverom

/ 2prøːveˌrum/

en

psykologi

 /sykulu1ɡiː /   / 

psykologisk 

 /syku1loːɡisk/ 

å

pusse

 / 2pʉse/ 

en

pust

 / 1pʉst/ 

ei

pute

 / 2pʉːte/ 

pyntet

/ 2pyntet/

ei

pære

/ 2pæːre/

ei

pølse

/ 2pølse/

på

/ 1poː /  / 2

prosjektet, prosjekter, prosjektene prøver, prøvde, har prøvd prøverommet, prøverom, prøverommene psykologien psykologisk, psykologiske pusser, pusset, har pusset pusten puta, puter, putene pyntet, pyntete pæra, pærer, pærene pølsa, pølser, pølsene

a vicar, clergyman

10.2

a price

4 Ken

a problem

9.1

a professor

1 Anna

a percentage

4 Maria

process technology

9.1

a project

9.1

to try

4 Anna

a fitting room

4 Anna

a psycology

6 Ken

psycological

6 Ken

to brush

3 Peter

a breath

9.2

a pillow, cushion

4 Maria

decorated

10.2

a pear

4 Ken

a sausage

8.1

on, at

1 Anna

på forhånd

/po forˌhon/

in advance

9.1

på salg

 /po 1sɑlɡ /  /po 1væi/

on sale

4 Maria

on the way

6 Maria

på vei

198

R rar å

registrere

et

registreringsbevis

et

regn

rart, rare registrerer,  /reɡi1streːre/  registrerte, har registrert  /reɡis1streːriŋsb sbeeˌviːs/  registreringsbeviset registreringsbevis, registreringsbevisene 1 /  ræin/ regnet

å

regne

/ 2ræine/

å

reise

/ 2ræise/

en

reisebekreftelse / 2ræisebeˌkreftelse/

en

resepsjon

 /resep1 ʃ uːn/ 

en

resepsjonist

 /resep ʃ u1nist/ 

en

resept

/re1sept/

en

respons

/re 1spons/

en

rest

/ 1rest/

en

restaurant

 /restʉ1rɑŋ / 

en

rett

/ 1ret/

rett

/ 1ret/

rett ved siden av ribbe

 /ret ve 2si:dn ɑv/ 

riktig

/ 2rikti/

ei

 / 1rɑːr/ 

regner, regnet, har regnet reiser, reiste, har reist reisebekreftelsen, reisebekreftelser, reisebekreftelsene resepsjonen, resepsjoner, resepsjonene resepsjonisten, resepsjonister, resepsjonistene resepten, resepter, reseptene responsen, responser, responsene resten, rester, restene restauranten, restauranter, restaurantene retten, retter, rettene

strange, odd

5 Maria

to register

4 Peter

a certificate of  registration

4 Peter

rain

8.1

to rain

8.1

to travel

1 Ken

a confirmation of  9.2 reservation a reception

2 Ken

a receptionist

3 Ken

a prescription

8.2

a response

9.2

a remainder, remnant, rest

10.1

a restaurant

4 Peter

a dish

10.2

straight, directly

2 Peter

right next to

4 Ken

pork ribs

10.2

correct, right

10.1

̩  

/ 2ribe/

ribba ribber, ribbene riktig, riktige

Vocabulary 

199

å

ringe

/ 2riŋe/

en

ris

/ 1riːs/

ringer, ringte, har ringt risen

en

riskrem

/ 2riːsˌkreːm/

riskremen

et

rom

/ 1rum/

rommet, rom, rommene

Roma

 / 1ruːmɑ / 

roman

 /ru1mɑːn/ 

Romania rope

 /ru1mɑːniɑ /  / 2ruːpe/

rund

 / 1rʉn/ 

et

rundstykke

 / 2rʉnˌstyke/ 

å

rundt (cf. rund)  / 1rʉnt/  rydde / 2ryde/

en

å

romanen, romaner, romanene roper, ropte, har ropt rundt, runde rundstykket, rundstykker, rundstykkene rydder, ryddet, har ryddet rødt, røde rådhuset, rådhus, rådhusene

to ring, call

8.1

rice

8.1

creamed rice pudding a room

10.2 3 Ken

Rome

1 Anna

a novel

4 Maria

Romania

7.1

to call, cry, shout

2 Anna

round

6 Maria

a roll

2 Peter

round, about

5 Peter

to tidy

7.2

red

6 Maria

a city hall

10.1

rød

/ 1røː /  /

rådhus

 / 2roːdˌhʉːs/ 

sa (å si)

 /sɑː /   / 

said

9.2

har

sagt (å si)

 / 1sɑkt/ 

has said

8.1

en

salami

 /sɑ1lɑːmi/ 

a salami

3 Peter

et

salg

 / 1sɑlɡ / 

a sale

4 Anna

et

salsakurs

 / 1sɑlsɑˌk ʉː ʃ  / 

a salsa course

7.2

samme

 / 2sɑme/ 

same

9.1

sammen

 / 1sɑmen/ 

together

1 Peter

et

S salamien, salamier, salamiene salget, salg, salgene salsakurset, salsakurs, salsakursene

200

en

a song

10.2

true

9.1

 / 1sɑnt/ 

true

9.1

satt (å sitte)

 / 1sɑt/ 

sat

5 Maria

en

saus

 / 1søʉs/ 

a sauce, gravy

10.2

å

se

/ 1seː /  /

to see

2 Ken

å

se ut

 /se 1ʉːt/ / 1seː ʉt/ 

to look, appear

5 Peter

seg

/ 1sæi/

3 Peter

seg selv

/sæi 1sel/

himself, herself, itself, oneself, themselves oneself

10.2

seinere

/ 1sæinere/

later

1 Maria

a sack

8.1

six

1 Ken

to sell

6 Maria

en

å

sang

 / 1sɑŋ / 

sann

 / 1sɑn/ 

sant (cf. sann)

1

sangen, sanger, sangene sant, sanne

sausen, sauser, sausene ser, så, har sett ser ut, så ut, har sett ut

sekk

/  sek/

seks

/ 1seks/

selge

 / 2selɡe/ / 2sele/ 

selv

/ 1sel/

self

10.2

selvfølgelig

of course

2 Anna

a semester

4 Maria

a university fee

6 Ken

semester card

6 Ken

a seminar

9.1

to send

4 Ken

a bed

3 Ken

et

semester

 /sel1følɡeli/  /se1mester/

en

semesteravgift

 /se1mesterɑvˌ jift/ 

et

semesterkort

 /se1mesterˌkoʈː /   / 

et

seminar

 /semi1nɑːr/ 

å

sende

/ 2sene/

ei

seng

/ 1seŋ /

sekken, sekker, sekkene selger, solgte, har solgt

semesteret, semester, semestrene semesteravgiften, semesteravgifter, semesteravgiftene semesterkortet, semesterkort, semesterkortene seminaret, seminarer, seminarene sender, sendte, har sendt senga, senger, sengene

Vocabulary 

201

et

senter

/ 1senter/

en

sentralstasjon

 /sen1trɑːlstɑˌ ʃ uːn/ 

et

sentrum

/ 1sentrum/ 1

senteret, senter, sentrene sentralstasjonen, sentralstasjoner, sentralstasjonene sentrumet, servitøren, servitører, servitørene ses, sås, har settes

a centre

4 Ken

a central station

2 Ken

a (town) centre

2 Maria

a waiter

5 Maria

en

servitør

/særvi tøːr/

å

ses

/ 1seːs/

har

sett (å se)

/ 1set/

has seen

8.1

har

sett (å se)

/ 1set/

has seen

6 Maria

å

sette

/ 2sete/

to put, place, set

3 Anna

å

sette seg

/ 2sete sæi/

to sit down

3 Peter

en

shopping

shopping

10.1

å

si

 / 1 ʃ opi opiŋ /  1 /  siː /  /

setter, satte, har satt setter seg, satte seg, har satt seg shoppingen

to say

3 Maria

en

side

/ 2siːde/

sier, sa, har sagt siden, sider, sidene

a side

6 Maria

siden

 / 2siːdn / 

since

7.2

(years) ago

7.1

here: probably also: certainly his, hers, its, theirs

10.1

his, hers, its, theirs his, hers, its, theirs to sit

8.2

to check

2 Ken

to check in

9.2

̩  

siden  / 2siːdn /  (cf. for - siden) sikkert  / 1sikeʈ /  ̩  

sin

/ 1siːn/  / 2siːne/

å

sine (cf. sin) sitt (cf. sin) sitte

å

sjekke

 / 2 ʃ eke/  eke/ 

å

sjekke inn

 / 2 ʃ eke eke in/ 

sin, sitt, sine

 / 1sit/ / 2site/

sitter, satt, har sittet sjekker, sjekket, har sjekket sjekker inn, sjekket inn, har sjekket inn

to see one another 1 Maria

8.2

8.2 5 Maria

202

sjelden

 / 2 ʃ eldn eldn /  ̩  

sjeldent, sjeldne sjokoladen, sjokolader, sjokoladene sjokoladekaka, sjokoladekaker, sjokoladekakene

seldom

8.1

a chocolate

3 Anna

a chocolate cake

5 Maria

en

sjokolade

 /  ʃ uku uku2lɑːde/ 

ei

sjokoladekake

 /  ʃ uku uku2lɑːdeˌk ɑːke/ 

sju

 / 1 ʃʉː /   / 

seven

10.2

 / 1sk ɑl/ 

will, shall, is going to a cupboard

2 Ken

et

skal (å skulle) skap

3 Anna

et

skilt

 / 1 ʃ ilt/  ilt/ 

a sign, signpost

2 Maria

en

skinke

 / 2 ʃ iŋke/ 

a ham

3 Peter

å

skinne

 / 2 ʃ ine/  ine/ 

to shine

6 Maria

ei

skive

 / 2 ʃ iːve/ 

a slice

3 Peter

et

skjema

 / 2 ʃ eːmɑ / 

a form

3 Ken

et

skjerf 

 / 1 ʃ ærf/  ærf/ 

a scarf

4 Anna

har

 / 2skreːvet/

has written

6 Ken

et

skrevet (å skrive) skrik

a scream

10.1

å

skrive

/ 2skriːve/

to write

3 Ken

å

skrive under

/ 2skriːve 1uner/

to sign

3 Ken

et

skrivebord

/ 2skriːveˌbuːr/

a desk

3 Anna

å

skulle

 / 2sk ʉle/ 

will, shall

2 Ken

would

9.2

 / 1sk ɑːp/ 

/ 2skriːk/

skulle (å skulle)  / 2sk ʉle/ 

skapet, skap, skapene skiltet, skilt, skiltene skinken, skinker, skinkene skinner, skinte, har skint skiva, skiver, skivene skjemaet, skjema, skjemaene skjerfet, skjerf, skjerfene

skriket, skrik, skrikene skriver, skrev, skrevet skriver under, skrev under, har skrevet under skrivebordet, skrivebord, skrivebordene skal, skulle, har skullet

Vocabulary 

203

en

skulptur

 /sk ʉlp1tʉːr/ 

å

skynde seg

 / 2 ʃ yne yne sæi/ 

å

slappe av

 / 2 ʃ lɑpe ɑv/ 

sliten

 / 2 ʃ li liːtn /  ̩  

et

slott

 / 1 ʃ lot/  lot/ 

en

slutt (cf. til slutt)

 / 1 ʃ lʉt/ 

å

smake

 / 2smɑːke/ 

smertestillende  / 2smæʈeˌstilne/  e/  ̩  

smile

/ 2smiːle/

smittsom

/ 2smitˌsom/

en

SMS

/esem1es/

et

smør

/ 1smør/

små

/ 1smoː /  /

en

småkake

 / 2smoːˌk ɑːke/ 

å

snakke

 / 2snɑke/ 

å

snakkes

 / 2snɑkes/ 

snakket (å snakke) snart

å

å

skulpturen, skulpturer, skulpturene skynder seg, skyndet seg, har skyndet seg slapper av, slappet av, har slappet av slitent, slitne slottet, slott, slottene slutten, slutter, sluttene smaker, smakte, har smakt smertestillende, smertestillende smiler, smilte, har smilt smittsomt, smittsomme SMSen, SMSer, SMSene smøret

a sculpture

5 Peter

to hurry (up)

9.2

to relax

4 Ken

tired

6 Anna

a castle, palace

10.1

an end

7.1

to taste

8.1

painkilling

8.2

to smile

8.1

infectious

8.2

an SMS (Short 8.2 Message Service) butter

4 Ken

small

4 Maria

a cookie

10.2

to speak

1 Ken

to talk (to each other)

8.2

 / 2snɑket/ 

spoke

5 Ken

soon

1 Maria

snill

 / 1snɑːʈ /  / 1snil/

kind

5 Maria

snu

 / 1snʉː /   / 

to turn

7.2

småkaken, småkaker, småkakene snakker, snakket, har snakket snakkes, snaktes, har snaktes

snilt, snille snur, snudde, har snudd

204

å

snø

/ 1snøː /  /

en

snø

/ 1snøː /  /

en

sofa

 / 1suːf ɑ / 

ei

sol

/ 1suːl/

som

/ 1som/

sort

 / 1soʈ / 

Spania spansk 

to snow

8.1

snow

8.1

a sofa, couch

7.2

a sun

6 Maria

who, which, that, what a sort, kind

7.1 10.2

 / 1spɑːniɑ / 

Spain

1 Maria

Spanish

1 Anna

exciting

3 Peter

spesiell

 / 1spɑnsk/  / 2spenene/   / 2spenende/  /spesi1el/

special

6 Maria

å

spille

/ 2spile/

to play

3 Maria

å

spise

/ 2spiːse/

to eat

2 Peter

spiste (å spise)

/ 2spiːste/

ate

5 Ken

en

sport

sporten

sports

7.2

et

språk

 / 1spoʈ /  / 1sproːk/

språket, språk, språkene

a language

6 Peter

en

spennende

snør, snødde, har snødd snøen sofaen, sofaer, sofaene sola, soler, solene

sorten, sorter, sortene

spennende, spennende spesielt, spesielle spiller, spilte, har spilt spiser, spiste, har spist

spurte (å spørre) spør (å spørre)

 / 2spuːʈe/ 

asked

5 Maria

/ 1spør/

asks

6 Peter

spørre

/ 2spøre/

to ask

2 Anna

Sri Lanka

 /sri 1lɑŋk ɑ / 

Sri Lanka

7.2

å

stave

 / 2stɑːve/ 

to spell

3 Ken

et

stearinlys

 /steɑ1riːnˌlyːs/ 

a candle

8.1

en

stefar

 / 2steːˌf ɑːr/ 

a stepfather

7.1

å

spør, spurte, har spurt staver, stavet, har stavet stearinlyset, stearinlys, stearinlysene stefaren, stefedre, stefedrene

Vocabulary 

205

en

stemning

/ 2stemniŋ /

å

stenge

/ 2steŋe/

stille

/ 2stile/

stemningen, stemninger, stemningene stenger, stengte, har stengt

1

sto (å stå)

/  stuː /  /

en

stol

/ 1stuːl/

å

stoppe

/ 2stope/

stor

/ 1stuːr/

Stortinget

 / 2stuːˌʈiŋe/ 

stresset

/ 2streset/

en

student

 /stʉ1dent/ 

en

studentby

 /stʉ1dentˌbyː /   / 

å

studere

 /stʉ1deːre/ 

en

studieplan

 / 2stʉːdieˌplɑːn/   / 1stʉːdie/ 

et

studiet (et studium) studium

ei

stue

 / 2stʉːe/ 

en

stund

 / 1stʉn/ 

et

stykke

/ 2styke/

 / 1stʉːdiʉm/ 

stolen, stoler, stolene stopper, stoppet, har stoppet stort, store

stresset, stressete studenten, studenter, studentene studentbyen, studentbyer, studentbyene studerer, studerte, har studert studieplanen, studieplaner, studieplanene

studiet, studier, studiene stua, stuer, stuene stunden, stunder, stundene stykket, stykker, stykkene

an atmosphere, mood

10.2

to close

2 Peter

quiet

3 Anna

stood

5 Anna

a chair

3 Ken

to stop

1 Peter

big

3 Anna

Stortinget, Norwegian National Assembly stressed

10.1

9.1

a student

1 Anna

a student village

2 Ken

to study

1 Anna

a curriculum

6 Anna

the programme, study a course of study

6 Ken 6 Ken

a living room

8.1

a moment, while

8.1

a piece

5 Maria

206

en

størrelse

/ 2størelse/

å

stå

/ 1stoː /  /

å

stå opp

/ 2stoːˌop/

et

sukker

/ 1suker/

sulten

 / 2sʉltn /  ̩  

super

 / 1sʉːper/ 

svare

 / 2svɑːre/ 

svart

 / 1svɑʈ / 

svineribbe

/ 2sviːneˌribe/

syk

/ 1syːk/

en

sykkel

/ 1sykel/

å

sykle

/ 2sykle/

å

synes

/ 2syːnes/

å

søke om

/ 2søːke om/

en

søndag

 / 1sønˌdɑːɡ / 

en

sønn

/ 1søn/

et

søsken

/ 2søsken/

et

søskenbarn

 / 2søskenˌbɑːɳ  / 

å

ei

størrelsen, størrelser, størrelsene står, sto, har stått står opp, sto opp, har stått opp sukkeret sultent, sultne supert, supre svarer, svarte, har svart svart, svarte svineribba, svineribber, svineribbene sykt, syke sykkelen, sykler, syklene sykler, syklet, har syklet synes, syntes, har syntes søker, søkte, har søkt søndagen, søndager, søndagene sønnen, sønner, sønnene søskenet, søsken, søsknene søskenbarnet, søskenbarn, søskenbarna

a size

4 Anna

to stand

2 Anna

to get up

3 Peter

sugar

6 Anna

hungry

2 Peter

super

3 Maria

to answer

4 Maria

black

4 Anna

a breast of pork, ribs

10.2

ill

8.1

a bicycle

5 Maria

to cycle

4 Maria

to think

6 Maria

to apply for

8.2

a Sunday

10.1

a son

7.1

a brother or sister, 3 Maria sibling a cousin

7.1

Vocabulary 

ei

207

søster

/ 2søster/

søt

/ 1søːt/

så så (å se)

søstera, søstre, søstrene søtt, søte

a sister

3 Maria

sweet

6 Peter

/ 1soː /  /

so, then

1 Maria

/ 1soː /  /

saw

5 Peter

what a nice (...)!

3 Maria

to take

1 Peter

to withdraw money a tablet

4 Ken 8.2

thank you

1 Maria

thank you

6 Ken

to thank

2 Peter

a figure, number

3 Ken

a tango

7.2

a tango dance course

6 Maria

a tooth

3 Peter

an aunt

7.1

a blackboard

7.2

a taxi

2 Ken

a taxi driver

2 Ken

1

så fint (…)!

/soː fiːnt/

å

ta

 / 1tɑː /   / 

å

ta ut penger

 /tɑ ʉt 2peŋer/ 

en

tablett

 /tɑ1blet/ 

takk 

 / 1tɑk/ 

T

å

et

en

et

ei

ei

ei

en

en

tar, tok, har tatt

tabletten, tabletter, tablettene

takk skal du ha  / 1tɑk sk ɑl dʉ 1hɑː /   /  takke takker,  / 2tɑke/  takket, har takket tall tallet,  / 1tɑl/  tall, tallene tango tangoen,  / 1tɑŋɡu/  tangoer, tangoene tangokurs tangokurset,  / 1tɑŋɡuˌk ʉː ʃ  /  tangokurs, tangokursene tann tanna,  / 1tɑn/  tenner, tennene tante tanta,  / 2tɑnte/  tanter, tantene tavle tavla,  / 2tɑvle/  tavler, tavlene 1 taxi /  tæksi/ taxien, taxier, taxiene taxisjåfør taxisjåføren,  ʃ oˌføːr/   / 2tæksi ʃ  taxisjåfører, taxisjåførene

208

en

te

/ 1teː /  /

et

teater

 /te1ɑːter/ 

teen

tea

3 Anna

a theatre

10.1

a teacup

4 Maria

a text message (SMS)

8.2

a telephone

6 Ken

a phone number

8.2

a telephone conversation

10.2

to count

10.2

a subject, topic, theme

7.1

to think

3 Anna

to light, kindle

8.1

tennis

7.2

a thermometer

8.2

ten

2 Peter

a time

5 Maria

early

6 Peter

ten-kroner-coin

4 Ken

en

teateret, teatre, teatrene 1 tekopp /  teːˌkop/ tekoppen, tekopper, tekoppene 1 tekstmelding /  tekstˌmeliŋ / tekstmeldingen, tekstmeldinger, tekstmeldingene 1 telefon /tele fuːn/ telefonen, telefoner, telefonene 1 telefonnummer /tele fuːˌnumer/ telefonnummeret, telefonnummer, telefonnumrene telefonsamtale  /tele1fuːnsɑmˌtɑːle/  telefonsamtalen, telefonsamtaler, telefonsamtalene 2 telle /  tele/ teller, telte, har telt tema temaet,  / 1teːmɑ /  tema, temaene 2 tenke /  teŋke/ tenker, tenkte, har tenkt 2 tenne /  tene/ tenner, tente, har tent 1 tennis /  tenis/ tennisen

et

termometer

/tærmu1meːter/

ti

/ 1tiː /  /

tid

/tiː /  / /tiːd/

tidlig

/ 2tiːli/

tikroning

/ 2tiːˌkruːniŋ /

til

/ 1til/

to

1 Ken

til sammen

 /til 1sɑmen/ 

together, in all

4 Anna

til slutt

 /til 1 ʃ lʉt/ 

tilbake

 /til1bɑːke/ 

finally, in the end, 7.1 eventually back 1 Peter

en

en

en

et

en

å

et

å

å

en

en

termometeret, termometer, termometerne tiden, tider, tidene tikroningen, tikroninger, tikroningene

Vocabulary 

209

en

time

/ 2tiːme/

en

ting

/ 1tiŋ /

en

tirsdag

 / 1tiː ʃ ˌɖɑːɡ / 

to

/ 1tuː /  /

tog

 / 1toːɡ / 

tok (å ta)

/ 1tuːk/

et

torg

 / 1torɡ / 

en

torsdag

 / 1toː ʃ ˌɖɑːɡ / 

en

torsk 

 / 1to ʃ k/  k/ 

traff (å treffe)

 / 1trɑf/ 

trapp

 / 1trɑp/ 

travel

 / 1trɑːvel/  / 1treː /  /

et

ei

et

tre

tre

1

å

treffe

/ 2trefe/

et

trehus

 / 2treːˌhʉːs/ 

å

trekke

/ 2treke/

å

trene

/ 2treːne/

å

trenge

/ 2treŋe/

ei

trening

/ 2treːniŋ /

timen, timer, timene tingen, ting, tingene tirsdagen, tirsdager, tirsdagene toget, tog, togene torget, torg, torgene torsdagen, torsdager, torsdagene torsken, torsker, torskene trappa, trapper, trappene treet, trær, trærne

 /treː /  / treffer, traff, har truffet trehuset, trehus, trehusene trekker, trakk, har trukket trener, trente, har trent trenger, trengte, har trengt treninga, treninger, treningene

an hour, appointment, lesson, class a thing

2 Maria

6 Anna

a Tuesday

2 Anna

two

2 Anna

a train

1 Ken

took

5 Anna

a square

5 Anna

a Thursday

2 Peter

a cod

10.2

met

5 Ken

a staircase, stairs

3 Ken

busy

5 Anna

a tree

10.2

three

2 Anna

to meet

3 Peter

a wooden house

5 Maria

to draw, pull

4 Ken

to exercise, train

6 Maria

to need

4 Ken

a training session, 7.1 practice session, exercise

210

et

treningskort

 / 2treːniŋsˌkoʈ / 

trist

/ 1trist/

å

trives

/ 2triːves/

å

tro

/ 1truː /  /

Trondheim tror (å tro) har

treningskortet, treningskort, treningskortene trist, triste trives, trivdes, har trivdes tror, trodde, har trodd

gym membership 7.2 card sad

8.2

to thrive, enjoy oneself 

6 Peter

to believe

5 Maria

/ 2tronˌhæim/

Trondheim

1 Ken

/ 1truːr/

believe

5 Maria

has met

6 Anna

safe, secure

5 Maria

tired

5 Peter

a trip

1 Peter

a tourist

1 Maria

thousand

1 Peter

a TV

7.2

a TV series

7.2

clear, explicit

9.2

thick

4 Anna

typical

8.1

German

1 Peter

a German

6 Peter

Germany

1 Peter

to dry

3 Peter

to dry oneself

3 Peter

truffet (å treffe) / 2trufet/ trygg

 / 1tryɡ / 

trøtt

/ 1trøt/

en

tur

 / 1tʉːr/ 

en

turist

 /tʉ1rist/ 

tusen en

TV

 / 1tʉːsn /  / 2teːve/

en

TV-serie

/ 2teːveˌseːrie/

tydelig

/ 2tyːdeli/

tykk

/ 1tyk/

typisk

/ 1tyːpisk/

tysk

/ 1tysk/

tysker

/ 1tysker/

Tyskland

trygt, trygge trøtt, trøtte turen, turer, turene turisten, turister, turistene

̩  

en

å

tørke

 / 1tysklɑn/  / 2tørke/

å

tørke seg

/ 2tørke sæi/

TVen, TVer, TVene TV-serien, TV-serier, TV-seriene tydelig, tydelige tykt, tykke typisk, typiske tyskeren, tyskere, tyskerne tørker, tørket, har tørket tørker seg, tørket seg, har tørket seg

Vocabulary 

211 21 1

U uhøflig

 / ʉ1høfli/ 

uke

 / 2ʉːke/ 

under

 / 1ʉner/ 

å

undervise

 / 2ʉnerˌviːse/ 

et

universitet

 / ʉnivæ ʃ i1teːt/ 

unnskyld

ei

uhøflig, uhøflige uka, uker, ukene

impolite, rude

9.1

a week

5 Anna

under, below

3 Anna

to teach

6 Peter

a university

6 Anna

 / 1ʉnˌ ʃ yl/  yl/ 

excuse me

1 Maria

USA

 / ʉes1ɑː /   / 

USA

7.2

ut

 / 1ʉːt/ 

out

3 Ken

ute

 / 2ʉːte/ 

out, outside

3 Ken

uten

 / 2ʉːtn / 

without

5 Maria

 / 2ʉːtnˌfor/ 

outside

2 Anna

utsetter, utsatte, har utsatt utsikten, utsikter, utsiktene utstillingen, utstillinger, utstillingene utstyret

to postpone

9.1

a view

10.1

an exhibition

10.1

equipment

3 Ken

vanlig, vanlige

usual, customary

10.2

usually

7.2

underviser, underviste, har undervist universitetet, universiteter, universitetene

̩  

utenfor

̩  

å

utsette

 / 1ʉːtˌsete/ 

en

utsikt

 / 2ʉːtsikt/ 

en

utstilling

 / 1ʉːtˌstiliŋ / 

et

utstyr

 / 2ʉːtˌstyːr/ 

vanlig

 / 2vɑːnli/ 

vanligvis

 / 2vɑːnliˌviːs/ 

vann

 / 1vɑn/ 

vannet

water

3 Maria

vannkoker

 / 1vɑnˌkuːker/ 

a kettle

3 Maria

vanskelig

 / 2vɑnskeli/ 

vannkokeren, vannkokere, vannkokerne vanskelig, vanskelige

difficult

5 Ken

vant til

 / 1vɑnt til/ 

used to

8.1

var (å være)

 / 1vɑːr/ 

was, were

5 Ken

varm

 / 1vɑrm/ 

warm, hot

4 Anna

V

en

varmt, varme

212

å

varme

 / 2vɑrme/ 

en

varmegrad

 / 2vɑrmeˌɡrɑːd/ 

varmere

 / 2vɑrmere/ 

vaske

 / 2vɑske/ 

ved

/ 1veː /  /

ved siden av

 /ve 1siːdn ɑv/ 

å

varmer, varmet, har varmet varmegraden, varmegrader, varmegradene vasker, vasket, har vasket

to warm

8.1

one degree above zero

8.1

warmer

8.1

to wash, clean

7.2

at, by, near, on, on, to 6 Ken beside

3 Anna

an attachment

9.1

a road

2 Ken

a supervisor, guide

9.1

very

5 Ken

welcome

1 Peter

a friend

5 Ken

a (female) friend

7.2

friendly, kind

9.1

left

2 Peter

to wait

2 Anna

neither - nor

10.2

a handbag

2 Anna

3 Peter

̩  

et

vedlegg

 / 2veːdˌleɡ / 

en

vei

/ 1væi/

en

veileder

/ 1væiˌleːder/

veldig

/ 2veldi/ 1

velkommen

/vel komen/

en

venn

/ 1ven/

ei

venninne

/ve2nine/

vennlig

/ 2venli/

venstre

/ 2venstre/

vente

/ 2vente/

verken - eller

/ 1værken/ - / 1eler/

å

ei

en

vedlegget, vedlegg, vedleggene veien, veier, veiene veilederen, veiledere, veilederne

2

vennen, venner, vennene venninna, venninner, venninnene vennlig, vennlige venter, ventet, har ventet

veske

/  veske/

vet (å vite)

/ 1veːt/

vi

/viː /  /

know (present tense) we

Vigelandsparken vikingkonge

 / 2viːɡelɑnsˌpɑrken/ 

the Vigeland Park 10.1

/ 2viːkiŋˌkoŋe/

veska, vesker, veskene

vikingkongen, vikingkonger, vikingkongene

a viking king

1 Maria

5 Peter

Vocabulary 

et

213

vikingskip

 / 2viːkiŋˌ ʃ iːp/ 

vikingskipet, vikingskip, vikingskipene

Vikingskipshuset viktig

 / 2viːkiŋˌ ʃ iːpsˌhʉːse/ 

vil (å ville)

/ 1vil/

å

ville

/ 2vile/

et

vindu

 / 2vindʉ / 

en

vinter

/ 1vinter/

virkelig

/ 2virkeli/

å

vise

/ 2viːse/

å

vise fram

 /vise 1frɑm/ / 2viːse

/ 2vikti/

viktig, viktige

frɑm/  et

viskelær

/ 2viskeˌlæːr/

visste (å vite)

/ 2viste/ 2

å

vite

/  viːte/

en

volleyball

 / 1voliˌbɑl/ 

vond

/ 1vun/

vondt i halsen vær

 / 1vunt i 1hɑlsn /  /væːr/

vær så god!

 /væ ʃ o1ɡuː /   / 

å

være

/ 2væːre/

har

vært (å være)

å

våkne

 / 1væʈ /  / 2voːkne/

vil, ville, har villet vinduet, vinduer, vinduene vinteren, vintre, vintrene virkelig, virkelige viser, viste, har vist viser fram, viste fram, har vist fram viskelæret, viskelær, viskelærene vet, visste, har visst volleyballen, volleyballer, volleyballene vondt, vonde

a Viking ship

10.1

the Viking Ship Museum important

10.1

wants to, will

2 Ken

wants to, will

2 Ken

a window

3 Anna

a winter

8.1

really

8.1

to show

5 Ken

to show

4 Peter

an eraser

6 Peter

knew

6 Peter

to know

3 Peter

a volleyball

6 Maria

painful, sore

8.2

a sore throat

8.2

weather

8.1

you're welcome! please! here you are! to be, exist

1 Maria

1 Ken

has been

6 Ken

to wake up

8.2

5 Peter

̩  

et

været

er, var, har vært våkner, våknet, har våknet

214

Ø

/ 1øst/

øst Østlandet øyeblikk

 / 2østˌlɑne/  / 2øyeˌblik/

å

/o/

åpen

/ 2oːpen/

å

åpne

/ 2oːpne/

et

år

/ 1oːr/

åtte

/ 2ote/

et

øyeblikket, øyeblikk, øyeblikkene

east Eastern Norway a moment

2 Peter 10.1 2 Ken

to (infinitive marker) open

1 Maria 5 Maria

to open

10.2

a year

1 Ken

eight

2 Ken

Å åpent, åpne åpner, åpnet, har åpnet året, år, årene

Vocabulary 

215

A en

et

adresse

 / ɑ1drese/ 

Akershus

adressa, adresser, adressene

an adress

2 Ken

 / 2ɑːke ʃ ˌhʉːs/ 

Akershus

10.1

akkurat

 / ɑk ʉ1rɑt/ 

exactly, precisely 8.2

album

 / 2ɑlbʉm/ 

aldri

an album

7.1

 / 2ɑldri/ 

never

3 Anna

alene

 / ɑ1leːne/ 

alone

8.2

alle

 / 2ɑle/ 

all

6 Ken

allerede

 / ɑle2reːde/ 

already

4 Maria

alt (all)

 / 1ɑlt/ 

all, everything

3 Ken

alt mulig

 / 1ɑlt 2mʉːli/ 

everything

10.2

alvorlig

 / ɑl1voːɭ i/  i/ 

serious

8.2

amerikansk 

 / ɑmri1k ɑnsk/ 

American

7.2

anbefale

 / 2ɑnbeˌf ɑːle/ 

to recommend

10.1

andre

 / 2ɑndre/ 

second, other

3 Anna

annen

 / 2ɑːˌɑn/ 

other

4 Peter

 / 2ɑːˌɑnt/ 

other

10.2

et

annet (cf. annen) ansikt

face

5 Maria

en

antropologi

 / ɑntrupulu1ɡiː /   / 

an anthropology

1 Anna

en

appelsin

 / ɑpel1siːn/ 

an orange

8.1

en

arkitektstudent  / ɑrki1tektstʉˌdent/ 

architecture student

6 Anna

en

arkitektur

an architecture

1 Anna

å

 / 2ɑnˌsikt/ 

 / ɑrkitek 1tʉːr/ 

albumet, albumer, albumene

alvorlig, alvorlige amerikansk, amerikanske anbefaler, anbefalte, har anbefalt anna (f), annet (n), andre (pl)

ansiktet, ansikter, ansiktene antropologien appelsinen, appelsiner, appelsinene arkitektstudenten, arkitektstudenter, arkitektstudentene arkitekturen, arkitekturer, arkitekturene